Livsstilsykdommer
Livsstilsykdommer er en samlebetegnelse på sykdommer eller lidelser et menneske kan få som resultat av egen livsstil. Både folkehelseinstituttet og WHO bruker begrepet epidemi for å beskrive uroen over utviklingen.[1]
Livsstil er en betegnelse for måten et menneske ut fra egne valg forholder seg til eget levesett, gjennom kosthold, fysisk aktivitet, inaktivitet og forhold til nikotin, søvnmengde og stressnivå. Slik hører livsstil sammen med livskvalitet, som kan bli forringet dersom et individ ikke har et balansert forhold til disse variablene. Sykdommer som statistisk sett kan være arvelige, og dermed genetisk betinget, blir sjelden kategorisert som livsstilsykdommer.
Fenomenet illustreres også av at kvinner i Japan og Kina i stadig økende grad rammes av brystkreft.[trenger referanse] Forskere har advart mot at omfanget kan bli epidemisk som følge av at elementer fra såkalt «vestlig livsstil» får stadig større utbredelse.[2]
Samme trend sees i en rekke andre land, også i Afrika og Sør-Amerika. Den markante endringen er etter forskernes mening i stor grad en konsekvens av «vestlig livsstil». Det innebærer blant annet endringer for graviditet, fødsler og amming, endringer i kosthold og spisevaner og bruk av østrogenholdige legemidler.[3]
Kosthold[rediger | rediger kilde]
Vanligvis er det kostholdsrelaterte lidelser som knyttes til livsstilsykdommer, oftest fedme, diabetes type II og hjerte- og karsykdommer. I de fleste vestlige land velger innbyggerne mye sukkerholdig mat og en livsstil med stadig økende tempo og mindre tid til tradisjonelle gjøremål som felles, hjemmelagede familiemiddager. Gatekjøkkenmat og fastfood har et større innpass i kostholdet nå enn for få år siden. Imidlertid viser en avhandling fra 2005 at 90 % av respondentene oppgir å ha spist middag siste forutgående hverdag.[4]
Norske foreldre er etter helsemyndighetenes vurderinger ikke gode nok forbilder for sine barn i kostholdsammenheng, siden brus, saft og godteri er blitt store kilder til sukker for barn. En gjennomsnittlig norsk 13-åring fikk i 2000 i seg 40 kilo sukker i året, og av dette kommer nesten halvparten fra brus, som de i gjennomsnitt drikker nesten en halv liter av hver dag.[5]
Nikotin[rediger | rediger kilde]
Røyk[rediger | rediger kilde]
Bruk av tobakk og røyk kan føre til livsstilsykdommer, som for eksempel kronisk bronkitt, KOLS, kreft, hjertesykdommer og redusert blodsirkulasjon i bena.[6][7]
Sykdommer som statistisk sett kan være arvelige, og dermed genetisk betinget, blir sjelden kategorisert som livsstilsykdommer. Astma er regnet som en arvelig betinget sykdom, men likevel kan astma legges til livsstilsykdommer, siden statistikk viser at barn av røykere er mer utsatt enn andre.[8]
Snus[rediger | rediger kilde]
Snus har fått større utbredelse som nytelsesmiddel de seneste årene. Produksjonsselskapene utvikler tilpassede produkter til ulike brukergrupper. Hvilke sykdommer snusbruk kan medføre er noe usikkert, men kreft i munnhule og svelg er nevnt, sammen med diabetes type 2 og hjerte-/karsykdom. Bruk av snus ved graviditet kan gi økt risiko for tidlig fødsel, eller lav fødselsvekt på barnet. Snus er også knyttet til svekket potens og påvirkning av stoffskiftet og dermed overvekt.[9]
Soling[rediger | rediger kilde]
Solforbrenning og overdreven soling kan føre til hudkreft. UV-stråling kan skade huden og øynene. Akutte skader er brannskader i huden og snøblindhet i øynene. Over tid kan UV-strålingen øke risikoen for å få hudkreft (føflekk-kreft og annen type hudkreft). UV-stråling kan også hemme immunforsvaret. Jo sterkere stråling, jo større risiko for skade. Selv om UV-indeks-verdier på 3 og 4 betegnes som «lave», kan ubeskyttet hud lett bli solbrent ved denne intensiteten. UV-strålingen er mer intens nærmere ekvator. Sommerstid i Sør-Norge kan UV-indeks komme opp mot 6-7 ved klarvær og sol.[trenger referanse] Samme nivå er det i Marbella i Spania i begynnelsen av april. På sommeren er UV-indeksen ved Middelhavet rundt 10-11.[trenger referanse]
Solvettreglene gir råd om hvordan de fleste tilfeller av hudkreft kan unngås.[10][11]
Alkohol og andre rusmidler[rediger | rediger kilde]
Alkoholrelaterte livsstilsykdommer er blant annet leversykdom og alkoholisme. I tillegg medfører alkoholmisbruk store sosiale, økonomiske og helsemessige problemer, som ikke bare rammer misbrukeren selv, men også pårørende. Det antydes at så mange som 200 000 nordmenn har et forhold til alkohol som skaper betydelige belastninger for egen og andres helse.[12]
I Norge dør rundt 1 000 personer årlig av sykdommer knyttet til alkohol, og ytterligere rundt 1 000 som følge av trafikkulykker, andre ulykker, selvmord og drap hvor alkohol er inne i bildet.[13]
Bruk av narkotika kan føre til fysisk og psykisk avhengighet. Sosialt miljø og livsstil er ofte avgjørende for valget om å teste ut narkotika. Nysgjerrighet og virkelighetsflukt oppgis som motivasjon for å begynne. Livsstil er minst like avgjørende for personer under avvenning, der en større livsstilsendring er påkrevet. Noen mener denne livsstilsendringen og frykten for den er verre enn å slutte med stoffet.[14] Bruk av vanedannende medisiner har mye til felles med narkotika, og erfaringer med hensyn til inntak av medisiner vil gjerne avgjøre terskel for bruk.
