Liste over generalsekretærer i det vietnamesiske kommunistparti
| Generalsekretær for sentralkomiteen i Det vietnamesiske kommunistparti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Sittende Nguyễn Phú Trọng siden 19. januar 201 | |||
| Type | stilling | ||
| Virkeområde | Vietnam | ||
| Utpekes av | Sentralkomiteen | ||
| Velges av | Sentralkomiteen for det vietnamesiske kommunistparti | ||
| Terminlengde | 5 år Kan forlenges en periode | ||
| Etablert | 27. oktober 1930 | ||
| Første embetsholder | Trần Phú 27. oktober 1930 | ||
Generalsekretærer for sentralkomitéen i det vietnamesiske kommunistparti (vietnamesisk: Tổng Bí thư Ban Chấp hành Trung ương Đảng Cộng sản Việt Nam), også kjent som Førstesekretær (vietnamesisk: Bí thư Thứ nhất) fra 1951 til 1976, er den høyeste ansatte stillingen i Det vietnamesiske kommunistparti. Stillingen var den nest høyeste stillingen i partiet mens Hô Chí Minh var formann, en post som eksisterte fra 1951 til 1969. Generalsekretæren er også sekretær for den sentrale militærkommisjonen, partiets viktigste organ i forhold til militære spørsmål.[1] I en periode var stillingen synonym med å være landets leder. Dagens generalsekretær er Nguyễn Phú Trọng, og han er rangert som nummer åtte i partiets politbyrå.[2] Politbyrået er utnevnt av sentralkomiteen som også bestemmer medlemmenes rangering, i møte umiddelbart etter partiets nasjonalkongress.[3] Sentralkomiteen kan i prinsippet sette til side vedtak i politbyrået, men dette er svært sjeldent.[4]
En av grunnleggerne av Det indokinesiske kommunistparti, Trần Phú, ble partiets første generalsekretær. Året etter ble han fengslet av de franske kolonistyresmaktene for antifransk virksomhet, og døde i fengsel samme år.[5] Trầns de facto etterfølger var Lê Hồng Phong som ledet partiet.[6] Hà Huy Tập, den tredje generalsekretæren ble fjernet fra stillingen i mars 1938 og arrestert av myndighetene i mai.[7] Den fjerde generalsekretæren, Nguyễn Văn Cừ, ble arrestert av myndighetene i juni 1940 og henrettet ved skyting 25. mai 1941. Han ble etterfulgt av Trường Chinh i mai 1941.[8] En artikkel i partiavisen Nhân Dân («Folket») 25. mars 1951 beskrev Trườngs rolle i partiet som «byggeren og kommandanten» av revolusjonen, mens Hô Chí Minh ble referert til som «den vietnamesiske revolusjonens og motstandens sjel».[9] Trường ble fjernet som førstesekretær i 1956 etter den mislykkede og blodige landreformen i Nord-Vietnam.[10] Hô overtok da som førstesekretær, men utnevnt raskt Lê Duẩn som fungerende førstesekretær.[11] Lê ble valgt til stillingen i 1960, og sto bare under Hô til dennes død 2. september 1969.[12]
Fra 2. september 1969 og fram til sin død 10. juli 1986, var Lê den ubestridte lederen av Vietnam.[13] He døde to måneder før den neste nasjonalkongressen, og ble etterfulgt av Trường, den tidligere generalsekretæren som hadde vært den nest mektigste i landet siden Hôs død. Trường ble fjernet fra sin post på den sjette nasjonalkongress 15. til 18. desember 1986, og etterfulgt av Nguyễn Văn Linh.[14] Den vestlige pressen kalte Linh «Vietnams Gorbatsjov» på grunn av hans reformorienterte politikk.[15] Linh trakk seg i 1991 på grunn av dårlig helse, og Đỗ Mười ble utnevnt til ny generalsekretær av den syvende nasjonalkongress 24. til 27. juni 1991.[16] Mười styrte fram til 1997, da han ble avsatt av en reformvennlig fløy i partiet.[17] Mườis etterfølger ble Lê Khả Phiêu, som var en kompromisskandidat.[18] Phiêu ble avsatt i 2001, før den tiende nasjonalkongress 18. til 25. april 2006, da sentralkomitéen satte til side et vedtak i politbyrået, et flertall i sentralkomiteen stemte for å fjerne Phiêu som generalsekretær.[4] Nông Đức Mạnh etterfulgte Phiêu, og Manh kom til å bli ansett som en som moderniserte politikken. Manh var også den første generalsekretæren uten en universitetsgrad.[19] Manh gikk av med pensjon i 2011, og ble etterfulgt Nguyễn Phú Trọng, men Trọng etterfulgte ikke Manh som den dominerende lederen av Vietnam.[2]
Generalsekretæren leder arbeidet i sentralkomiteen, politbyrået, partikontoret og leder møter med sentrale ledere.
