Long Range Desert Group

Jeep, bevæpnet med Vickers K-maskingevær, på vei til Barce under Operasjon Caravan, september 1942.

Patrulje «R» med radiobil, radioantennen til høyre. Soldaten bak bemanner en Boys antitankrifle.

Long Range Desert Group (LRDG) var en militær enhet i den britiske hæren som drev med rekognosering, etterretning for de allierte styrkene under den andre verdenskrig. Opprinnelig ble denne enheten kalt Long Range Patrol (LRP), og den ble opprettet i Egypt i juni 1940 av major Ralph A. Bagnold, og handlet under ledelse av general Archibald Wavell. Bagnold ble også assistert av kaptein Patrick Clayton og kaptein William Shaw.

I begynnelsen bestod denne enheten av noen få soldater hovedsakelig fra New Zealand, men de fikk snart selskap av rhodesiske og britiske frivillige, ble hvorpå nye lignende enheter ble dannet og navnet ble endret til langt bedre kjente Long Range Desert Group (LRDG). LRDG hadde aldri mer enn 350 deltakere. De fleste av disse var frivillige som hadde meldt seg til frivillig tjeneste ved utbruddet av krigen.

LRDG ble dannet spesielt for å utføre dyp gjennomtrenging, skjult rekognosering bak italienske og tyske linjer, og enkelte ganger var de involvert i kamp-operasjoner. LRDG var eksperter når det gjaldt navigasjon i den egyptiske ørkenen, og ble derfor ofte tildelt oppgaven med å veilede andre militære enheter, inkludert Special Air Service og hemmelige agenter og spioner, gjennom ørkenen.

LRDGs operasjonsområde mellom 1940–1943 var ørkenen i Egypt og Libya, som strekker seg ca 1500 km sør fra Middelhavet til Tibesti og Jebel Uweinat-fjellene, og rundt 1900 km fra Nildalen i øst til fjellene i Tunisia og Algerie i vest. Asfalterte veier var ikke-eksisterende, og kun små spor og stier krysset ørkenen. På dagtid kunne temperaturen komme opp i 60 °C, og om natten sank den under frysepunktet. De eneste vannkildene i området var i en del små oaser, som også er de få stedene hvor det er noe vegetasjonen som vokser. De første patruljene begynte under den italienske invasjonen av Egypt. De angrep drivstoff-depoter, fly og flere italienske konvoier som fraktet forsyninger til Kufra sør i Egypt. Italienernes svar på disse sabotasjeaksjonene var å redusere sine styrker ved frontlinjen og isteden øke antallet soldater i garnisonene fra 2900 mann i september til 5500 mann i november 1940.

Da aksemaktene i Tunisia overgav seg den 13. mai 1943, fikk LRDG nye oppgaver og flyttet den operative driften til det østlige delen av Middelhavet der de gjennomførte forskjellige oppdrag på de greske øyene, i Italia og på Balkan.

Da krigen var over i Europa skrev lederne av LRDG en forespørsel til det britiske krigsministeriet om enheten kunne overføres til Det fjerne østen for å gjennomføre operasjoner mot Japan. Forespørselen ble avvist, og LRDG ble oppløst i august 1945.

Litteratur

• Bagnold, R. A. (januar–februar 1945.): «Early Days of the Long Range Desert Group» i: The Geographical Journal, 105 (1/2)
• Doyle, Peter; Bennett, Matthew R. (2002): Fields of Battle: Terrain in Military History. New York: Springer Publications, ISBN 1-4020-0433-8
• Hargreaves, Andrew L. (2010): «The Advent, Evolution and Value of British Specialist Formations in the Desert War, 1940–43» i: Global War Studies, 7 (2)
• Haskew, Michael E. (2007): Encyclopaedia of Elite Forces in the Second World War. Barnsley, UK: Pen and Sword, ISBN 1-905704-27-5

Eksterne lenker

• (en) Long Range Desert Group – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Website of the Long Range Desert Group Preservation Society
• LRDG 1940–43, Exploits in the desert with extensive information on weapons, personnel, and equipment