Lomsdalselva (Søndre Land)
| Lomsdalselva | |||
|---|---|---|---|
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Kommune | Søndre Land | ||
| Lengde hovedløp | 13,4 km[1] | ||
| Lengde totalt | 35,7 km[1][a] | ||
| Nedbørfelt | 185,48 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 2,81 m³/s[2] | ||
| Start | Samløp Lygna og Sandungselva | ||
| – Høyde | 302 moh. | ||
| – Koord. | 60°39′46″N 10°10′47″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Hovdevatna | ||
| – Høyde | 791 moh. | ||
| – Koord. | 60°44′16″N 10°01′14″Ø | ||
| – Vannstreng | Hovdebekken - Øyvasselva - Grevssjøelva -Lygna - Lomsdalselva | ||
| Munning | Randsfjorden ved Lomsdalen | ||
| – Høyde | 135 moh. | ||
| – Koord. | 60°35′51″N 10°18′21″Ø | ||
Lomsdalselva er ei elv i Søndre Land kommune i Innlandet. Den drenerer de østlige delene av høydedraget mellom Randsfjorden og Begnadalen, og munner ut i Randsfjorden ved Lomsdalen. Elva er 13,4 kilometer lang, eller 34,5 km regnet fra øverste kilde. Den har et nedbørfelt på 185,48 km² og middelvannføringen ved munningen er 2,81 m³/s.
Elvas løp[rediger | rediger kilde]
Vassdraget øverste utspring er fra Hovdevatna i Nordre Land kommune, nord for Store Skjellingshovde. Herfra renner Hovdebekken ned til Øyvatnet (639 moh.), hvor en rekke andre små skogsbekker også munner ut. Fra Øyvatnet renner Øyvasselva mot sørøst ned til Grevssjøen (552 moh.), hvor den skifter navn til Grevssjøelva og fortsetter ned til tre små vatn kalt Stortjernet, Åboren og Veslevatnet. Elva skifter igjen navn, nå til Lygna, og renner mot sør til den ved Åmot renner sammen med Sandungselva fra Selsjøen. Samløpet danner selve Lomsdalselva, som fortsetter mot sør til Lomsjøen (250 moh.) Fra Lomsjøen renner elva mot sørvest den siste strekningen ned til munningen i Randsfjorden ved Lomsdalen.
Mesteparten av nedbørfeltet er skogkledt, og har mange små og mellomstore innsjøer, og relativt mye myr. Over hele vassdraget finnes spor etter tidligere tiders tømmerfløting, da mange vann og tjern ble demmet opp for å lette fløtingen.
Fiske[rediger | rediger kilde]
Lomsdalselva er gyteelv for storørretstammen i Randsfjorden. Den har også en bestand av elvemusling.[3]
Vern[rediger | rediger kilde]
Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag i 1973. Vernet ble begrunnet med at vassdraget hadde preg av urørthet, at det var en viktig del av et landskap med mye skog og kulturminneverdier, og at det var viktig for friluftslivet.[3]
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
- ^ Under «Hovedelv» oppgir NVE Atlas en lengde på 35,7 km, men dette inkluderer en strekning på 1,2 km fra elvemunningen til vassdragets teoretiske midtlinje i Randsfjorden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 18. februar 2015
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Regine-enhet. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 18. februar 2015
- ^ a b «012/17 Lomsdalselva». nve.no. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 17. oktober 2021.