Liu Zhiji

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Liu Zhiji (forenklet kinesisk: 刘知几, tradisjonell kinesisk: 劉知幾, pinyin: Liú Zhījǐ, Wade-Giles: Liu Chih-chi, født 661 i Xuzhou det som i dag er provinsen Jiangsu i Kina, død 721) var en kinesisk historiker under Tangdynastiet.

Liu Zhiji la stor vekt på objektivitet i historieskrivningen og innskrenket seg i sine verker til hovedsakelig å presentere de rene fakta. I motsetning til den tidligere kinesiske historieskrivning benyttet han ikke den fortellerstil som gjerne tok med fiksjon og personlige tolkninger.

I 710 kom Lius verk Shǐtōng (史通), som kan betraktes som verdenslitteraturens første refleksjon over historiografiske problemer. Her kritiserer Liu eldre historikeres stil og metode.

Fra 699 til sin død i 721 virket Liu som konfuciansk lærd i datidens kinesiske hovedstad, Chang'an.

Hn har etterlatt seg minst tolv verker[1], hvorav Sān Jiào zhūyīng (三教珠英) med sine 1313 juan er det mest omfangsrike.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Renditions, A Journal on Chinese Literature and Culture. Liu Zhiji