Lockheed Martin X-56

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lockheed Martin X-56
X-56A MUTT
Informasjon
RolleEksperimentfly
ProdusentLockheed Martin
Designet avLockheed Martin
Første flyvning26. juli 2013
StatusOperativt
Brukt avUSAF og NASA
Antall produsert2

Lockheed Martin X-56 er et ubemannet modulært eksperimentfly bygd av Lockheed Martin Skunk Works på oppdrag fra USAs flyvåpens forskningsavdeling (AFRL - Air Force Research Laboratory). Flyet fikk X-betegnelse i februar 2012 og er en del av AFRL's MAD-program (Multi-Utility Aeroelastic Demonstration). Prosjektet er et samarbeid mellom AFRLs Air Vehicles Directorate, NASA og Lockheed Martin.[1] X-56A har fått tilnavnet MUTT som er et akronym for Multi-Utility Technology Testbed. Flyet er konstruert for å lett kunne bytte vinger, og har forsterkninger midt på halen for å eventuelt kunne få påmontert en ekstra motor. Det er også bygd for å kunne tåle påkjenningene forårsaket av flutter.

Historie[rediger | rediger kilde]

X-56A tar av på jomfruturen 26. juli 2013.
X-56B klargjøres for sin første flyvning i 2021

Første flyvning fant sted 26. juli 2013 ved NASAs Dryden Flight Research CenterEdwards Air Force Base i California. Under den første flyvningen fløy X-56A i lav høyde i omtrent 14 minutter mens ingeniørene kontrollerte flyets manøvreringsdyktighet ved ca 130 km/t. Hastighetssensorer ble kalibrert opp mot GPS-målinger og manøvrerbarheten ved 110 km/t ble utprøvd under innflyvning til landing. Flyet oppførte seg som forventet, og testflyvningen ble betegnet som en suksess.[2] Den første flyvningen ble utført med konvensjonelle stive vinger. I oktober hadde flyet gjennomført åtte testflyvninger og fullført første fase. Blant annet ble støtdemperkonfigurasjonen på nesehjulet modifisert for å få bukt med hopping og gynging på bakken. Neste fase var å begynne med elastiske vinger og aktiv flutterdemping.[3] Dette ble utført i 2014. Testprogrammet for X-56A ble avsluttet i 2019.

Det var 452. Flight Test Squadron, som er en avdeling av 412. Test Wing som utførte flyvåpenets testflyvninger. Disse flyvningene foregikk ved den nordlige delen av flybasen (North Base).[4]

Flyet ble etter dette - som planlagt - overført til NASA. Det fikk nye vinger, men beholdt selve flykroppen. Det modifiserte flyet fikk benevnelsen X-56B, og første flyvning fant sted 19. april 2021 ved NASAs Armstrong Flight Research Center. Flyvningene foregår i samarbeid med Northrop Grumman.[5]

Formål[rediger | rediger kilde]

X-56 skal undersøke fenomenet flutter som er resonanssvingninger i flyets bære- eller kontrollflater skapt av luftstrømmer (ikke ulikt fenomenet som førte til at broen over Tacoma Narrows kollapset i 1940). Ved å kunne prøve forskjellige vinger med ulik utforming og resonanse-karakteristikker håper forskerne på å forstå aerodynamiske prinsipper for flutter-demping av vide og tynne (og dermed fleksible) vinger som skal brukes i framtidens bemannede og ubemannede droner og rekogneseringsfly. Etter at flyvåpenets testprogram var fullført ble X-56A overført til NASA for videre testing.

Design[rediger | rediger kilde]

Flyet er bygd som en Blended Wing Body som er en slags mellomting mellom flyvende vinge og deltavinge - ikke ulikt eksperimentflyet Boeing X-48. Det er også utstyrt med fallskjermsystem for å berge flyet dersom det under testen kommer helt ut av kontroll. X-56 har fast trepunkts landingsunderstell med hjul. Vingene som skal brukes i flutter-testing vil inneholde vann som kan flyttes til forskjellige kammer for å fremprovosere flutter.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner

  • Mannskap: Ubemannet
  • Lengde: 2,3 m
  • Vingespenn: 8,5 m
  • Høyde: ukjent
  • Vingeareal: variabelt m2
  • Vekt tom: 218 kg
  • Maksimal startvekt: ukjent kg

Ytelse

  • Motor: 2stk JetCat P400 turbojet
  • Skyvekraft: 0,23 kN (pr. motor)
  • Toppfart i plan flukt: 277 km/t
  • Rekkevidde: ukjent km
  • Maksimal flyhøyde: ukjent

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]