Liu E

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Liu E

Liu E (tradisjonell kinesisk: 劉鶚, forenklet kinesisk: 刘鹗, pinyin: Liú È, født 18. oktober 1857 i fylket Luhe i provinsen Jiangsu i Kina, død 23. august 1909 i Ürümqi i Xinjiang), stilnavn: Tieyun (T'ieh-yün, 鐵雲), var en kinesisk mandarin, forretningsmann og forfatter.

Som embedsmann arbeidet han med flomkontroll, sultbekjempelse og jernbaner. Han ble desillusjonert med det offisielle Kinas reformvilje og ble talsmann for privat økonomisk utvikling etter vestlige forbilder. På bokseropprørets tid spekulerte han med regjeringseid ris og fordelte den blant de fattige. Han ble relegert av denne grunn, mens hans investeringer hadde satt ham i stand til å vie resten av sitt liv til arkeologiske studier og til å forfatte romaner.

Han samlet fem tusen fragmenter av orakelbein, publiserte avbildninger av dem i 1903 og kunne identifisere og forklare korrekt 34 av skrifttegnene.

En av hans best kjente romaner er Lao Cans reiser, som gir et intgeressant tidsbilde fra Qingdynastiets siste år.

Liu bler sendt i eksil til Xinjiang i 1908, og døde der året etter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Shen Tianyou: Encyclopedia of China, 1st ed.
  • The Travels of Lao Ts'an, Liu T'ieh-yün (Liu E), translated by Harold Shadick, professor of Chinese literature in Cornell University. Ithaca: Cornell University Press, 1952. Reissued: New York; London: Columbia University Press, 1990. 277p. (A Morningside Book).
  • The travels of Lao Can, translated by Yang Xianyi, Gladys Yang (Beijing: Panda Books, 1983; 176s.)