Liste over patriarker av Aquileia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015)

Denne listen omfatter patriarkene av Aquileia fra bispedømmets grunnleggelse og frem til patriarkatets opphevelse i 1751.

Biskoper av Aquileia[rediger | rediger kilde]

  • Hermagoras (angivelig første biskop, ifølge legenden innsatt av evangelisten Markus og drept under keiser Neros kristenforfølgelse; legenden om Markus' grunnleggelse av Aquileia bispedømme var forutsetningen for den senere opphøyelsen til patriarkat)
  • Hilarius (første dokumenterte biskop; ifølge legenden Hermagoras’ etterfølger, men hans martyrium har blitt datert til 285)
  • Chrysogonus I (286–295)
  • Chrysogonus II (295–308)
  • Theodorus (308–319)
  • Agapitus (319–332)
  • Benedictus (332–?)
  • Fortunatianus (343–355)

Erkebiskoper av Aquileia[rediger | rediger kilde]

  • Valerianus (369–388)
  • Chromatius (388–407)
  • Augustinus (407–434)
  • Adelphus (434–442)
  • Maximus (442–444)
  • Januarius (444–447)
  • Secundus (451–452)
  • Nicetas (454–485)
  • Marcellianus (485–500)
  • Marcellinus (500–513)
  • Stephanus (515–?)
  • Macedonius (539–557)
  • Paulinus (557–568)

Under Paulinus oppstod trosmessige uoverensstemmelser med paven i Roma, som resulterte i et skisma i 567 og i at Paulinus tok tittelen patriark. Året etter måtte han flykte fra langobardene og søkte tilflukt i Grado.

Patriarker av Aquileia i Grado[rediger | rediger kilde]

  • Paulinus I (568–569)
  • Probinus (569–570)
  • Elia (571–586)
  • Severus (586–606)
  • Candidianus (606)

Candidianus forsonet seg med Roma, men fikk ikke med seg hele patriarkatet. Candidianus’ motstandere erklærte ham for avsatt og oppnevnte en ny patriark, som flyttet sin residens til Cormons. Candidianus beholdt sin residens i Grado å fortsatte som «patriark av det nye Aquileia (Aquileia nova)». Se liste over patriarker av Grado for hans etterfølgere.

Patriarker av Aquileia i Cormons[rediger | rediger kilde]

  • Johannes I (606–?)
  • Marcianus (623–628)
  • Fortunatus (628–663)
    • Felix (motpatriark; 649–?)
  • Johannes II (663–?)
  • Johannes III (680–?)
  • Peter (698–700)

Peter gjenopprettet i 699 unionen med Roma, dog uten at dette førte til en gjenforening av patriarkatene i Cormons og i Grado.

  • Serenus (711–723)
  • Calixtus (726–734)

Sedisvakanse?

Patriarker av Aquileia i Cividale del Friuli[rediger | rediger kilde]

  • Siguald (772–776)
  • Paulinus II (776–802)
  • Ursus I (802–811)
  • Maxentius (811–833)
  • Andreas (834–844)
  • Venantius (850–?)
  • Theutmar (855)
  • Lupus I (855–?)
  • Valpert (875–899)
  • Fredericus (901–922)
  • Leo (922–927)
  • Ursus II (928–931)
  • Lupus II (932–944)
  • Engelfred (944–963)
  • Rodoald (963–984)
  • Johannes IV (984–1017)
  • Poppo (1019–1045)
  • Eberhard (1045–1049)
  • Gotebald (1049–1063)
  • Ravengerius (1063–1068)
  • Sigehard von Beilstein (1068–1077)

Kong Henrik IV av Det tysk-romerske rike gjorde patriark Sigehard i 1077 til greve av Friuli. Han og etterfølgerne var dermed riksfyrster, og ikke bare geistlige, men også verdslige overhoder for patriarkatet.

Patriarker av Aquileia i Udine[rediger | rediger kilde]

Patriarkatet Aquileia ble i 1420 erobret av Republikken Venezia. Dermed sluttet patriarkatets tid som verdslig grevskap. Patriarktittelen var heretter forbeholdt medlemmer av velstående venetianske familier, der den nærmest gikk i arv.

Pave Benedikt XIV opphevet patriarkatet Aquileia i 1751 og delte det i de to erkebispedømmene Görz og Udine. Den siste patriarken, Daniele Delfino, fortsatte som erkebiskop av Udine, men fikk beholde patriarktittelen til sin død i 1762.

Titulærerkebiskoper av Aquileia[rediger | rediger kilde]

1968 gjeninnførte pave Paul VI Aquileia som et titulært erkebispesete.

Se også[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_patriarker_av_Aquileia&oldid=18797520»