Liste over hoppbakker brukt i VM

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Liste over hoppbakker brukt i VM er en oversikt over arenaer som er blitt brukt i spesielt hopp og kombinert hopp under verdensmesterskapet på ski, nordiske grener. Listen inneholder også hoppbakkene som skal brukes under VM i Val di Fiemme i 2013, Falun i 2015 og Lahti i 2017.

Vinter-OL gjaldt også som VM på ski til og med OL i Lake Placid i 1980 – se Liste over olympiske hoppbakker for anleggene som ble brukt under de mesterskapene. Verdensmesterskapene i årene 1925–1935 ble opprinnelig kalt FIS-renn; de ble gitt VM-status på FIS-kongressen i 1965.[1]

Til og med VM i Lahtis i 1958 (og OL i Squaw Valley i 1960) ble bare én bakke brukt i spesielt hopp i OL. Spesielt hopp i stor- og normalbakke har stått på programmet siden VM i Zakopane i 1962. Kombinert hopp ble kun avviklet i normalbakke til og med VM i Ramsau i 1999. Kombinertrenn i stor bakke i VM ble først arrangert i Lahtis i 2001. Spesielt hopp for kvinner (kun normalbakke) sto første gang på VM-programmet i Liberec i 2009.

Hoppbakkene[rediger | rediger kilde]

