Lommelykt
Lommelykt er en bærbar lykt og har fått navnet fordi mange lommelykter er så små at de passer ned i en lomme. Også større lyskilder bygget etter samme modell (stavlykter), er kjent som lommelykter. Bruksområdet er primært å gi lys mens man beveger seg på mørke steder.
Lommelykten ble utbredt og populær parallelt med utviklingen av batterier av saltsyre/sinktypen i standardformat. Disse kunne skiftes ut på en enkel måte når de var «tomme for strøm». Utformingen var enten at batteriene (cellene) ble lagt etter hverandre i en sylinder der lengden var tilpasset antall celler, eller en benyttet en flat utgave der tre celler var seriekoplet som 4,5 volt batteri. Pærer og optiske deler var tilpasset bruksområdet. De fleste stavlykter har reflektor som er montert slik at de kan justeres i lengderetningen for å gi forskjellig spredning av lyset.
Dagens lommelykter har gjerne lysdioder (LED) som lyskilde, og andre batterityper enn før. Utformingen er dermed mer variert, og lyktene kan være svært små og likevel gi godt lysutbytte. Siden lysdioder i seg selv er små, vil en kunne finne lommelykter som også fungerer som eksempelvis elektriske gnisttenningslightere. Nyere batterier taper ofte mye effekt ved lave temperaturer, og virker best lengst mulig ved at de oppbevares i lommer nær kroppen når de ikke er i bruk.
Lommelykter kan kjøpes i de aller fleste butikker i forskjellige varianter. Prisen på en lommelykt påvirkes vanligvis av hvor sterkt lys den gir, hvor lang levetid det er på batteriet, om den er støtsikker og vanntett, for eksempel.
Hodelykt[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Hodelykt
En hodelykt er en lommelykt med stropper, slik at man kan plassere lykten på hodet. Denne typen lykt har blitt mer populær ettersom lysdiode-teknologien har muliggjort mindre og lettere lykter med innebygde batterier, i motsetning til den gamle, klumpete typen hvor man hadde batteriene i en egen holder i beltet og måtte forholde seg til ledningen som gikk mellom holderen og selve lykten.
Grunnen til bruken av hodelykt er at i noen situasjoner trenger man «frie hender». For eksempel er dette lurt for en langrennsløper, som er avhengig av å bruke begge hendene til skistavene. Hodelykten brukes også gruvearbeid, bilredning og annet teknisk arbeid som kan foregå i mørke.
Dynamolykten[rediger | rediger kilde]
En dynamo er en maskin som omsetter mekanisk energi til elektrisk energi. Mannen bak den elektriske maskinen er Otto von Guericke (utviklet i 1663). Maskinen fra den tid bestod av en kule i svovel støpt omkring en aksel. Kulen ble dreid rundt med sveiv. Ved gnidningen ble kulen elektrisk og kunne brukes til å erstatte batterier.
En bedre og mere stabil strømforsyning fikk man ved å la en metallspole og en magnet bevege seg i forhold til hverandre. Ved å rotere en del og la den andre stå fast, kunne elektrisitet genereres og vedlikeholdes så lenge bevegelsen fortsatte. Ofte ble svinghjul brukt for å stabilisere rotasjonen. Store, oftest vekselstrømproduserende maskiner kalles (elektro-)generatorer, mens små kalles dynamoer.
Denne teknikken ble også brukt i de tidligere tider da man ikke hadde penger til batterier, i tillegg til krigens dager da batterier var krigsviktig materiell.
Dynamolykten er ikke avhengig av elektriske batterier fordi brukeren selv skaper elektrisitet ved å trykke inn et håndtak på lykten. Trykk i jevn rask takt for å få jevnest mulig lys. Lykten slukker når en slutter å klemme sammen.
Induksjonslommelykt[rediger | rediger kilde]
Det som gjør lommelykten svært praktisk, er at den verken trenger batterier eller lyspære – kun mellom 15 – 30 sekunder med iherdig risting. Ristingen utløser en kraftig lysstråle som kan sees på nesten en kilometers avstand. Se også Induksjon
Historie[rediger | rediger kilde]
Da Thomas Edison i 1879 var i stand til å lage det elektriske lyset med en karbon filament var det hele i gang. For i 1898 da det elektriske lyset var i aktiv bruk, ble den praktisk lyskilde for lommelykten oppdaget. Selv om en lommelykt er en relativt enkel enhet, fikk den ikke sin oppfinnelse før slutten av det 19. århundre. Grunnen er at en lommelykt er avhengig av elektriske batterier og elektrisk lys. Det var derfor først i 1903 at Conrad Hubert mottok en amerikansk patent, for en lommelykt med en av / på-bryter i den nå kjente sylindrisk containing lampen med elektrisk batteri. Tidligere hadde han laget den første prototypen av en lommelykten drevet av elektriske batterier. Prototypen ble antatt laget i 1902.[1]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Kilde til dynamolykt: Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon. (Informasjon tatt fra 1) Dynamo og 2) Elekstrisk maskin) Bind nr 3
- induksjonslommelykt[død lenke]