Liu E
| Liu E | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1857[1][2][3][4] Dantu[5] | ||
| Død | 1909[1][2][3][4] Ürümqi | ||
| Beskjeftigelse | Antropolog, lyriker, arkeolog, skribent, gründer, politiker | ||
| Nasjonalitet | Qing-dynastiet | ||
Liu E (tradisjonell kinesisk: 劉鶚, forenklet kinesisk: 刘鹗, pinyin: Liú È, født 18. oktober 1857 i fylket Luhe i provinsen Jiangsu i Kina, død 23. august 1909 i Ürümqi i Xinjiang), stilnavn: Tieyun (T'ieh-yün, 鐵雲), var en kinesisk mandarin, forretningsmann og forfatter.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Embedsmann[rediger | rediger kilde]
Som embedsmann arbeidet han med flomkontroll, sultbekjempelse og jernbaner. Han ble desillusjonert med det offisielle Kinas reformvilje og ble talsmann for privat økonomisk utvikling etter vestlige forbilder. På bokseropprørets tid spekulerte han med regjeringseid ris og fordelte den blant de fattige.
Han ble relegert av denne grunn, men hans investeringer hadde satt ham i stand til å vie resten av sitt liv til arkeologiske studier og til å forfatte romaner.
Forfatter[rediger | rediger kilde]
Språket i Es romaner hentet illusjoner og bilder fra klassisk kinesisk litteratur, og Liu E bemyttet symbolisme i sine verker. Av blant annet den grunn fant hans verker særlig bred leserskare blant folk som hadde en klassisk utdannelsesbakgrunn og som i det henseende var å forstå som sofistikerte.[6]
En av hans best kjente romaner er Lao Cans reiser (tradisjonell kinesisk: 老殘遊記; forenklet kinesisk: 老残游记； pinyin: Lǎo cán yóu jì), som gir et interessant tidsbilde fra Qing-dynastiets siste år. Første del av verket kom først ut som en serie i et tidsskrift. Under lett forkledning som synspunktene til bokens hovedperson, en lege, fremfører Liu soine egne meninger og observasjoner om bokserbevegelsenes tfremvekst i landsbyene, forfallet av flomkontrollstiltakene for Gulelven, og byråkratiets hyklerske inkompetanse. Romanen er en sosial satire. Den viste den gamle elites og det gamle styringsapparats begrensinger. Romanen ble en suksess. Den tok på kornet de bekymringer som etter hvert skulle føre til Qing-keiserdømmets undergang i 1911.
Orakelbein[rediger | rediger kilde]
Han samlet fem tusen fragmenter av orakelbein, publiserte avbildninger av dem i 1903 og kunne identifisere og forklare korrekt 34 av skrifttegnene.
Liu E ble av Yuan Shikai sendt i eksil til Xinjiang i 1908, og døde der året etter.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Shen Tianyou: Encyclopedia of China, 1st ed.
- The Travels of Lao Ts'an, Liu T'ieh-yün (Liu E), translated by Harold Shadick, professor of Chinese literature in Cornell University. Ithaca: Cornell University Press, 1952. Reissued: New York; London: Columbia University Press, 1990. 277p. (A Morningside Book).
- The travels of Lao Can, translated by Yang Xianyi, Gladys Yang (Beijing: Panda Books, 1983; 176s.)
- Milena Doleželová-Velingerová: «Chapter 38: Fiction from the End of the Empire to the Beginning of the Republic (1897–1916)» i: Mair, Victor H. (red.): The Columbia History of Chinese Literature. Columbia University Press, 13 August 2013. s. 697–731. ISBN 0231528515, 9780231528511.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b datos.bne.es, oppført som E. Liu, BNE-identifikator XX1695497, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MAK, oppført som E Liu, PLWABN-ID 9810676286605606[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Korean Authority File, oppført som 류악, Koreas nasjonalbibliotek-ID KAC200203065[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b NUKAT, oppført som E Liu, NUKAT autoritetspost n2012261289[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Лю Э, besøkt 25. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Doleželová-Velingerová, p. 724.