Lisbeth Salander

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lisbeth salander»)
Reklame på husfasade i Stockholm i august 2015, ved verdenslanseringen av fjerde Salander-boka: Det som inte dödar oss.

Lisbeth Salander er en fiktiv svensk kvinne og en av hovedpersonene i Stieg Larssons Millennium-trilogi. Salander blir framstilt som et anorektisk problembarn. Lisbeth Salander har opprinnelig rødt hår, som hun farger ravnsvart. Hun har en mørk og gotisk stil, noe som gir særpreg til karakteren. Lisbeth er ansatt i Milton Security, og blir senere til stor hjelp i en drapssak fra 1960-årene.

Hun har tatovering av en veps, omtrent to centimeter lang, på halsen, en tatovert løkke rundt bicepsen på venstre arm, en annen løkke rundt venstre ankel, et kinesisk symbol på hoften og en rose på venstre side. Hun har også en stor tatovering av en drage på ryggen som strekker seg helt fra skulderen, nedover ryggraden og ender på baken. Salander besøker en klinikk i Genova, Italia, mellom den første og den andre boken, hvor hun fikk fjernet vepsetatoveringen sin fordi hun følte den var alt for iøynefallende og at den gjorde henne for lett å identifisere. Hun gjennomførte også en bryst-forstørrelse etter å ha tidligere hadde veldig flatt bryst, som om hun aldri hadde nådd puberteten.

Oppveksten til Salander blir beskrevet i den andre boken i trilogien, faren beskrives som en voldelig mann som gjentatte ganger utøver vold i familien. Den vanskelige oppveksten er en av grunnene til at Salander faller utenfor samfunnet, hun har begrenset med skolegang og som ung ble hun umyndiggjort pga. et angrep på sin far. Faren hadde nettopp voldtatt moren hennes, noe som gjorde Lisbeth forbannet. Hun sprang etter han, og kastet en melkekartong full av bensin inn i bilen hans. Deretter tente hun en fyrstikk som hun kastet mot ham, noe som gjorde at han begynte å brenne inni bilen. Faren fikk store brannskader på grunn av dette. Lisbeth Salander møter vold med vold, og har en aggressiv personlighet - trass i sin spede kroppsbygning. Lisbeth var aldri diagnostisert med aspergers syndrom, men Mikael Blomkvist antar dette i boken, pga. hennes fotografiske hukommelse.

Salander blir beskrevet som en hacker i verdensklasse. Under pseudonymet "Wasp" blir hun en fremtredende skikkelse i et internasjonalt hacker-miljø kjent som Hacker Republic (som ligner litt på gruppen Anonymous). Hun bruker datakunnskapene sine som et middel til å tjene til livets opphold, og til å arbeide for Milton Security. Hun er også dyktig til å skjule sin egen identitet. Hun bruker også ulike pass med forskjellige navn, og forkler seg for å reise uoppdaget i Sverige eller resten av verden. Salander har et komplisert forhold til journalist Mikael Blomkvist. Hun har også et av og på romantisk forhold til Miriam "Mimi" Wu. På grunn av sin traumatiske barndom er Salander svært innadvendt og asosial, og har problemer med å knytte seg til mennesker og få venner.

I den svenske filmatiseringen av trilogien blir Lisbeth Salander spilt av den svenske skuespilleren Noomi Rapace.[1]

I 2015 ble historien om Salander videreført i en fjerde bok i Millenium-serien. Denne var forfattet av David Lagercrantz, og kom under tittelen Det som inte dödar oss.

