Longboard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
40-tommers lonboard

Longboard er et type rullebrett. Det er som navnet tilsier ofte lengre enn den vanlige typen, men kan også være kortere. Det som skiller dem er at longboardet har større, mykere hjul som ruller bedre. Det har flere bruksmuligheter, hvor de vanligste er transport, «cruising», utfor, slalåm og «sliding».

Historie[rediger | rediger kilde]

Longbardet ble populært på starten av 90 tallet.

Oppbygging[rediger | rediger kilde]

  • Plata (engelsk: deck) er selve plattformen man står på. Den er som oftest laget av laminert tre, gjerne bjerk eller lønn, men også karbonfiber. Størrelse og form kan variere veldig. Utforbrett har ofte en senket plattform, såkalt «drop deck» for å senke tyngdepunktet, og noen brett har en bøy bak på brettet («kicktail»). Dette er bare eksempler på formvariasjoner. Brettet har ofte en buet form på tvers for at beina skal stå bedre fast.
  • Truckene er hjulopphenget. Det finnes mange typer, størrelser og design på disse.
  • Hjulene varierer også mye i størrelse og hardhet. Man må velge hjul ut i fra hvordan du skal bruke brettet. Vanlige størrelser er 65mm – 97mm, og hardhet 75A – 95A. Vanligvis er longboardets hjul relativt myke, som gjør at de ruller bedre over ujevnheter enn vanlige rullebrett. Større hjul øker topphastigheten, mens mindre hjul akselererer raskere. Større hjul vil også kunne kjøre bedre på røffe underlag.
  • Kulelagrene er viktig for brettets rulleevne. Vanligvis måles disse etter ABEC-skalaen. ABEC 3 – ABEC 9 er vanlig på longboard. Finnes både i stål og keramikk. Stål er vanligst og billigst, men tyngre.
  • Griptape er ikke nødvendig, men veldig vanlig. Dette er en matte med kornet overflate som klister seg til skoene.
  • Riser pads er plater som plasseres mellom trucker og plate. Det minsker sjanse for «wheel bite», hvor et hjul går oppi plata i en sving og bråstopper. Riser pads kan også være støtabsorberende.

Brett og kjørestiler[rediger | rediger kilde]

Transport

Brett designet for transport er de mest vanlige typene longboard. Disse brettene er som oftest 100-130 cm lange og har ikke en kortere nese. Brettene er fleksible for å skape en mer behagelig kjøretur og er ofte formet for å minne om surfebrett. Truckene er festet relativt løst for å tillate skarpe svinger. Det er praktisk å ha en kicktail på et longboard designet for transport, slik at man kan løfte brettet når man kjører av fortauskanter.

Slalåm

Slalåmlongboards er designet for å kjøre sikk-sakk mellom hindringer så fort som mulig. Disse brettene er vanligvis 63-89 cm lange, og ofte lagd av høy-tech materialer som karbonfiber. De kortere brettene er vanligvis til hindringer plassert tett sammen, mens de lengre brettene blir brukt i brattere, raskere "baner" og til storslalåm. Mange slalomlongboardere har flere forskjellige brett som er beregnet på ulike typer "baner". Truckene er festet helt i endene av brettet, som ofte er veldig smale. Slalåmlongboards er nesten bare brukt til konkurrerende longboarding.

Utfor

Speedbrett er som oftest brukt til å kjøre ned fjellveier så fort som mulig. Disse brettene er vanligvis 95-110 cm lange og veldig stive. Truckene er festet til endene av brettet for maksimere lengden på "hjulbasen". En lenger distanse mellom front -og bakhjulene, kjent som hjulbasen (engelsk: wheelbase), vil øke stabiliteten, mens en kortere hjulbase vil øke brettets svingpotensial. For å senke tyngdepunktet, har speedlongboard noen ganger en plattform som er bøyd nedover. Speedlongboradere bruker noen ganger strømlinjeformede hjelmer for å minske luftmotstand samt lærdresser for beskyttelse.

Cruisere

Cruising er en avslappet stil, vanligvis med lav hastighet og involverer tricks hentet fra klassisk surfing (som hanging ten, cross-stepping, og drop-knee-turns). Cruiselongboards er typisk mye lenger enn the vanlige longboardet, og måler vanligvis fra 150 til 200 cm eller mer, og ligner ofte veldig på surfebrett.

Triksebrett

Triksebrett likner skateboard i form og konstruksjon, men er lenger og vanligvis bredere. Triksebrettene er sjelden lenger enn 110 cm. Triks som kan utføres på disse brettene er de samme som på skateborad, men tyngden og størrelsen krever større dyktighet og styrke hos skateren.

Bremsing[rediger | rediger kilde]

Fotbrems

Når skateren skal bremse med foten drar man den lett langs bakken, mens man balanserer på brettet med den andre foten. Denne teknikken kan bli brukt for å redusere fart eller stoppe helt opp.

Carving

Carving er en effektiv måte å kontrollere farten mens man kjører i nedoverbakker. I stedet for å stoppe helt, kjører man i sikk-sakk som i en kontinuerlig "S" ved å lene seg vekselvis til høyre og venstre. Ved å kjøre slik kan farten kontrolleres og holdes ved en bestemt hastighet.

Luftbrems

Utføres ved å reise seg opp på brettet og strekke seg så mye som mulig mens man rekker ut armene for å skape så mye luftmotstand som mulig. Dette er i hovedsak brukt på speedbrett for å redusere farten, men er ikke en effekftiv måte å stoppe på. Dette fungere bare ved svært høy hastighet.

Slides

I store hastigheter og i situasjoner hvor det er behov for å stoppe fortere enn det luftbremsing og carving tillater, blir slides mye brukt. Det utføres ved at en eller to hender legges i bakken for å få minst mulig vekt på decket slik at det kan skyves ut i en kontrollert sladd. Utøverne bruker spesielle hansker med harde plastikkplater festet i håndflaten og på fingrene for å unngå skrubbsår og for å minske friksjonen. Denne teknikken blir stort sett bare brukt av DH skatere. Tricksliding er også utbredt, men gjøres ikke for å bremse og det blir som regel brukt spesielle decks og hjul i duro 85A og oppover.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]