Louis Zachariasen
| Louis Zachariasen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. jan. 1890 Kirkja | ||
| Død | 30. aug. 1960 (70 år) Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, lærer, tjenestemann, politiker, ingeniør, låtskriver | ||
| Far | Símun Mikkjal Zachariasen | ||
| Søsken | Símun Petur Zachariasen | ||
| Parti | Sjálvstýri | ||
| Nasjonalitet | Færøyene | ||
| Færøyenes visestatsminister | |||
| 12. mai 1948–15. desember 1950 | |||
| Regjering | Samuelsen | ||
| Etterfølger | Thorstein Petersen | ||
| Lagtingsmedlem | |||
| 6. november 1946–8. november 1950 | |||
| Valgkrets | Suðurstreymoy | ||
| 30. januar 1940–24. august 1943 | |||
| Valgkrets | Suðurstreymoy | ||
Louis Christian Oliver Zachariasen (født 21. januar 1890 på Kirkja, død 30. august 1960 i Tórshavn) var en færøysk televerksdirektør og politiker (Sj.). Han fremstod som Sjálvstýrisflokkurins leder i de forfatningsmessig omskiftelige 1940-årene, og ble Færøyenes første visestatsminister under hjemmestyreloven av 1948.
Familie og yrkesliv[rediger | rediger kilde]
Han vokste opp på Kirkja på Fugloy som sønn av lærer Símun Mikkjal Zachariasen og hustru Malena Frederikka Simonsen. Blant hans søsken var lærer, redaktør og sparebankdirektør Símun Petur Zachariasen. Faren var en ildsjel i utviklingen av det færøyske skriftspråket, og diktet fedrelandssanger og salmer.[1] Louis Zachariasen giftet seg i 1929 med Kristina (Nina) Hentze fra Sandur.[2] Deres datterdatter er jurist, økonom og minister Kristina Háfoss.[3]
Han gikk lærerseminaret i Tórshavn fra 1908 til 1911 samt Askov højskole. Deretter underviste han i folkeskolen i Kirkjubøur og på Velbastaður.[2][4] I likhet med Jákup Dahl og Símun Pauli úr Konoy kom han i konflikt med det danske embedsmannsstyret, fordi han insisterte på å bruke færøysk som undervisningsspråk.[5]
Zachariasen reiste til Danmark og tok matematisk studentereksamen i 1918, og utdannet seg til elektronikkingeniør (cand.polyt.) ved Polyteknisk Læreanstalt i København. Mens han studerte, var han formann i den færøyske studenterforeningen i København fra 1920 til 1922. Etter studiene vendte Zachariasen tilbake til Færøyene, hvor han ble ingeniør i Telefonverk Føroya Løgtings og bosatte seg i Tórshavn. Han var direktør i televerket fra 1936 til han avgikk med pensjon i 1952.[2][4][6]
Politisk og organisatorisk arbeid[rediger | rediger kilde]
Ved siden av sitt virke i televerket var Zachariasen innvalgt på Lagtinget fra Suðurstreymoy fra 1940 til 1943 og fra 1946 til 1950. I den siste perioden var brødrene Zachariasen de eneste lagtingsmennene fra Sjálvstýrisflokkurin.[6] Louis Zachariasen fremstod som Sjálvstýrisflokkurins leder i denne perioden, selv om Símun Petur Zachriasen hadde vært lagtingsmann siden 1928.[4][7][8] Louis Zachriasen var også redaktør i partiorganet Tingakrossur fra 1943 til avisen gikk inn i 1954.[9]
Zachariasen ledet Lagtingets delegasjon til København som forhandlet frem en nyordning av Færøyenes valutaforhold.[2] Han var også sentral i forfatningsstriden. I 1946 gikk færøyingene til folkeavstemning om løsrivelse fra Danmark. Etter at hjemmestyreloven trådte i kraft i 1948, ble Zachariasen visestatsminister i Andrass Samuelsens regjering, som satt fra 1948 til 1950.[4]
Han var også tilsynsfører for arbeids- og fabrikktilsynet på Færøyene fra 1936 til 1950 og formann i Collegium Academicum Færoense fra 1933 til 1942.[4]
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Både mens han levde og etter hans død har Zachariasens dikt, noveller og et skuespill om Páll fangi blitt utgitt. Romanen Abbastova utkom først som føljetong i julemagasinet Følv fra 1955 til 1959, men ble utgitt samlet i bokform i 1978.[10] Zachariasens oversettelse av første del av Faust ble trykt i tidsskriftet Varðin.[2] Han utgav også omfangsrike redegjørelser for Færøyenes historie fra 1500- til 1700-tallet.[11][12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Zachariasen, Símun Petur (red.) (1972). Ein yrkjari á útoyggj: Simon Michael Zachariasen 1853–1931 (færøysk). Klaksvík. OCLC 464543733.
- ^ a b c d e «Zachariasen, Louis». Kraks Blå Bog 1957. 6664 nulevende danske mænd og kvinders levnedsløb (dansk). København: Kraks Forlag. ISBN 978-87-92211-41-5.
- ^ «Um Kristinu» (færøysk). Kristina Háfoss' nettsted. Arkivert fra originalen 7. mars 2016.
- ^ a b c d e Mortensen, Arnbjørn (1962). «Louis Zachriasen». Fróðskaparrit (færøysk). 11: 100–101. ISSN 0367-1704.
- ^ Debes, Hans Jacob (2001). Færingernes land. Historien om den færøske nutids oprindelse (dansk). København: Multivers. s. 34–37. ISBN 87-7917-039-0.
- ^ a b Dahl, Árni (2002). «Ævisøgur». Løgtingið 150 – Hátíðarrit (PDF) (færøysk). 2. Tórshavn: Løgtingið. s. 362. ISBN 978-99918-966-5-6. Arkivert (PDF) fra originalen 17. juli 2012.
- ^ West, Hallbera og Heinesen, Maria Amalia (2004). Kilder til Færøernes og Grønlands historie (dansk). Tórshavn: Føroya Fróðskaparfelag. s. 27. ISBN 978-99918-41-87-8.
- ^ Skála, Annfinnur í (1992). Stjørnarskipanarmálið 1946. Keldur til Føroya søga (færøysk). Tórshavn: Føroya Skúlabókagrunnur. s. 35–36 og 108–109. OCLC 29356864.
- ^ Thomsen, Niels og Søllinge, Jette D. (1991). De danske aviser 1634–1991 (dansk). 3. Odense Universitetsforlag. ISBN 87-7492-712-4.
- ^ Dahl, Árni. «Louis Zachariasen» (færøysk). snar.fo. Besøkt 24. oktober 2010.[død lenke]
- ^ Zachariasen, Louis (1959–1961). Føroyar sum rættarsamfelag 1535–1655 (3 bind, med dansk sammendrag). Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum (færøysk). 4. Tórshavn: Føroya Fróðskaparfelag. OCLC 488425865.
- ^ Zachariasen, Louis (1952). Úr Føroya søgu um ár 1700 (færøysk). Tórshavn: Felagið Varðin. OCLC 28319274.