Liste over norske nasjonalparker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hardangervidda nasjonalpark er den største nasjonalparken i fastlands-Norge
Lomsdal-Visten ble i juni 2009 Norges 30. nasjonalpark.

Liste over norske nasjonalparker omfatter Norges 44 nasjonalparker, hvorav 37 ligger i fastlands-Norge og 7 på Svalbard.[1]

I Norge regnes nasjonalpark som en middels streng verneform. Et svakere vern er landskapsvernområde, mens strengere vern kalles naturreservat. I motsetning til landskapsvernområder og naturreservater, er nasjonalparker som regel av betydelig størrelse. Nasjonalparker kan omfatte store fjellområder, øyer og daler eller liknende. I følge naturvernloven skal en nasjonalpark hovedsakelig bestå av statsgrunn.[2]

Norges første nasjonalpark var Rondane nasjonalpark, som ble opprettet i 1962. Per august 2013 har fastlands-Norge 37 nasjonalparker med et samla areal på 25 000 km², mens Svalbard har 7 nasjonalparker på til sammen 14 500 km². Dermed er 7 % av fastlandet og 24 % av Svalbard verna som nasjonalpark.

Nasjonalparkenes historie i Norge[rediger | rediger kilde]

De første initiativene til naturfredning i Norge kom på 1800-tallet og var estetisk motivert, blant annet med fredningen av «Laurvigs Bøgeskov» i et stortingsvedtak i 1884.[3] En mer konsekvent holdning til arealfredning for å beskytte naturen kom fram på Den Norske Turistforenings årsmøte i 1904[4], og i et foredrag av professor N. Wille i Det Norske Geografiske Selskab i 1909.[3] Disse initiativene var en del av mentaliteten som ledet til den første lov om naturfredning i 1910. De første fredningssakene gjaldt mindre områder, og til dels også punktfredning av navngitte trær. I 1914 ble Norges Naturvernforbunds forløper Landsforeningen for naturfredning stiftet. I 1932 vedtok turistforeningen å «skåne» Børgefjell og søndre del av Hardangervidda for tilrettelegging i egen regi, og i 1938 vedtok årsmøtet en oppfordring til å opprette Jotunheimen nasjonalpark, en sak som hadde tilslutning fra flere hold på 1930-tallet.

I 1954 ble lov om naturvern etablert. Den ga hjemmel for fredning av naturområder, og på grunnlag av denne hjemmelen ble Rondane nasjonalpark opprettet i 1962 og Børgefjell nasjonalpark opprettet i 1963. Riktignok ble ikke selve begrepet nasjonalpark innført i loven før naturvernloven ble revidert i 1970. I og med loven fra 1954 ble Statens Naturvernråd etablert, og rådet la i 1964 fram en landsplan for etablering av nasjonalparker. Forslaget omfattet 16 områder[5], på tilsammen 6300 km². Forslaget ble behandlet i Stortingets kommunalkomite 1967, og komiteen og Stortinget støttet opprettelse av 12 av de 16 områdene.[6][7] Det tok 25 år, fram til fredningen av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i 1989, før 15 av disse forslagene var blitt vedtatt. I løpet av denne tiden av også Rago og Reisa fredet.

Et utvalget ledet av Guttorm Hansen la i 1980 fram forslag om en 3–4-dobling av verneområder.[8] Dette ble fulgt opp av Miljøverndepartementet i Stortingsmelding nr 68 (1980–81), og av Stortinget i 1981. Departementet ga i 1982 Statens Naturvernråd, under ledelse av Olav Gjærevoll, i oppdrag å utarbeide en ny landsplan for nasjonalparker. Denne planen ble presentert i 1986.[9] Planen omfattet forslag om 26 nye nasjonalparker, 14 landskapsvernområder og 3 større naturreservat. Planforslaget innebar fredning av ca. 23 000 km². Dette planen ble lagt fram for Stortinget som Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge i 1992[10], og behandlet og vedtatt av Stortinget i april 1993. Jostedalsbreen nasjonalpark ble opprettet i 1991 med bakgrunn i denne utredningen. Etter dette skulle det gå 10 år før Forollhogna ble opprettet i 2001, som «den første av de nye».[11]

Forslagene i Nasjonalparkplanen omfatter blant annet følgende områder[12] som ennå ikke er vedtatt: Goatteluobbal i Kautokeino; Lyngsalpene i Troms; Sørdalen-Isdalen i Bardu; Tysfjord Hellemo i Tysfjord, Nordland; Misfjorden-Sjukfjorden mellom Bodø og Fauske; Naustdal-Gjengedal i Sogn og Fjordane; og Frafjordheiene i Vest-Agder og Rogaland.

