Lofamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lofamilien
Vipe, Vanellus vanellus
Nomenklatur
Charadriidae
Leach[1], 1820
Synonymi
Vanellidae
Populærnavn
lofamilien,
loer,
brokkfugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
UnderordenLofugler
Økologi
Antall arter: 63
Habitat: åpent landskap, ofte i tilknytning til vann
Utbredelse: global, unntatt Antarktis
Inndelt i

Lofamilien eller loer (Charadriidae) er en familie av lofugler (Charadrii) i ordenen vade-, måke- og alkefugler. Familien har fem representanter i Norge[trenger referanse] (sandlo, dverglo, boltit, heilo og vipe).

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Sandlo
Boltit (hann)

Lofamilien består av mellomstore (12–38 cm) arter med en oppreist holdning når de står. Artene har runde, relativt små hoder med store øyne og et kort, rett nebb. Fuglene er vadere, som typisk trives på våtmark, gressletter og tundra nær vann, samt langs kyststripen. Habitatet deles som regel med fugler i snipefamilien (Scolopacidae).[2]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Artene i lofamilien er trekkfugler som ofte opptrer i flokk, men flokkene, som kan omhandle alt fra et fåtall individer til flere tusen fugler, er verken spesielt tettpakket eller nært sammenknyttet. Selv under trekket kan fuglene fly alene, parvis eller i flokker som kan telle flere tusen individer. Når trekket omhandler lange distanser og mange fugler, flyr artene i V-formasjon for å spare energi. Som oftest består flokken av fugler i samme art, men det er også eksempler på flokker som omhandler flere lignende arter. Disse flokkene er mest typiske i starten eller slutten av trekket, og fungerer nærmest som oppsamlingsflokker for de mest hastige eller etternølerne.[2]

Fuglene danner par eller mindre reproduktive grupper og forsvarer en flekk på marken som sitt hekkeområde. Sånne små områder forsvares også utenfor hekketiden, siden loene også forsvarer matterritorier, både under trekket og der fuglene overvintrer.[2]

Loer eter små virvelløse dyr som lever på eller like under bakken. Leddyr, småormer og ulike larver og insekter utgjør det meste av dietten, i ferskvanns- og kystmiljø også små krepsdyr, krabber, reker, amfibier og tanglus med mer. Nesten alle artene har ventende eteatferd. Det vil si at fuglene venter til byttet enten kommer til overflaten eller, om detalt er der, beveger seg, før fuglene løper hurtig til byttet og fanger det. Et unntak er skjevnebbloenNy-Zealand, som har utviklet en helt spesiell teknikk for å fange usynlige bytter under steiner i elvene.[2]

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Forskere antar at loene kan ha oppstått under eocen, for cirka 40 millioner år siden, men det er ikke gjort fossile funn som kan bekrefte dette. De eldste fossilene i Charadriidae stammer fra slektene Charadrius (Colorado, USA) og Vanellus (Belgia) og dateres til oligocen, for omkring 30 millioner år siden.[2]

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen under følger Boyd (2016),[3] som i all hovedsak støttes av HBW Alive, som imidlertid også regner inn de to slektene Pluvianus og Pluvialis. Familien teller derfor 71 arter der.[2] Disse blir imidlertid her regnet som slekter i egne familier av lofugler; henholdsvis i Pluvianidae (Pluvianus) og Pluvialidae (Pluvialis) - for eksempel heilo (P. apricaria).

Dos Remedios et al. (2015) har vist oss at Charadriinae (som består av tre klader) er den basale gruppen i familien, og at Vanellinae og Anarhynchinae er søstergrupper. I Charadriinae er slekten Oreopholus basal i sin egen klade, og søster til alle andre i denne underfamilien. Videre er Phegornis og Zonibyx søsterslekter i sin egen klade. De resterende slektene danner den siste kladen i Charadriinae.[4]

Dos Remedios inkluderte alle artene unntatt en art i slekten Charadrius i sin undersøkelse, noe som førte til at slekten måtte revideres. Kun fire arter er tilbake, mens de resterende ble flyttet til andre slekter. Disse er merket i oppstillingen under.[4]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Retrieved June 8th 2016, from the Integrated Taxonomic Information System on-line database, http://www.itis.gov.
  2. ^ a b c d e f Piersma, T. & Bonan, A. (2016). Plovers (Charadriidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  3. ^ John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 4. desember 2016. Besøkt 8. juni 2016. 
  4. ^ a b Dos Remedios, N., C. Küpper, P.L.M. Lee, T. Burke, and T. Székely (2015), North or South? Phylogenetic and biogeographic origins of a globally distributed avian clade, Mol. Phylogenet. Evol. 89, 151-159. DOI: 10.1016/j.ympev.2015.04.010.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]