Longyan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hakka-bosetning i fylket Yongding i Longyan.
Longyan i Fujian

Longyan (kinesisk: 龙岩, pinyin: Lóngyán, er en by på prefekturnivå i sørvestre del av provinsen Fujian i Folkerepublikken Kina. Den ligger ved det øvre løp av elven Jiulong.

Det samlede areal er på 19.028,3 km², og innbyggertallet 2.760.000 (2007).

Longyan grenser til Sanming i nord, Quanzhou i øst, Zhangzhou i sørøst, og til provinsene Jiangxi og Guangdong i vest respektive sør.

Longyan er et strategisk senter for godsdistribusjon til Xiamen, Quanzhou og Zhangzhou, og en innfallsport for handelen med provinsene Guangdong og Jiangxi.

Longyan er rik på naturressurser, med viktige mineralforekomster og store skoger.

Administrative enheter[rediger | rediger kilde]

Longyan administrerer ett distrikt (Kina), et byfylke og fem fylker.

Kommunikasjoner[rediger | rediger kilde]

Kinas riksvei 319 fører gjennom byprefekturet. Riksveien begynner i Xiamen løper nordvestover gjennom provinsene Fujian, Jiangxi, Hunan, og Chongqing, til den ender opp i Chengdu, hovedstaden i provinsen Sichuan.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 736 etablerte Tang-dynastiet prefekturet Tingzhou i det vestlige Fujian (eller «Minxi» (闽西), og det administrerte fylkene Changting, Huanglian og Xinluo. Seks år etter fikk Xinluonavnet Longyan etter en spektakulær grotte i området.

På grunn av de årelange evindelige stridigheter nord på den sentrakinesiske slette mellom kinere og inntrengere fra nord, dro mange hankinesere særover. En hovedkruppe av dem dro til Longyan. Dette var hakkaene. Byen Changting omtales ofte som hakkaenes hjem, og elven Tingjiang som hakkafolkets «moderelv».

Minxi var et strategisk baseområde under den kinesiske borgerkrig.