Det har hele tiden vært grader av interessekonflikter mellom verneinteresser og ulike utbyggingsinteresser. I etterkrigstida var det konflikter mellom ulike nasjonale interesser, ofte vannkraftutbygging mot naturfredning. I de siste 20–25 årene gjelder motsetningene vanligvis lokal arealutnyttelse kontra verneinteresser.[13] Interessemotsetningene har kommet tydeligst til uttrykk i tilknytning til Hardangervidda nasjonalpark, hvor hele 54 % av arealet er privat grunn.[14] I den såkalte «Fjellteksten» som ble lagt fram av Bondevikregjeringen i revidert nasjonalbudsjett 15.5.2003 ble det åpnet for større grad av lokal verdiskaping og kommersiell reiselivsvirksomhet i nasjonalparkene.[15][16][17]

Nasjonalparker i Norge utenom Svalbard[rediger | rediger kilde]

Kart over norske nasjonalparker på fastlandet
Navn Opprettet Km²[18] Fylke På kart
Ytre Hvaler 2009 3&502&354&354 Østfold 31
Fulufjellet 2012 3&501&82.5&82,5 Hedmark
Gutulia 1968 3&501&22.5&22,5[18] Hedmark 7
Femundsmarka 1971 3&502&597&597[18] Hedmark, Sør-Trøndelag 8
Forollhogna 2001 3&503&1064&1 064[18] Hedmark, Sør-Trøndelag 13
Rondane 1962 3&502&969&969[18] Hedmark, Oppland 6
Dovre 2003 3&502&290&290[18] Hedmark, Oppland 9
Dovrefjell-Sunndalsfjella 2002[19] 3&503&1698&1 698 Oppland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag 12
Reinheimen 2006 3&503&1974&1 974 Oppland, Møre og Romsdal 11
Jotunheimen 1980 3&503&1155&1 155[18] Oppland, Sogn og Fjordane 5
Breheimen 2009 3&503&1671&1 671 Oppland, Sogn og Fjordane 32
Langsua 2011 3&502&537&537[18] Oppland 4[20]
Hallingskarvet 2006 3&502&451&451[18] Buskerud, Hordaland, Sogn og Fjordane 3
Hardangervidda 1981 3&503&3444&3 444 Buskerud, Telemark, Hordaland 2
Færder 2013 3&502&340&340 Vestfold
Folgefonna 2005 3&502&545&545 Hordaland 1
Jostedalsbreen 1991 3&503&1310&1 310 Sogn og Fjordane 10
Skarvan og Roltdalen 2004 3&502&441&441 Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag 14
Blåfjella-Skjækerfjella 2004[21] 3&503&1924&1 924 Nord-Trøndelag 15
Lierne 2004 3&502&333&333 Nord-Trøndelag 16
Børgefjell 1963 3&503&1447&1 447 Nord-Trøndelag, Nordland 17
Saltfjellet-Svartisen 1989 3&503&2102&2 102 Nordland 18
Lomsdal-Visten 2009 3&503&1102&1 102 Nordland 30
Sjunkhatten 2010 3&502&417.5&417,5 Nordland 33
Junkerdal 2004 3&502&682&682 Nordland 19
Møysalen 2003 3&501&51&51 Nordland 21
Rago 1971 3&502&171&171 Nordland 20
Láhko 2012 3&502&188&188 Nordland
Ånderdalen 1970 3&502&125&125 Troms 23
Rohkunborri 2011 3&502&571&571 Troms 34
Reisa 1986 3&502&803&803 Troms 24
Øvre Dividal 1971 3&502&770&770 Troms 22
Stabbursdalen 1970 3&502&747&747 Finnmark 26
Varangerhalvøya 2006 3&503&1804&1 804 Finnmark 29
Øvre Anárjohka 1976 3&503&1390&1 390 Finnmark 25
Seiland 2006 3&502&316&316 Finnmark 27
Øvre Pasvik 1970 3&502&119&119 Finnmark 28

Nasjonalparker på Svalbard[rediger | rediger kilde]

Nasjonalparkene på Svalbard
Navn Opprettet Km²[18] På kart
Sør-Spitsbergen nasjonalpark 1973 3&504&13177&13 177 1
Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark 1973 3&503&9870&9 870 7
Forlandet nasjonalpark 1973 3&503&4627&4 627 5
Nordre Isfjorden nasjonalpark 2003 3&503&2952&2 952 4
Indre Wijdefjorden nasjonalpark 2003 3&503&1127&1 127 6
Nordenskiöld Land nasjonalpark 2003 3&503&1362&1 362 2
Sassen-Bünsow Land nasjonalpark 2003 3&503&1230&1 230 3

