Liu Bocheng

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Liu Bocheng.jpg

Liu Bocheng (kinesisk: 劉伯承; pinyin: Liú Bóchéng, Wade-Giles: Liu Po-ch'eng; født 4. desember 1892 i Kaixian i provinsen Sichuan i Kina, død 7. oktober 1986) var en viktig kommunistisk hærfører under den kinesiske borgerkrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Liu begynte sin militære karriere i en skoleelevmilits som ble dannet etter Xinhairevolusjonen i 1911 for å forsvare den nye republikken. I kamp mot Yuan Shikais styrker i 1916 mistet han et øye, noe som forklarer hans tilnavn den enøyde drage.

I 1926 gikk han inn i det kinesiske kommunistiske parti, og fikk snart militære kommandoposter. Den 1. august 1927 var han en av lederne for Nanchangopprøret. Fra slutten av 1927 til 1930 studerte han i Sovjetunionen.

Under «den lange marsjen» tjente Liu i den røde armé (forløperen til Folkets frigjøringshær) som stabssjef. Liu skal ha holdt ut ni dager og netter i strekk på en klippestein for å holde øye med sine styrkers kryssing av Yangzijiang. Lius hønseblod-ed med lederen av Yifolket, Xiao Yedan, muliggjorde en trygg transitt gjennom Yi-området. I makt- og kursstridighetene under «den lange marsjen», mellom tilhengerne av Mao Zedong og Kominterns agenter rundt Otto Braun (De 28 bolsjeviker), stod Liu på Maos side, særlig under den avgjørende Zunyikonferansen.

Under den annen sino-japanske krig kommanderte Liu sammen med Deng Xiaoping som politisk kommissær den 129. divisjon, som da var den beste og viktigste enheten på kommunistisk side. Den 129. divisjon ble senere utvidet til annen feltarme, og Liu ledet den i kamp mot Kuomintang-truppene til Chiang Kai-shek. Han ledet det kommunistiske utbruddsforsøket fra Shanxi og opprettet antijapanske støttepunkter i fjellene i fjelltraktene mellom Shanxi, Hebei og Henan. Etter at Japan kapitulerte i 1945, kommanderte Liu flere feltarmeer og innledet kommunistenes strategiendring fra geriljataktikk til massive motangrep. I juni 1947 ledet han med Deng Xiaoping angrepet på Dabiefjellene nord for Kuomintangs hovedstad Nanjing, Huaihaikampanjen og kryssingen av Yangtzejiang. Denne manøveren ødela Kuomintangs sentralarmé og tvang dem sørover i landet.

Da Mao utropte Folkerepublikken Kina den 1. oktober 1949Tiananmenplassen i Beijing, var Liu med på seremonien. Etterpå ble han stedfortredende sekretær for kommunistpartiets sørvestbyrå i Chongqing – sekretæren var Deng Xiaoping. Senere fikk han høye militære stillinger, som for eksempel president og politisk kommissær for Folkets Frigjøringshær, stedfortredende formann for den sentrale militærkommisjon, og flere ganger medlem av den stående komite for Den nasjonale folkekongress og Sentralkomiteen for det kinesiske kommunistiske parti.

I 1955 ble Liu utnevnt til marskalk.

Han døde som den eldste av de enda levende kommandanter fra «den lange marsjen».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]