Hoppbakkene på Lugnet i Falun, juli 2007
Hoppbakkene i Granåsen i Trondheim, mars 2007.
Foto: Even Thorbergsen
Salpausselän hyppyrimäet i Lahti, juni 2006
Schattenbergschanze i Oberstdorf, desember 2006
Ōkurayama-jampu-kyōgijō i Sapporo, februar 2007.
Foto: Eckhard Pecher
VM Hoppbakke K-punkt/
(bakkest.)
Ref. Status (2011)
Tsjekkoslovakia 1925 Janské Lázně Rübezahl-Sprungschanze K50 [2] Revet.
Finland 1926 Lahtis Salpausselän hyppyrimäki [3] Revet på 1970-tallet, erstattet av nye bakker til VM i 1978.
Italia 1927 Cortina d'Ampezzo Trampolino Franchetti K52 [4][5] Revet 1939, erstattet av ny bakke til VM i 1941.
Polen 1929 Zakopane Wielka Krokiew [6] Årlig verdenscup.
Norge 1930 Oslo Holmenkollbakken [7] Årlig verdenscup. Siste større ombygging 2008-10.
Tyskland 1931 Oberhof Thüringenschanze [8] Revet 1986.
Østerrike 1933 Innsbruck Bergiselschanze [9] Årlig verdenscup (Hoppuka). Siste større ombygging 2001-02.
Sverige 1934 Sollefteå Hallstabacken K70 [10][11] I bruk.
Tsjekkoslovakia 1935 Vysoké Tatry Můstkem Jarolímkovým, Štrbské Pleso [12] Revet 1962, erstattet av nye bakker til VM i 1970.
Frankrike 1937 Chamonix Tremplin aux Bossons [13] I bruk.
Finland 1938 Lahtis Salpausselän hyppyrimäki [3] Revet på 1970-tallet, erstattet av nye bakker til VM i 1978.
Polen 1939 Zakopane Wielka Krokiew [6] Årlig verdenscup.
Italia 1941 Cortina d'Ampezzo (annullert) Trampolino Italia K75 [4][5] Revet 1955 og erstattet av ny bakke samme sted til OL i 1956, ubrukt siden 1990.
USA 1950 Lake Placid Intervales Ski-Hill [14] Revet 1977, erstattet av nye bakker til OL i 1980.
Sverige 1954 Falun Källviksbacken [15] Revet på 1970-tallet, erstattet av nye bakker til VM i 1974.
Finland 1958 Lahtis Salpausselän hyppyrimäet K70 [3][16] Revet på 1970-tallet, erstattet av nye bakker til VM i 1978.
Polen 1962 Zakopane Wielka Krokiew K90 [6][17] Årlig verdenscup.
Średnia Krokiew K65 I bruk.
Norge 1966 Oslo Holmenkollbakken K88 [7][18] Årlig verdenscup. Siste større ombygging 2008-10.
Midtstubakken K77 [19][20] Revet i 1992. Gjenoppbygd til VM i 2011.
Tsjekkoslovakia 1970 Vysoké Tatry MS 1970, Štrbské Pleso K99 [21][22] Ubrukt siden 1999.
K77 I bruk.
Sverige 1974 Falun Lugnet K99,5 [23][24] I bruk.
K79,5
Finland 1978 Lahtis Salpausselän hyppyrimäet K101,5 [3][25] Årlig verdenscup. Siste større ombygging 1985.
K79 I bruk. Siste større ombygging 1985.
Norge 1982 Oslo Holmenkollbakken K105 [7][26] Årlig verdenscup. Siste større ombygging 2008-10.
Midtstubakken K85 [19][27] Revet i 1992. Gjenoppbygd til VM i 2011.
Sveits 1984 Engelberg (lag) Groß-Titlis-Schanze K120 [28] Årlig verdenscup.
Østerrike 1985 Seefeld Bergiselschanze, Innsbruck K109 [9][29] Årlig verdenscup (Hoppuka). Siste større ombygging 2001-02.
Toni-Seelos-Olympiaschanze K90 [30][31] Årlig verdenscup kombinert. Siste større ombygging 2010.
Vest-Tyskland 1987 Oberstdorf Schattenbergschanze K115 [32][33] Årlig verdenscup (Hoppuka). Siste større ombygging 2003.
K90 I bruk. Siste større ombygging 2011.
Finland 1989 Lahtis Salpausselän hyppyrimäet K114 [3][34] Årlig verdenscup.
K90 I bruk.
Italia 1991 Val di Fiemme Trampolino Giuseppe dal Ben, Predazzo K120 [35][36] I bruk. Siste større ombygging 2001.
K90
Sverige 1993 Falun Lugnet K115 [23][37] I bruk.
K90
Canada 1995 Thunder Bay Big Thunder Ski Jumping Center K120 [38][39] Ubrukt siden 1997, forfalt.
K90
Norge 1997 Trondheim Granåsen K120 [40][41] Årlig verdenscup.
K90 I bruk.
Østerrike 1999 Ramsau Paul-Außerleitner-Schanze, Bischofshofen K120 [42][43] Årlig verdenscup (Hoppuka). Siste større ombygging 2003.
W90-Mattensprunganlage K90 [44][45] Årlig verdenscup kombinert.
Finland 2001 Lahtis Salpausselän hyppyrimäet K116 [3][46][47] Årlig verdenscup.
K90 I bruk.
Italia 2003 Val di Fiemme Trampolino Giuseppe dal Ben, Predazzo K120 [35][48] I bruk.
K95
Tyskland 2005 Oberstdorf Schattenbergschanze K120 (HS137) [32] Årlig verdenscup (Hoppuka).
K90 (HS100) I bruk. Siste større ombygging 2011.
Japan 2007 Sapporo Ōkurayama-jampu-kyōgijō K120 (HS134) [49] Årlig verdenscup.
Miyanomori-jampu-kyōgijō K90 (HS100) [50] Årlig kontinentalcup og FIS-cup.
Tsjekkia 2009 Liberec Ještěd-bakkene K120 (HS134) [51] I bruk.
K90 (HS100)
Norge 2011 Oslo Holmenkollbakken K120 (HS134) [7] Årlig verdenscup.
Midtstubakken K95 (HS106) [19] I bruk
Italia 2013 Val di Fiemme Trampolino Giuseppe dal Ben, Predazzo K120 (HS134) [35][52] I bruk.
K95 (HS106)
Sverige 2015 Falun Lugnet K120 (HS134) [23][53] I bruk. Skal moderniseres til VM.
K90 (HS100)
Finland 2017 Lahti Salpausselän hyppyrimäet K116 (HS130) [3] Årlig verdenscup.
K90 (HS97) I bruk.

Kolonnen K-punkt (bakkest.) indikerer bakkens størrelse da mesterskapet ble holdt. En periode før 1980-tallet ble hoppbakkenes størrelse oppgitt ved P-punktet, som er der kulen slutter, og ikke K-punktet, som er der overgangen til sletta begynner. En del opplysninger om størrelse mangler også. Opplysningene om hoppbakkestørrelse er i stor grad hentet fra boka Enzyklopädie des Skispringens.