Stillingsinnehavere[rediger | rediger kilde]
| Nr[a] | Navn (født–død) |
Begynt | Sluttet | Rangering | Sentralkomitéen | Portrett |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | Trần Phú (1904–31) |
27. oktober 1930 | 6. september 1931 | 1 | Provisoriske sentralkomité (1930–1935) |
|
| 2 | Lê Hồng Phong (1902–42) |
27. oktober 1931 | 26. juli 1936 | 1 | 1. sentralkomité (1935–1951) | 
|
| 3 | Hà Huy Tập (1906–41) |
26. juli 1936 | 30. mars 1938 | 1 | 
| |
| 4 | Nguyễn Văn Cừ (1912–1941) |
30. mars 1938 | 9. november 1940 | 1 | 
| |
| 5 | Trường Chinh (1907–88) |
Mai 1941 | 24. september 1956 | 1[b] | 1. sentralkomité (1935–1951) | 
|
| 2 | 2. sentralkomité (1951–1960) | |||||
| 6 | Hồ Chí Minh (1890–1969) |
24. september 1956 | 10. september 1960 | 1 | 2. sentralkomité (1951–1960) | 
|
| 3. sentralkomité (1960–1976) | ||||||
| 7 | Lê Duẩn (1907–86) |
10. september 1960 | 10. juli 1986 | 2[c] | 
| |
| 1 | 4. sentralkomité (1976–1982) | |||||
| 5. sentralkomité (1982–1986) | ||||||
| 5 | Trường Chinh (1907–88) |
14. juli 1986 | 18. desember 1986 | 1 | 5. sentralkomité (1982–1986) | 
|
| 8 | Nguyễn Văn Linh (1915–98) |
18. desember 1986 | 28. juni 1991 | 1 | 6. sentralkomité (1986–1991) | |
| 9 | Đỗ Mười (1917–) |
28. juni 1991 | 26. desember 1997 | 1 | 7. sentralkomité (1991–1996) | 
|
| 8. sentralkomité (1996–2001) | ||||||
| 10 | Lê Khả Phiêu (1931–) |
26. desember 1997 | 22. april 2001 | 1 | 
| |
| 11 | Nông Đức Mạnh (1940–) |
22. april 2001 | 19. januar 2011 | 1 | 9. sentralkomité (2001–2006) | 
|
| 10. sentralkomité (2006–2011) | ||||||
| 12 | Nguyễn Phú Trọng (1944–) |
1. januar 2011 | Nåværende | 8 | 11. sentralkomité (2011–2016) |
|
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Denne nummereringen er ikke offisiell.
- ^ Han var rangert som nr 1 fram til August-revolusjonen, ledet av Hồ Chí Minh.
- ^ Han var rangert som nummer 2 fram til Hồ Chí Minhs død 2. september 1969.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Porter 1993, s. 83–84.
- ^ a b «Party Congress announces CPVCC Politburo members». Den sosialistiske republikken Vietnams regjering. 19. januar 2011.
- ^ Van & Cooper 1983, s. 69.
- ^ a b Abuza, Zachary (16. november 2001). «The Lessons of Le Kha Phieu: Changing Rules in Vietnamese politics». Vietnamese Professionals of America. The Catholic University of America. s. 12.
- ^ Dodd, Lewis & Emmons 2003, s. 557.
- ^ Brocheux 2007, s. 60.
- ^ Sophie Quinn-Judge 2003, s. 225.
- ^ Currey 2005, s. 61.
- ^ Sophie Quinn-Judge 2003, s. 1–2.
- ^ Thai 1985, s. 27–29.
- ^ Ooi 2004, s. 777.
- ^ a b Brocheux 2007, s. 174.
- ^ Woods 2002, s. 74.
- ^ Corfield 2008, s. 111–112.
- ^ M.G. Mason & M. Mason 1997, s. 313.
- ^ «March of the poor and friendless (Vietnamese Communist Party holds its 7th Congress)». The Economist. 29. juni 1991.
- ^ Largo 2002, s. 10–13. sfn error: multiple targets (2×): CITEREFLargo2002 (help)
- ^ Abuza, Zachary (16. november 2001). «The Lessons of Le Kha Phieu: Changing Rules in Vietnamese politics». Vietnamese Professionals of America. The Catholic University of America. s. 1.
- ^ «Modernising leader for Vietnam». BBC World News. BBC Online. 22. april 2001. Besøkt 29. april 2015.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Brocheux, Pierre (2007). Ho Chi Minh: a Biography. Cambridge University Press. ISBN 9780521850629.
- Corfield, Justin (2008). The History of Vietnam. ABC-CLIO. ISBN 9780313341946.
- Currey, Cecil (2005). Victory At Any Cost: The Genius of Vietnam's Gen. Vo Nguyen Giap. Potomac Books. ISBN 9781612340104.* Dodd, Jan; Lewis, Mark; Emmons, Ron (2003). Rough Guide to Vietnam. Rough Guides. ISBN 9781843530954.
- Koh, David (juli–august 2008). «Leadership Changes at the 10th Congress of the Vietnamese Communist Party». Asian Survey. University of California Press. 48 (4): 650–672. doi:10.1525/as.2008.48.4.650.
- Largo, V. (2002). Vietnam: Current Issues and Historical Background. Nova Publishers. ISBN 9781590333686.
- Mason, Michael G.; Mason, Mike (1997). Development and Disorder: A History of the Third World Since 1945. University Press of New England. ISBN 9780874518290.
- Ooi, Keat Gin (2004). Southeast Asia: a Historical Encyclopedia, from Angkor Wat to East Timor. 2. ABC-CLIO. ISBN 9781576077702.
- Porter, Gareth (1993). Vietnam: The Politics of Bureaucratic Socialism. Cornell University Press. ISBN 9780801421686.
- Quinn-Judge, Sophie (2002). Ho Chi Minh: The Missing Years, 1919–1941. University of California Press. ISBN 9780520235335.
- Van, Canh Nguyen; Cooper, Earle (1983). Vietnam under Communism, 1975–1982. Hoover Press. ISBN 9780817978518.
- Woods, L. Shelton (2002). Vietnam: a Global Studies Handbook. ABC-CLIO. ISBN 9781576074169.
- Thai, Quang Trung (2002). Collective Leadership and Factionalism: an Essay on Ho Chi Minh's Legacy. Institute of Southeast Asian Studies. ISBN 9789971988012.