London and North Eastern Railway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
A4-lokomotivene «Union of South Africa», «Sir Nigel Gresley» og «Bittern» klar for innsats på North Yorkshire Moors Railway i 2008

London and North Eastern Railway (LNER) var et britisk jernbaneselskap som ble dannet ved den tvungne omstruktureringen av britiske jernbaner i 1923. LNER var et av «de fire store» sammen med Great Western Railway (GWR), London, Midland and Scottish Railway (LMS), og Southern Railway (SR).

Etter utbruddet av andre verdenskrig ble alle jernbaneselskaper underlagt statlig kontroll og drift. Etter krigen var jernbanenettet og materiellet nedslitt, og den britiske regjeringen besluttet å nasjonalisere jernbanen. I 1948 ble «de fire store» – deriblant LNER – overtatt av staten, og innlemmet i det statlige selskapet British Railways.

LNER ble kjent for sine raske ekspresstog – det mest kjente er antagelig Flying Scotsman – og ikke minst lokomotivtypen Pacific A4 som den dag i dag innehar hastighetsrekorden for damplokomotiv med 201 kilometer i timen (satt av «Mallard» i 1938). Mye av selskapets inntektsgrunnlag var imidlertid den mindre glamorøse kulltransporten fra gruvene i nordøst-England. Selskapets første sjefskonstruktør var Nigel Gresley.

LNER ble dannet ved sammenslåing av mange mindre jernbaneselskaper. De viktigste var:

  • Great Eastern Railway (GER)
  • Great Central Railway (GCR)
  • Great Northern Railway (GNR)
  • Great North of Scotland Railway (GNSR)
  • Hull and Barnsley Railway (H&BR)
  • North British Railway (NBR)
  • North Eastern Railway (NER)

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]