London Clay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

London Clay er en marin leire som er kjent for fossil innholdet. Det er det viktigste ledd i tidlig eocen (Ypresium, ca.56-49 millioner år siden) lag i sørlige England som eneste forekomst i Europa til diverse plante fossiler. Fossilene indikerer moderat varmt klima, floraen er tropisk eller subtropisk.

London Clay er en stiv, blåfarget leire som blir brun ved forvitring. Knoller av pyritt og krystaller av selenitt er vanlig, og store septariske konkresjoner er også vanlig. Disse er tidligere benyttet til sementproduksjon. Leiren ble tidligere utvunnet ved Sheppey, nær Sittingbourne og ved Harwich, og den ble også utvunnet utenfor Hampshire kysten. Selve leiren er brukt til murstein, heller og grov keramikk.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

London Clay er godt utviklet i Londonbassenget, hvor den blir tynnere vestover fra 150 m i Essex og nordlige Kent til 4.6 m i Wiltshire.[1] skjønt den for en stor del er dekket av yngre neogen sedimenter og pleistocen grusavsetninger. En lokalitet av spesiell interesse er Oxshott Heath, hvor overliggende sand og London Clay-lagene er blottet som en sandskrent på 25 meter. Sanden gav opphav til en blomstrende mursteinsindustri i området inntil 1960-tallet. London Clay er også velutviklet i Hampshire Basin, hvor en 91 m tykk blotning finnes ved Whitecliff Bay på Isle of Wight og omkring 101 mis spredt langs 6 km av kystlinjen ved Bognor Regis, West Sussex.[2]

Avsetningshistorie[rediger | rediger kilde]

Leiren ble avsatt i et 200 m dypt hav på østsiden. Opptil fem avsetningssykler (transgresjon etterfulgt av sedimentinnfylling av bassenget) er identifisert, spesielt på den relativt grunne vestsiden. Hver serie begynner med grovkornete sedimenter (stedvis med rundede flintknoller), etterfulgt av leire med gradvis grovere kornstørrelse oppover til sand. Den siste og øverste syklusen avsluttes med Claygate Beds.[1]

Yngste ledd i London Clay danner en overgang mellom leiren og de mer sandige Bagshot Beds over. Dette er markert som adskilte enheter på mange geologiske kart, og finnes ofte på åsrygger. Den er opptil 15 m tykk ved Claygate, Surrey.[1] Overgangen er sannsynligvis diakron, slik at lagene ved Claygate har samme alder som slutten av fjerde syklus lenger øst.[3]

Fossil fauna og flora[rediger | rediger kilde]

Notable kystblotninger der fossiler finnes er Isle of Sheppey i Kent og Walton-on-the-Naze, Essex i Londonbassenget og Bognor Regis i Hampshirebassenget.

Dyrefossiler omfatter musling, gastropod, nautilus, worm tubes, brittle star og sjøstjerne, krabbe, kreps, fisk (deriblant hai og ray tenner), reptiler (spesielt skilpadder), og noen få fugler. Enkelte rester av pattedyr er også registrert.

Plantefossiler, deriblant frø og frukt kan også finnes rikelig. Plantefossiler er innsamlet fra London Clay i nesten 300 år. Omtrent 350 navngitte arter av planter er funnet, som gjør London Clay flora en av verdens mest varierte for fossil frø og frukt.[4]

Fugler[rediger | rediger kilde]

Geoteknikk[rediger | rediger kilde]

London Clay i Londons undergrunn gir et bløtt men stabilt miljø for Tunneler som forenklet byggingen av London Underground. Kompaksjon og svelling av leiren med varierende vanninnhold kan medføre problemer med setningsbevegelse.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Sumbler M.G. (4th ed 1996), London and the Thames Valley, British Regional Geology series, , British Geological Survey, ISBN 0-11-884522-5
  2. ^ Melville R.V. & Freshney E.C. (4th ed. 1992), The Hampshire Basin and adjoining areas, British Regional Geology series, British Geological Survey, ISBN 0-11-884203-X
  3. ^ Ellison R.A. et al 2004, Geology of London: Special Memoir for 1:50,000 Geological sheets 256 (North London), 257 (Romford), 270 (South London) and 271 (Dartford) (England og Wales), British Geological Survey, Keyworth, ISBN 0-85272478-0
  4. ^ Collinson, M, 1983. Fossil plants of the London Clay, The Palaeontological Association.