Stress[rediger | rediger kilde]
Stressrelaterte lidelser er sjelden nevnt i forbindelse med livsstilsykdommer, men mange velger å ha en livsstil med høyt tempo og knappe frister. Ofte vil et slikt ambisjonsnivå med press og krav gi uttelling i lønn. En livsstil i høyt tempo vil ofte gi ujevn døgnrytme og redusert søvnmengde, noe som vil kunne forsterke de stressrelaterte lidelsene. Slike lidelser kan være muskelspenninger (som stiv nakke og rygg), redusert immunforsvar og økt fare for utbrenthet og psykiske lidelser.
Kreft[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kreft
Kreft er systematisert blant sykdommer som statistisk sett kan være arvelige, eller som oppstår som følge av ytre forhold utenom individuell, direkte, egenvalgt kontroll. Det er likefullt mulig å ta forholdsregler med hensyn til røyking.
Lang eksponeringstid i sol er antydet som årsak til økt risiko for hudkreft. Bruk av solkrem, lette plagg og pauser fra solen er nevnt som forebyggende tiltak som alle kan knyttes til livsstil og evne til å ta vare på seg selv.[15] Studier viser også at en livsstil som prioriterer brunfarge ved hjelp av solarium har økt fare for hud- og føflekkreft.[16]
Kjønnssykdommer[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: kjønnssykdommer
Kjønnssykdommer nevnes ikke ofte i sammenheng med livsstil, men kan sies å ha sammenheng med livsstil, siden blant annet bruk av kondom og antall partnere er sentralt for forebygging.[17]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Fedmeepidemi i Norge». Folkehelseinstituttet. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 24. september 2007.
- ^ Effects of reproductive and demographic changes on breast cancer incidence in China: a modeling analysis, besøkt 16. februar 2011
- ^ The changing global patterns of female breast cancer incidence and mortality, besøkt 16. februar 2011
- ^ Sifo: Middag – en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis
- ^ Institutt for ernæringsforskning UiO. «Ungkost 2000» (PDF). Sosial og Helsedirektoratet. Besøkt 24. september 2007.[død lenke]
- ^ «Smoking and COPD | Overviews of Diseases/Conditions | Tips From Former Smokers | CDC». www.cdc.gov (engelsk). Besøkt 11. august 2017.
- ^ «How Does Smoking Affect the Heart and Blood Vessels? - NHLBI, NIH». www.nhlbi.nih.gov (engelsk). Besøkt 11. august 2017.
- ^ «Passiv røyking og astma». Astma.no. Besøkt 24. september 2007.
- ^ «Hva er snus / Andre helseskader» (PDF). Sosial og Helsedirektoratet. Arkivert fra originalen (PDF) 28. juni 2006. Besøkt 24. september 2007.
- ^ «How Do I Protect Myself from UV Rays?». www.cancer.org. Besøkt 11. august 2017.
- ^ «Prevent skin cancer | American Academy of Dermatology». www.aad.org. Besøkt 11. august 2017.
- ^ «Livsstil og helse / Rusmisbruk». Teknisk museum. Besøkt 24. september 2007.
- ^ [Regjeringen http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/20022003/stmeld-nr-16-2002-2003-/14/4/2.html?id=328768 St.meld. nr. 16 (2002-2003)]
- ^ «Rus-avhengighet / Slutte og begynne». Helsenytt for alle. 13. august 2005. Arkivert fra originalen 13. oktober 2007. Besøkt 24. september 2007.
- ^ Jorunn Egeland (11. juli 2006). «Pass huden i solen». DinSide Helse. Besøkt 24. september 2007.[død lenke]
- ^ Marte Gråberg (2003). «Øker solarier risikoen for kreft?». Kreftforeningen. Besøkt 24. september 2007.[død lenke]
- ^ «Sex og gummiliv». Studvest. 27. august 2003. Arkivert fra originalen 7. mai 2005. Besøkt 24. september 2007.