Londonleire

Eroderende londonleire ved Naze i Essex.

Londonleire (engelsk: London Clay) henviser til en maritim geologisk formasjon fra den geologiske epoken ypresium (den første epoken i eocen), 56-49 millioner år siden, som strekker seg ut over den sørøstlige delen av England. Londonleiren er velkjent for sitt innhold av fossiler, og de som er fra yngre eocen, tyder på et moderat varmt klima, tropisk eller subtropisk. Selv om havnivået endret seg under avsetningen av leiren, var miljøet generelt frodig skog, kanskje ikke ulikt Indonesia og Øst-Afrika i dag, og lå ved et varmt, grunt hav.

Londonleiren er en stiv, blåfarget leire som blir brun ved forvitring. Knoller av pyritt og krystaller av selenitt er vanlig, og store septariske konkresjoner er også vanlig. Disse er tidligere benyttet til sementproduksjon. Leiren ble tidligere utvunnet ved Sheppey, nær Sittingbourne og ved Harwich, og den ble også utvunnet utenfor Hampshire-kysten. Selve leiren er brukt til murstein, heller og grov keramikk.

Utbredelse

Geologisk kart over Londonbassenget. Betingelse 5, brunt er londonleire.

Londonleiren er godt utviklet i Londonbassenget, hvor den blir tynnere vestover fra 150 m i Essex og nordlige Kent til 4,6 m i Wiltshire. skjønt den for en stor del er dekket av yngre neogen-sedimenter og pleistocene grusavsetninger. En lokalitet av spesiell interesse er Oxshott Heath, hvor overliggende sand og London Clay-lagene er blottet som en sandskrent på 25 meter. Sanden gav opphav til en blomstrende mursteinsindustri i området inntil 1960-tallet. Londonleiren er også velutviklet i Hampshirebassenget, hvor en 91 m tykk blotning finnes ved Whitecliff Bay på Isle of Wight og omkring 101 m spredt langs 6 km av kystlinjen ved Bognor Regis, West Sussex.

Avsetningshistorie

Leiren ble avsatt i et 200 m dypt hav på østsiden. Opptil fem avsetningssykler (transgresjon etterfulgt av sedimentinnfylling av bassenget) er identifisert, spesielt på den relativt grunne vestsiden. Hver serie begynner med grovkornete sedimenter (stedvis med rundede flintknoller), etterfulgt av leire med gradvis grovere kornstørrelse oppover til sand. Den siste og øverste syklusen avsluttes med Claygate Beds.

Yngste ledd i londonleiren danner en overgang mellom leiren og de mer sandige Bagshot Beds over. Dette er markert som adskilte enheter på mange geologiske kart, og finnes ofte på åsrygger. Den er opptil 15 m tykk ved Claygate, Surrey. Overgangen er sannsynligvis diakron, slik at lagene ved Claygate har samme alder som slutten av fjerde syklus lenger øst.

Fossil fauna og flora

Betydelige kystblotninger med fossiler er Isle of Sheppey i Kent og Walton-on-the-Naze, Essex i Londonbassenget og Bognor Regis i Hampshirebassenget.

Dyrefossiler omfatter blant annet musling, gastropod, nautilus og sjøstjerne, krabbe, kreps, fisk (deriblant haitenner), reptiler (spesielt skilpadder) og noen få fugler. Enkelte rester av pattedyr er også registrert.

Plantefossiler, deriblant frø og frukt, finnes det rikelig av. Plantefossiler er innsamlet fra londonleire i nesten 300 år. Omtrent 350 navngitte arter av planter er funnet, noe som gjør londonleirens flora til en av verdens mest varierte for fossile frø og frukt.

Fugler

• Precursor, chimera av Charadriiformes og Psittaciformes bein.
• Prophaeton, en forhistorisk art knyttet til tropisk fugl som er kjent fra etterlevninger av et enkelt individ, skaller og skjelettbein, som ble gravet ut fra londonleire på Isle of Sheppey ved utløpet av Themsen.

Geoteknikk

Londonleiren i Londons undergrunn gir et bløtt men stabilt miljø for tunneler som forenklet byggingen av London Underground. Kampaksjon og svelling av leiren med varierende vanninnhold kan medføre problemer med setningsbevegelse.

Se også

• Englands geologi