Liste over elver i Oslo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Akerselva ved Nedre Foss
Frognerelva
Alna ved Brynfoss
Lysakerelva
Akerselva ved Vaterland

Dette er ei liste over elver i Oslo.

Elver og vassdrag i Oslo[rediger | rediger kilde]

I alminnelighet regnes det at Oslo har 10 «hovedelver»[1] som renner gjennom de bebygde delene av kommunen. Dette er Lysakerelva, Mærradalsbekken, Hoffselva, Frognerelva, Akerselva, Hovinbekken, Alna, Ljanselva, Gjersjøelva og Ellingsrudelva. De ni første munner ut i Oslofjorden, mens Ellingsrudelva er en del av Glommavassdraget og renner inn i Lørenskog. I tillegg kommer et stort antall mindre elver og bekker, samt sideelver og tilløp til de ti hovedelvene. Det siste gjelder spesielt de to største elvene, Akerselva og Lysakerelva, som begge har omfattende nedbørfelt som strekker seg langt inn i Nordmarka.

Tabell over Oslos hovedelver[rediger | rediger kilde]

Tabellen lister Oslos ti hovedelver fra vest til øst. Tabellen kan sorteres på hver enkelt kolonne ved å klikke på sorteringssymbolet i kolonneoverskriften.

Elv Lengde[2]
(km)
Nedbør-
felt
[3]
(km²)
Middel-
vann-
føring
[3]
(m³/s)
Merknader
Lysakerelva 38,73 177,21 3,92 Grenseelv mot Bærum. Deler av vassdraget ligger i Bærum og Ringerike.
Mærradalsbekken[4] 5,31 5,20 0,09
Hoffselva 10,07 14,63 0,27
Frognerelva 11,83 20,14 0,37
Akerselva[5] 9,78 227,91 6,25 Øvre del av vassdraget ligger i Lunner, Jevnaker og Ringerike.
Hovinbekken[6] 8,30 10,08 0,18
Alna 22,22 69,13 1,37 Oslos lengste elv
Ljanselva 14,22 40,41 0,67
Gjersjøelva 22,79 84,83 1,32 Grenseelv mot Oppegård. Storparten av vassdraget ligger i Oppegård.
Ellingsrudelva[7] 17,31 31,08 0,63 Grenseelv mot Lørenskog. Østre del av vassdraget ligger i Lørenskog.

Liste over elver og sideelver[rediger | rediger kilde]

Hver linje inneholder elvas navn og hvor den munner ut. Sideelver er innrykket i forhold til hovedelva. Sideelver er listet i den rekkefølge de munner ut i hovedelva, regnet fra munningen til kilden.

Elver som renner til Oslofjorden[rediger | rediger kilde]

Elver som renner til Glommavassdraget[rediger | rediger kilde]

Elver som renner til Mossevassdraget[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tor Holtan-Hartwig; m.fl. (2010). Blågrønn hovedstad : Jubel og gråt for Oslos elver og bekker. Oslo: Oslo Elveforum. ISBN 978-82-995993-2-0. , s.83
  2. ^ «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat
  3. ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat, unntatt for Mærradalsbekken (s.d.)
  4. ^ Nedbørfelt: Byvassdragene – Vannkvalitet og biologi 2007, Fagrapport 9/2008, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten.
    Vannføring: «Fakta om Mærradalsbekken», Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten.
  5. ^ Tall for nedbørfelt og middelvannføring er uten Hovinbekken, som nå er ført bort fra sitt naturlige utløp i Bjørvika via en kulvert som munner ut i Akerselvas kulvert under Oslo S. Den er derfor av NVE regnet som ei sideelv til Akerselva.
  6. ^ Ettersom Hovinbekken er ført bort fra sitt naturlige utløp i Bjørvika via en kulvert som munner ut i Akerselvas kulvert under Oslo S blir den av NVE nå regnet som ei sideelv til Akerselva.
  7. ^ Tallene gjelder ved samløpet med Stovnerbekken, hvor elva renner inn i Lørenskog.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]