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Direktoratet for naturforvaltning (DN)
  2. ^ Lov om naturvern av 1970 §3 «For å bevare større urørte eller i det vesentlige urørte eller egenartede eller vakre naturområder kan arealer av statens grunn legges ut som nasjonalpark. Grunn av samme art som ikke er i statens eie, og som ligger i eller grenser inntil arealer som nevnt i første punktum, kan legges ut som nasjonalpark sammen med statens grunn»
  3. ^ a b Ragnhild Sundby. «Natur og ressurser» I: Norges kulturhistorie. Bind 8. Underveis - mot nye tider. Aschehoug, 1981
  4. ^ På foreningens årsmøte i 1904 lanserte formannen Yngvar Nielsen tanken om «at "holde af" en del av Norge». I 1917 skrev botanikeren Hanna Resvoll-Holmsen om vern av Jotunheimen i foreningens årbok, etter at Vassdragsvesenet hadde begynt å vurdere en utbygging av Vinstra og Sjoa. Foreningen arbeidet i 1923 for fredning av Gjende og Sjoa. Jfr Leif Ryvarden. «At holde af en del av Norge» I: Den norske turistforenings årbok 1993; s 44ff
  5. ^ De 16 områdene var: Øvre Pasvik, Øvre Anarjokka, Stabbursdalen, Øvre Dividal, Ånderdalen, Saltfjellet, Børgefjell, Gressåmoen, Grytdalen (Songli), Dovrefjell, Femundmarka, Gutulia, Rondane, Jotunheimen. Femten av disse er siden blitt nasjonalparker, mens Grytdalen i Orkdal ble fredet som Grytdalen naturreservat i 1992
  6. ^ Fredning av Jotunheimen, Femundmarka og Saltfjellet ble utsatt av kraftutbyggingshensyn, mens Anarjokka ble utsatt av bergverkshensyn.
    Spørsmålet om vern kontra vannkraft var tilbakevendende. I forbindelse med Gabrielsen-komiteens utredning om vassdragsvern i 1963 hadde NVEs styre protestert, også mot premisset om en landsplan for vernespørsmål. Ref: Ragnhild Sundby. «Natur og ressurser» I: Norges kulturhistorie. Bind 8. Underveis – mot nye tider. Aschehoug, 1981
    Se også Per Einar Faugli «Verneplan for vassdrag / National plan for protecting river basins from power development» i Norsk geografisk tidsskrift, 1977
  7. ^ Den norske turistforenings årbok i 1969 hadde Nasjonalparker i Norge som tema, og ga en første samlet populær oversikt over alle de foreslåtte 16 områdene
  8. ^ Olav Gjærevoll. «Våre nye nasjonalparker» I: Den norske turistforenings årbok 1993; s 23ff
  9. ^ Ny landsplan for nasjonalparker / fra en arbeidsgruppe oppnevnt 3. september 1982 ; utredningen avgitt til Miljøverndepartementet april 1986. Oslo, 1986 (Norges offentlige utredninger ; NOU 1986: 13). ISBN 82-00-71038-6Internett-versjon (pdf)
  10. ^ Stortingsmelding nr 62 (1991–92) fra Miljøverndepartementet, også kalt «Nasjonalparkplanen».
  11. ^ Karl H. Brox. «Forelhogna – vår første "nye" nasjonalpark» I: Brennpunkt natur 1999. Tapir forlag, 1999. ISBN 82-519-1551-1
  12. ^ Områdene beskrives i Den norske turistforenings årbok 1993; og for noens vedkommende også i Leif Ryvardens bok Norges nasjonalparker (2005)
  13. ^ Inge Lorange Backer. «Forvaltningen – hva skjer med nasjonalparkene» I: Den norske turistforenings årbok 1993: Sitat: «På privat grunn kan det nok være duket for konflikter mellom grunneierens ønske om å utnytte eiendommen og behovet for vern, iallfall hvis det gjelder områder som tidligere har vært brukt på noen måte eller som har naturressurser for ny utnytting. Det kan gjelde utvinning av stein og minaraler, oppdyrking og oppføring av nye hytter og buer i gamle setergrender eller ved fiskevann, eller hogst i det som fra gammelt av har vært vedskog»
  14. ^ Gro Harlem Brundtland. «Nasjonalparktanken – i hvilken grad har vi lykkes» I: Den norske turistforenings årbok 1993
  15. ^ St.prp. nr. 65 (2002-2003); kapittel 3.13 Miljøverndept
  16. ^ Thor Flognfeldt jr. «Bebyggelse og tilrettelegging i nasjonalparkene – en utfordring?» I Tidsskriftet Utmark; nr 2, 2005
  17. ^ Terje Skjeggedal, mfl. «Ti år med «fjellteksten»» I Tidsskriftet Utmark; nr 1, 2013. Også publisert i Nationen, 4.6.2013
  18. ^ a b c d e f g h i j Flere av parkene har i senere tid reoppmålt arealet digitalt. Dette regnes som mer nøyaktig enn tidligere analoge mål, som det kan variere noe fra. Nye tall gjelder bl.a. alle parkene på Svalbard. Kilde for de digitale måleangivelsene er Naturbase (Direktoratet for naturforvaltning).
  19. ^ Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark ble opprettet som en vesentlig utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark fra 1974
  20. ^ Langsua nasjonalpark ble opprettet som en vesentlig utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark fra 1968
  21. ^ Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark ble opprettet som en vesentlig utvidelse av Gressåmoen nasjonalpark fra 1970

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Nasjonalparker i Norge – bilder, video eller lyd