Lludd og Lleuelys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lludd og Lleuelys (walisisk Cyfranc Lludd a Llefelys) er en tekst fra walisisk mytologi.

Lludd Llaw Eraint er sønn av kong Beli Mawr, og når fortellingen begynner blir han selv konge over England. Det er uklart i hvilken grad han er en historisk eller legendarisk person, mest sannsynlig det siste.[1] I Geoffrey of Monmouths Historia Regum Britanniae omtales han som Lud, sønn av Heli. Som konge må Lludd nedkjempe tre plager som hjemsøker landet. Hans bror Llefelys er konge over Frankrike, og gir ham råd mot plagene. Han må nedkjempe et angrep av coraniaidene med et magisk mikstur laget fra et insekt, fange og begrave en drage, og overvinne en mektisk trollmann med enda mektigere trolldom.

Lludd har trekk fra den keltiske guden Nodens, mens broren Lleuelys kan være bygget på Lugus, på samme måte som den irske guden Lugh.

Den eldste bevarte versjonen av teksten er fra Brut y Brenhinedd-manuskriptet, ca 1250, som innoholder nyskrivninger av deler av Monmouths Historia Regum Britanniae. Teksten er senere kjent i fragment fra Llyfr Gwyn Rhydderch-manuskriptet fra ca 1325 og i sin helhet fra Llyfr coch Hergest-manuskriptet fra ca 1400.

Da Charlotte Guest i 1840-årene utga boken Mabinogion tok hun ikke bare med de fire kjernefortellingene De fire grenene av Mabinogi, men også 8 andre walisiske middelalderfortellinger. Lludd og Lleuelys en av disse åtte.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kilde for sitat og vurderinger er Jan Erik Rekdals innledning i Keltiske myter, 2006

Teksten på norsk[rediger | rediger kilde]