Vanligvis regnes lengdepoengene ut fra hoppbakkens K-punkt, som gir 60 lengdepoeng. For mesterskapene 1966–1982 ble lengdepoengene utregnet etter et tabellpunkt, som ikke nødvendigvis samsvarte med K-punktet. For disse mesterskapene er det tabellpunktet som er angitt i denne lista. En periode før 1966 hoppet man tre omganger i stedet for to, der det lengste hoppet i hver omgang ga 60 lengdepoeng, og der hoppernes to beste omganger talte sammenlagt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jens Jahn &Egon Theiner (2004). Enzyklopädie des Skispringens. Kassel: AGON Sportverlag. ISBN 3897840995. 

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ FIS: History (besøkt 29. oktober 2011)
  2. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Jánské Láznĕ (besøkt 29. oktober 2011)
  3. ^ a b c d e f g Skisprungschanzen-Archiv: Lahti (besøkt 29. oktober 2011)
  4. ^ a b Skisprungschanzen-Archiv: Cortina d`Ampezzo (besøkt 29. oktober 2011)
  5. ^ a b Den offisielle rapporten for vinter-OL 1956 (s. 137)
  6. ^ a b c Skisprungschanzen-Archiv: Zakopane (Wielka Krokiew) (besøkt 29. oktober 2011)
  7. ^ a b c d Skisprungschanzen-Archiv: Oslo (Holmenkollen) (besøkt 29. oktober 2011)
  8. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Oberhof (Wadeberg) (besøkt 29. oktober 2011)
  9. ^ a b Skisprungschanzen-Archiv: Innsbruck (Bergisel) (besøkt 29. oktober 2011)
  10. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 151
  11. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Sollefteå (besøkt 29. oktober 2011)
  12. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Štrbské Pleso (Jarolímek) (besøkt 29. oktober 2011)
  13. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Chamonix (Le Mont) (besøkt 29. oktober 2011)
  14. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Lake Placid (besøkt 29. oktober 2011)
  15. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Falun (Källviken) (besøkt 29. oktober 2011)
  16. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 158
  17. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 159-160
  18. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 161
  19. ^ a b c Skisprungschanzen-Archiv: Oslo (Midtstuen) (besøkt 29. oktober 2011)
  20. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 162
  21. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Štrbské Pleso (MS 1970) (besøkt 29. oktober 2011)
  22. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 163-164
  23. ^ a b c Skisprungschanzen-Archiv: Falun (Lugnet) (besøkt 29. oktober 2011)
  24. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 165-166
  25. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 167-168
  26. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 170
  27. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 171
  28. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Engelberg (besøkt 29. oktober 2011)
  29. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 174
  30. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Seefeld (besøkt 29. oktober 2011)
  31. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 176
  32. ^ a b Skisprungschanzen-Archiv: Oberstdorf (Erdinger Arena) (besøkt 29. oktober 2011)
  33. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 177-178
  34. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 180-181
  35. ^ a b c Skisprungschanzen-Archiv: Predazzo (besøkt 29. oktober 2011)
  36. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 183-184
  37. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 186-187
  38. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Thunder Bay (besøkt 29. oktober 2011)
  39. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 189-190
  40. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Trondheim (Granåsen) (besøkt 29. oktober 2011)
  41. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 192-193
  42. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Bischofshofen (besøkt 29. oktober 2011)
  43. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 195
  44. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Ramsau (Mattensprunganlage) (besøkt 29. oktober 2011)
  45. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 197
  46. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 198
  47. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 200
  48. ^ Jahn & Theiner 2004, s. 202-203
  49. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Sapporo (Okurayama) (besøkt 29. oktober 2011)
  50. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Sapporo (Miyanomori) (besøkt 29. oktober 2011)
  51. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Liberec (Ještěd) (besøkt 29. oktober 2011)
  52. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Predazzo preparing for the WSC (17. september 2011, besøkt 29. oktober 2011)
  53. ^ Skisprungschanzen-Archiv: Lugnet ski jumps to be modernized for WSC 2015 (8. oktober 2011, besøkt 29. oktober 2011)