Lovforslag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et lovforslag er et forslag om en ny lov eller en lovendring.

Norge[rediger | rediger kilde]

Initiativ[rediger | rediger kilde]

I Norge starter lovarbeidet som oftest med initiativ fra sittende regjering. Enten på egen hånd, eller med basis i et Stortingsvedtak.

Lovforslag kan også komme fra det enkelte medlem av odelstinget, såkalte representantforslag. Disse kalles ofte dokument 8 forslag.

NOU[rediger | rediger kilde]

Større lovarbeider blir først satt ut til en fagkomitee som lager utrednings som publiseres NOU-serien (Norges offentlige utredninger). I denne utredningen blir det redegjort for mandatet, rettstilstanden i dag, rettstilstanden i andre land, og så blir det gjort en vurdering av nye regler og hvordan de kan virke. Til sist vil en lovforarbeids-NOU inneholde et lovforslag.

Dersom det mindre omfattende lover eller revisjoner kan det oppnevnes en utreder som eventuelt knytter til seg medhjelpere, oppnevnes en interdepartemental arbeidsgruppe eller utredningen kan utarbeides internt i det aktuelle departementet.

Høring[rediger | rediger kilde]

NOU-en vil bli overlevert regjeringen (ved fagstatsråden). Deretter går forslaget ut på høring til departementer, offentlige instanser, organisasjoner og andre som ønsker å kommentere forslaget.

Proposisjon[rediger | rediger kilde]

Når uttalelsene fra høringsrunden foreligger, utarbeider departementet et utkast til en proposisjon til Stortinget. Utkastet til proposisjon skal legges fram for Finansdepartementet og berørte departementer før det sendes til Lovavdelingen i Justisdepartementet for lovteknisk gjennomgang (skattelovforslag sendes ikke til Lovavdelingen). Deretter går proposisjonen til godkjenning hos Kongen i statsråd.

Stortingsbehandling[rediger | rediger kilde]

Proposisjonen behandles deretter i Stortinget. Først av fagkomiteen, deretter i Odelstinget og så i Lagtinget. Deretter sendes Kongen til sanksjon.

Sverige[rediger | rediger kilde]

Den svenske prosessen er inndelt i ulike moment. Innføringen av nye lover kan innebære færre steg ved mindre lovendringer, men for mer omfattende lovendringer følges nesten alltid samme ordning. I og med Sveriges medlemskap i EU finnes idag to måter hvorpå nye lover kan introduseres i Sverige. Nedenfor beskrives den svenske prosessen i de tilfeller der EU ikke er involvert.

Utredning tilsettes[rediger | rediger kilde]

Det første steget er at regjeringen — eller i mer sjeldne tilfeller, Riksdagen — tar initiativ til å tilsette en statlig utredning. Utredningen legger frem et forslag til forandring i form av en rapport som går igjennom spørsmålene grundig. Rapporten publiseres i den serie utredninger som kalles Statens offentliga utredningar (SOU). Regjeringen kan også velge å utrede et spørsmål internt innen regeringskansliet. Slike utredninger publiseres i Departementsserien (Ds).

Ved utredningens slutt sendes utredningens forslag på høring (remiss) til et antall høringsinstanser, organisasjoner og i visse tilfeller individuelle eksperter som anses å ha vesentlige ting å si om forslaget. Høringsinstansene svarer, om de vil, til departementet med sine synspunkter. Når høringssvarene har kommet inn til ansvarlig departement sammenstilles de av departementets tjenestemenn.

Proposisjon[rediger | rediger kilde]

Deretter skriver departementet et utkast til en proposisjon. Denne inneholder såvel lovforslag som en bakgrunnsvurdering av spørsmålene — et forarbeide. Teksten sendes også på såkalt delning til andre berørte departementer innen Regeringskansliet slik at de kan komme med sine synspunkter.

Utkastet til lovtekst, lagrådsremissen, sendes vanligvis til Lagrådet for uttalelse. Lagrådet har til oppgave å se over i tilfelle proposisjonen strider mot konstitusjonen. Lagrådet har imidlertid ingen vetorett. Regjeringen kan altså legge frem forslaget for riksdagen selv om det strider mot Lagrådets anbefaling. Denne prosedyren har blitt kritisert som svak i forhold til lovprosessen i mange andre demokratiske land.

Etter lagrådets granskning tas en endelig versjon av proposisjonsteksten frem av det ansvarlige departementet.

Riksdagen behandler proposisjonen[rediger | rediger kilde]

Når regjeringen har vedtatt en proposisjon sendes den til Riksdagen. Den riksdagskomiteen som har ansvar for proposisjonens område behandler proposisjonen og skriver en betenkning. Det er en skrivelse til den øvrige Riksdagen med forslag til riksdagsbeslutning, det vil si om og hvordan det skal stiftes nye lover. Riksdagsmedlemmene kan også komme med motforslag eller forslag til endringer som svar på proposisjonen.

Loven kunngjøres og innføres[rediger | rediger kilde]

I tilfelle Riksdagen stiller seg bak regjeringens proposisjon og beslutter en ny lov, får regjeringen i oppdrag å kunngjøre den nye loven. Dette gjør regjeringen via Svensk författningssamling, det såkalte SFS-systemet.