Louis Jean Baptiste d'Aurelle de Paladines

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
General d'Aurelle de Paladines

Louis Jean-Baptiste d'Aurelle de Paladines (født 9. januar 1804 i Le Malzieu-Ville, Lozère, død 17. desember 1877 i Versailles) var en fransk general.

Han ble utdannet ved St. Cyr, og gikk inn i den franske hæren som sekondløytnant i 1824. Han utmerket seg under tjeneste i Algerie i årene mellom 1841 og 1848, og ble til slutt utnevnt til oberstløytnant og tildelt ordenen offiser av Æreslegionen. Han deltok også i felttoget i Italia i 1848 og 1849, og ble utnevnt til oberst.

Han tjenstgjorde som brigadegeneral under Krimkrigen i årene 1854-56 og ble utnevnt til divisjonsgeneral, tilsvarende generalmajor, og tildelt ordenen Kommandør av Æreslegionen. Under felttoget i Lombardia under Den andre italienske frigjøringskrig i 1859, hadde han kommandoen i Marseille, og sørget for utplasseringen av soldater og utstyr under krigen, og ble for sin innsats tildelt ordenen Storoffiser av Æreslegionen.

I 1869 ble han plassert blant reserven, men ble igjen utkalt til tjeneste allerede året etter da Den fransk-prøyssiske krig. Etter at de tyske styrkene hadde inntatt Orléans, ble han av Den nasjonale forsvarsregjeringen i november 1870 utnevnt til å lede den nydannede Loire-hæren. Han hadde innledningsvis framgang, og vant slaget om Coulmiers som tvang tyskerne til å evakuere Orléans, men etter den franske kapitulasjonen med Metz, kunne tyskerne sende nye styrker mot ham, og etter nederlaget ved Beaune la Rolande og følgende nederlag i Det andre slaget om Orléans 3.-4. desember som medførte tysk gjenerobring av byen, medførte at d'Aurelle trakk seg tilbake til Sologne og ble avsatt. Etter at den franske kapitulasjonen i januar 1870, ble d'Aurelle utnevnt til sjef for den franske nasjonalgarden, noe som var lite populært blant dens medlemmer.

Etter våpenhvileavtalen ble han valgt til den franske nasjonalforsamlingen og han ble utnevnt til å være en av de femten offiserene som skulle bistå under fredsforhandlingene. Han ble tildelt Storkorset av Æreslegionen, og tildelt en kommando i Bordeaux, men trakk seg tilbake i 1872. Han ble i 1875 utnevnt til senator på livstid, men døde to år senere.

Han ga ut boken La Première Armée de la Loire i 1872.

Kilde[rediger | rediger kilde]