Louis Vierne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Louis Vierne (født 8. oktober 1870 i Poitiers i Frankrike, død 2. juni 1937 i Paris) var en fransk organist og komponist.

Louis Vierne begynte sin musikalske karriere under César Franck og Charles-Marie Widor ved musikkonservatoriet i Paris, der han vant en førstepris for orgelspill. I 1892 ble Vierne Widors assistent ved kirken Saint Sulpice; i 1900 ble han utnevnt til organist ved Paris' katedral Notre Dame, en stilling han hadde inntil sin død – han døde faktisk av et slag han fikk mens han satt på orgelkrakken.

Vierne var også en fremragende utøvende kunstner og pedagog. Han reiste på mange turnéer rundt om i Europa og opptrådte i 1927 også USA. Han underviste ved kirkens Schola Cantorum fram 1912, og ledsaget også musikere som Marcel Dupré og Nadia Boulanger ved Pariserkonservatoriet.

Viernes komposisjoner er teknisk krevende, og vanskelighetsgraden bare tiltar i hans senere symfoniske verk. Hans registreringer utforsker hele det uttrykk som er tilgjengelig på de store symfoniske Cavaillé-Coll-orgeler. Hans seks orgelsymfonier representerer den franske symfoniske stils høydepunkt.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Seks orgelsymfonier
  • Piéces de Fantasie
  • 24 Pièces en style libre
  • Forskjellige frittstående verker:
    • Allegretto
    • Tantum ergo
    • Ave Maria
    • Prélude funèbre
    • Communion
    • Ave verum
    • Triumfmarsj
    • Messe Basse
    • Triptyque for orgel
    • Messe basse pour les défunts
    • Meditasjon for orgel
    • Preludium for orgel
    • Tre improvisasjoner
    • Messe Solennelle
    • Verset fugue over "In exitu Israel"