Lorentz Reichwein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lorentz Reichwein (født 1680, død 22. april 1735 i København) var en norsk offiser og stiftamtmann.

Han var sønn av Georg Reichwein (1630) og sønnesønn av Georg Reichwein (1593)

Han ble i 1697 fenrik (fra 1701 kalt sekondløytnant) og i 1701 dro han i utenlandstjeneste for et dansk infanteriregiment i Italia. I 1702 ble han premierløytnant og 1703 kaptein.

Høsten 1709 vendte han tilbake til Danmark og ble utnevnt til major, oberstløytnant i 1711 og i 1716 oberst og sjef for det danske regimentet som siden har båret hans navn. I 1717 til 1719 deltok han med sitt regiment i Den store nordiske krig i kampene i Norge.

I 1720 gikk han ut av militær tjeneste og ble dansk utsending ved hoffet i Wien i Østerrike hvor han tjenestegjorde i perioden januar 1721 til august 1722 da han selv søkte avskjed.

I 1725 ble han utnevnt til amtmann i Rendsburg, og i 1730 ble han utnevnt til generalmajor og 1731 til såkalt stiftsbefalingsmann over Akershus stift og amtmann over Akershus amt. I Christiania eide han blant annet det området som senere ble til Grünings løkke.

I 1732 ble han ridder av Dannebrogordenen og fulgte kong Christian VI på dennes reise i Norge i 1733 til Trondheim, men måtte avbryte denne reisen og dra til København i februar 1734 da han hadde helseproblemer. Han døde i København, ugift og barnløs. Han må ha levd høyt, for da hans bo ble gjort opp i 1737, viste det et underskudd 1 375 riksdaler.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Personalhist. Tidsskr. 3. R. I, 225.