Lockheed Martin X-56

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lockheed Martin X-56
Lockheed Martin X-56
X-56A MUTT
Informasjon
Rolle Eksperimentfly
Produsent Lockheed Martin
Designet av Lockheed Martin
Første flyvning 26. juli 2013
Status Operativt
Brukes av USAF og NASA
Antall produsert 2

Lockheed Martin X-56 er et ubemannet modulært eksperimentfly bygd av Lockheed Martin Skunk Works på oppdrag fra USAs flyvåpens forskningsavdeling (AFRL - Air Force Research Laboratory). Flyet fikk X-betegnelse i februar 2012 og er en del av AFRL's MAD-program (Multi-Utility Aeroelastic Demonstration). Prosjektet er et samarbeid mellom AFRLs Air Vehicles Directorate, NASA og Lockheed Martin.[1] X-56A har fått tilnavnet MUTT som er et akronym for Multi-Utility Technology Testbed. Flyet er konstruert for å lett kunne bytte vinger, og har forsterkninger midt på halen for å eventuelt kunne få påmontert en ekstra motor. Det er også bygd for å kunne tåle påkjenningene forårsaket av flutter.

Historie[rediger | rediger kilde]

X-56A tar av på jomfruturen 26. juli 2013.

Første flyvning fant sted 26. juli 2013 ved NASAs Dryden Flight Research CenterEdwards Air Force Base i California. Under den første flyvningen fløy X-56A i lav høyde i omtrent 14 minutter mens ingeniørene kontrollerte flyets manøvreringsdyktighet ved ca 130 km/t. Hastighetssensorer ble kalibrert opp mot GPS-målinger og manøvrerbarheten ved 110 km/t ble utprøvd under innflyvning til landing. Flyet oppførte seg som forventet, og testflyvningen ble betegnet som en suksess.[2] Den første flyvningen ble utført med konvensjonelle stive vinger. I oktober hadde flyet gjennomført åtte testflyvninger og fullført første fase. Blant annet ble støtdemperkonfigurasjonen på nesehjulet modifisert for å få bukt med hopping og gynging på bakken. Neste fase er å begynne med elastiske vinger og aktiv flutterdemping.[3] Dette skal etter planen bli utført i 2014. Testprogrammet forventes å pågå i fem år.

Det er 452. Flight Test Squadron, som er en avdeling av 412. Test Wing som utfører flyvåpenets testflyvninger. Disse flyvningene foregår ved den nordlige delen av flybasen (North Base).[4]

Formål[rediger | rediger kilde]

X-56 skal undersøke fenomenet flutter som er resonanssvingninger i flyets bære- eller kontrollflater skapt av luftstrømmer (ikke ulikt fenomenet som førte til at broen over Tacoma Narrows kollapset i 1940). Ved å kunne prøve forskjellige vinger med ulik utforming og resonanse-karakteristikker håper forskerne på å forstå aerodynamiske prinsipper for flutter-demping av vide og tynne (og dermed fleksible) vinger som skal brukes i framtidens bemannede og ubemannede droner og rekogneseringsfly. Etter at flyvåpenets testprogram er fullført skal X-56A overføres til NASA for videre testing.

Design[rediger | rediger kilde]

X-56A går inn for landing etter jomfruturen 26. juli 2013.

Flyet er bygd som en Blended Wing Body som er en slags mellomting mellom flyvende vinge og deltavinge - ikke ulikt eksperimentflyet Boeing X-48. Det er også utstyrt med fallskjermsystem for å berge flyet dersom det under testen kommer helt ut av kontroll. X-56 har fast trepunkts landingsunderstell med hjul. Vingene som skal brukes i flutter-testing vil inneholde vann som kan flyttes til forskjellige kammer for å fremprovosere flutter.

Spesifikasjoner[rediger | rediger kilde]

Dimensjoner

  • Mannskap: Ubemannet
  • Lengde: 2,3 m
  • Vingespenn: 8,5 m
  • Høyde: ukjent
  • Vingeareal: variabelt m2
  • Vekt tom: 218 kg
  • Maksimal startvekt: ukjent kg

Ytelse

  • Motor: 2stk JetCat P400 turbojet
  • Skyvekraft: 0,23 kN (pr. motor)
  • Toppfart i plan flukt: 277 km/t
  • Rekkevidde: ukjent km
  • Maksimal flyhøyde: ukjent

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lockheed Martin X-56 – bilder, video eller lyd