Lossi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lossi er en juletradisjon fra Dalane og Strand kommune på Sørvestlandet som minner om luciafeiring, julebukk og til dels halloween. Lossi blir som regel feiret 12. desember, natt til den 13., som ble regnet som den lengste natta i året. På Jørpeland kalles det Lussi.

Fra gammelt av har folk i Dalane og Strand kledd seg ut for å «skremma Lossi», ei slags vette. Dette ble gjort ved å kle seg ut, som troll eller hekser, med sot i fjeset eller hvite sekker, og gå fra gård til gård for å skremme folk eller be om gaver. I eldre tid var voksne folk med på å gå Lossi, men på 1900-tallet ble skikken stort sett tatt over av barn. En kunne også bruke hester til å skremme med. Lossiskikken skulle skremme vekk det vonde, og gavene var ment som et lykkebringende offer.

I senere år er lossi-barna ofte kledd ut som nisser, men andre former for utkledning brukes også.


[1]Å gå lossi vil i dag si å kle seg ut og dra fra dør til dør, synge julesanger og få godteri som belønning. Det er barn som drar rundt, og det skjer om kvelden den 12. desember, etter gammel tidsregning den lengste natten i året.

Lossi-tradisjonen er svært gammel. Den er kjent fra flere steder på Vestlandet, men har holdt seg lengst i Dalane og Ryfylke. Lossi er en kvinneskikkelse som er ute og rir Losinatten. Hun kunne ødelegge hus og buskap, mat og øl, hvis hun ble sint. En skulle holde seg inne med Lossi. Tradisjonen med å gå fra hus til hus og tigge gaver henger sammen med troen på at de onde maktene, i dette tilfelle Lossi, kunne blidgjøres ved at en ga fra seg ting.

De fleste kler seg nå ut som nisser, men tidligere var det mest vanlig å kle seg ut som skremmende vesener. Fram mot 1940-åra var det også vanlig i Egersund å tegne ”lossi” på husveggene i form av en kvinnefigur eller som ei sol, en rund ring med stråler ut fra ringen og med en loddrett strek i midten. Dette er både ei sol og et symbol for kvinnekjønnet, noe som peker tilbake på eldgammel dyrking av sol, forplantning og nytt liv.1)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Dalane Folkemuseum». Dalane Folkemuseum. Besøkt 12. desember 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]