Long Range Desert Group

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Long Range Desert Group (LRDG) var en militær enhet i den britiske hæren som drev med rekognosering, etterretning for de allierte styrkene under den andre verdenskrig. Sjefen for det tyske Afrika Korpset, feltmarskalk Erwin Rommel, innrømmet at LRDG «har påført oss større skader enn noen annen britisk enhet av samme styrke».

Opprinnelig ble denne enheten kalt Long Range Patrol (LRP), og den ble grunnlagt i Egypt i juni 1940 av den britiske majoren Ralph A. Bagnold, og handlet under ledelse av general Archibald Wavell. Bagnold ble også assistert av kaptein Patrick Clayton og kaptein William Shaw.

I begynnelsen bestod denne enheten av noen få soldater hovedsakelig fra New Zealand, men de fikk snart selskap av rhodesiske og britiske frivillige, ble hvorpå nye lignende enheter ble dannet og navnet ble endret til langt bedre kjente Long Range Desert Group (LRDG). LRDG hadde aldri mer enn 350 medlemmer. De fleste av disse var frivillige som hadde meldt seg til frivillig tjeneste da den 2 verdenskrig brøt ut.

LRDG ble dannet spesielt for å utføre dyp gjennomtrenging, skjult rekognosering bak italienske og tyske linjer, og enkelte ganger var de involvert i kamp-operasjoner. LRDG var eksperter når det gjaldt navigasjon i den egyptiske ørkenen, og ble derfor ofte tildelt oppgaven med å veilede andre militære enheter, inkludert Special Air Service og hemmelige agenter og spioner, gjennom ørkenen.

Da aksemaktene i Tunisia overgav seg den 13. mai 1943, endret LRDG sine oppgaver og flyttet den operative driften til det østlige Middelhavet, der de gjennomførte forskjellige oppdrag på de greske øyene, i Italia og på Balkan.

Da krigen var over i Europa, skrev lederne av LRDG en forespørsel til det britiske krigministeriet om enheten kunne overføres til Det fjerne Østen for å gjennomføre operasjoner mot det japanske imperiet. Forespørselen ble avvist, og LRDG ble oppløst i august 1945.

LRDGs operasjonsområde mellom 19401943 var ørkenen i Egypt og Libya, som strekker seg ca 1500 km sør fra Middelhavet til Tibesti og Jebel Uweinat-fjellene, og rundt 1900 km fra Nildalen og østover til fjellene i Tunisia og Algerie i vest. Asfalterte veier var ikke-eksisterende, og kun små spor og stier krysset ørkenen. På dagtid kunne temperaturen komme opp i 60 ° C, og om natten sank den under frysepunktet. De eneste vannkildene i området ble funnet i en rekke små oaser, som også er det eneste stedet, det lille av vegetasjonen vokser.

De første LRP-patruljene begynte under den italienske invasjonen av Egypt.. De angrep drivstoff-depoter, fly og flere italienske konvoier som fraktet forsyninger til Kufra. Italienernes svar på disse herjingene var å redusere sine styrker ved frontlinjen og isteden øke antallet soldater i garnisonene fra 2900 mann i september til 5500 mann i november 1940.