Louis de Funès

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Louis de Funès
FødtLouis Germain David de Funès de Galarza
31. juli 1914
Frankrikes flagg Courbevoie, Frankrike
Død21. januar 1983 (68 år)
Frankrikes flagg Nantes, Frankrike
BeskjeftigelseKomiker, filmskuespiller, filmregissør, filmprodusent, dubber, manusforfatter, teaterskuespiller, pianist, fjernsynsskuespiller, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedLycée Condorcet
Cours Simon
EktefelleJeanne de Funès (1943–)[1]
BarnOlivier de Funès
NasjonalitetFrankrike
GravlagtLe Cellier
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1973)[2]
César-prisen
Aktive år19461982
Nettstedhttp://www.louisdefunes.com/
IMDbIMDb
Signatur
Louis de Funèsʼ signatur

Louis de Funès, egentlig Carlos Luis de Funès de Galarza (født 31. juli 1914 i Courbevoie i Frankrike, død 27. januar 1983 i Nantes Frankrike av hjerteinfarkt) var en fransk skuespiller og komiker. Han er for et norsk kinopublikum kjent fra serien av filmer om de lattervekkende gendarmene på den franske rivieraen.

Han startet sin karriere som underholder på nattklubber i Paris og på radio. de Funès medvirket i mer enn 100 filmer.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Louis de Funèss foreldre var innvandrere fra Spania.[trenger referanse] Han viste tidlig talent for både musikk og teater og lærte seg tidlig å spille piano.[trenger referanse]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Etter å i flere år ha hanglet med forskjellige strøjobber begynte han tidlig på 1940-tallet å prøve seg som jazzpianist på nattklubber i Paris og på radio. I disse kretser ble han snart svært populær for sin evne til å få publikum til å le ved sine grimaser og ved parodier av datidens kjendiser samtidig som han spilte.[trenger referanse] I 1945 debuterte han som statist i en kortfilm og han begynte derefter å søke flere filmroller.[trenger referanse] I den tidlige etterkrigstidens Frankrike var etterspørselen etter underholdning svært stor og filmindustrien ekspanderte raskt.[trenger referanse] Dette gjorde det mulig for de Funès å bygge opp en skuespillerkarriere, og med tiden fikk han stadig større roller.[trenger referanse]

I 1956 slo han gjennom som skuespiller med en birolle i filmen La traversée de Paris. I 1964 og 1965 fikk han sitt store folkelige gjennombrudd da han i disse to år spilte hovedrollen i de tre filmene Le gendarme de Saint-Tropez, første film om Fantomas, og Le corniaud.[trenger referanse] Disse tre ble publikumssuksesser i Frankrike og gjorde Louis de Funès til et etablert navn.[trenger referanse]

I 1966 spilte han en av hovedrollene i filmen La Grande Vadrouille, som regnes som den mest framgangsrike franske film noensinne så langt og som frem til 1997 innehadde rekorden for antall kinobesøkere i Frankrike.[trenger referanse]

På 1960- og 1970-tallet skulle Louis de Funès bli en berømt og folkekjær komiker og skuespiller både i og utenfor Frankrike.[trenger referanse] Han utviklet en svært personlig stil med en kombinasjon av mimikk, et utsvevende kroppsspråk og et oppjaget og eksplosivt temperament.[trenger referanse] Hans paraderoller ble lettantennelige og koleriske skikkelser som styrer og steller med alt og alle i sine omgivelser, men som plutselig havner i en kinkig situasjon som de har store problemer med å håndtere. Han var også svært aktiv innen teater der han blant annet fikk hyldest for sin tolkning av Harpagon i Molières L'Avare ou l'École du mensonge, som også ble filmatisert i 1980.[trenger referanse]

De Funès presset seg selv hardt i sitt arbeide og medvirket ikke sjelden i parallelle film- og teaterprosjekter, noe som førte til at han fikk problemer med hjertet.[trenger referanse] Selv om han sent på 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet ble rammet av flere hjertinfarkt fortsatte han å arbeide og forbli aktiv inn i det siste.[trenger referanse]

Han døde av et massivt hjerteinfarkt i sitt hjem utenfor Nantes den 27. januar 1983, 68 år gammel.

Totalt medvirket han i cirka 140 filmer og over 80 teateroppsetninger, mest innen farse og komedie.[trenger referanse]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Paris Match, www.parismatch.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.slate.fr, besøkt 11. februar 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]