Loddsnor

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Loddsnor.
Loddsnor og lodd på en norsk lærebok i landmåling fra 1896

En loddsnor eller perpendikkel (av latin perpendiculum = lodd) er et redskap som viser en loddrett linje, og som nedfeller en normal fra et høydeplan til et annet.

Prinsipp og utforming[rediger | rediger kilde]

Prinsippet bygger på jordens gravitasjonskraft.

Prinsippet blir ivaretatt ved at et lodd med lite volum og stor masse festes i enden på en lang snor med minst mulig volum og masse. Enden av loddet er formet som en spiss. Ved å feste øvre enden av snoren i et punkt, vil loddet bli trukket mot jordens tyngdepunkt av gravitasjonskraften. Spissen av loddet vil derfor være et punkt som ligger i en nedfelt normal fra loddsnorens festepunkt mot en horisontal vannflate, og snoren vil danne en linje i den nedfelte normalen. Denne loddlinjen er ikke identisk med normalen på den teoretiske ellipsoiden for jorden. Avviket fra denne retningen kalles for loddavviket på stedet.

I motsetning til et vaterpass, et optisk lodd, eller et laser-lodd, krever loddsnoren ingen justering eller kalibrering for å vise riktig loddlinje. Forutsetningen er imidlertid at loddsnoren ikke blir påvirket av ytre krefter (vind eller magnetisme).

Historie og bruk[rediger | rediger kilde]

Loddsnorens enkle prinsipp antas å være kjent fra sivilisasjonens begynnelse, og har vært benyttet til ulike konstruksjoner. Særlig i forbindelse med bygninger, anleggskonstruksjoner og landmåling, har loddsnoren vært brukt helt opp til våre dager, og den er fremdeles en handelsvare.


Se også[rediger | rediger kilde]