Menn som hater kvinner[rediger | rediger kilde]

Lisbeth Salander blir introdusert som en begavet, men også urolig, datasnok som arbeider for Milton Security. Sjefen hennes, Dragan Armanskij, gir henne oppdrag å undersøke den vanærede journalisten Mikael Blomkvist på oppdrag fra den velstående forretningsmannen Henrik Vanger. Når Blomkvist oppdager at Salander hacket datamaskinen hans, ansetter han henne for å hjelpe ham med å etterforske forsvinningen til Henrik Vangers barnebarn, Harriet, som hadde forsvunnet sporløst 40 år tidligere. Salander bruker ferdighetene sine for å avdekke en rekke drap, som er spredt over flere tiår, og kan være knyttet til Harriets forsvinning. Under etterforskningen blir Salander og Blomkvist etter hvert kjærester. Romanen avslører at Salander havnet under juridisk vergemål som barn, og ble først plassert under omsorg av en verge som heter Holgar Palmgren. Dette var en av få mennesker i verden som Salander stoler ordentlig på, og bryr seg om.

Men etter at Palmgren får hjerneslag, oppnevner retten en ny verge: Nils Bjurman, en sadist som tvinger Salander til å utføre oralsex mot å få tilgang til hennes egen bank-konto. I leiligheten hans bruker han sodomi og vold når han voldtar henne, Det han ikke vet er at Salander tok opp disse handlingene med et skjult kamera. Noen dager senere kommer hun tilbake til leiligheten hans, binder ham til sengen hans med hans eget bondage-utstyr, og til slutt bruker hun en stor analplugg på ham. Hun kommer til å offentliggjøre vide-opptaket av at han voldtok henne, med mindre han ikke gjør akkurat som hun gir ordre om. Hun krever at han skal gi henne tilgang til bank-kontoen hennes, at han skal begynne prosessen med å bli kvitt vergemålet på henne, og at hvis hun oppdager ham sammen med en kvinne igjen - uansett om dette er frivillig fra kvinnens side, eller ikke - så kommer Salander til å ødelegge livet hans. Til slutt tatoverer hun ordene «I AM A SADISTIC PIG, A PERVERT, AND A RAPIST» på magen hans, før hun forlater leiligheten hans.

Salander avdekker etter hvert bevis på at Harriets avdøde far, Gottfried, og broren hennes Martin, over mange år hadde begått en rekke mord på kvinner. Salander oppdager deretter Blomkvist akkurat i tide, for å redde ham fra Martin - som er midt i å torturere Blomkvist. Hun følger etter Martin på motorsykkelen sin, men Martin blir drept når han svinger inn rett foran en møtende lastebil. Salander bruker senere ferdighetene sine som hacker for å oppdage at Harriet Vanger fremdeles lever og nå gjemmer seg i Australia. Hun skaffer også sensitiv informasjon om Blomkvists erkefiende, den korrupte medie-magnaten Hans-Erik Wennerström. Med denne informasjonen avdekket av Salander, publiserer Blomkvist en artikkel - samt en bok - som ødelegger Wennerströms karriere og forvandler Blomkvists magasin, Millennium, til et av de mest respekterte og lønnsomme tidsskrifter i Sverige.

Under etterforskningen av Wennerström bruker Salander sine ferdigheter hacking, og en rekke forkledninger, for å få tak i milliarder av svenske kroner fra Wennerströms hemmelige kontoer som var spredt over hele verden. Hun avslører også adressen til Wennerströms siste gjemmested til en advokat, som har kriminelle forbindelser. Wennerström ender opp med å bli myrdet tre dager senere, fordi han visstnok skylder veldig mye penger til narko-kartell. Mot slutten av boken erkjenner Salander for seg selv at hun har forelsket seg i Mikael Blomkvist. Men på vei med en julegave for å fortelle ham om sine følelser, oppdager hun imidlertid Blomkvist sammen med hans mangeårige kjæreste: Millennium-redaktør Erika Berger. Salander kaster julegaven hun hadde planlagt å gi ham, i en søppel-container, og hun avbryter all kontakt med Blomkvist.

Jenta som lekte med ilden[rediger | rediger kilde]

Denne historien begynner med Salanders retur til Sverige, etter å ha reist utenlands i ett helt år. Kort tid senere blir Salander iskyldig anklaget for å ha myrdet tre personer: advokat Nils Bjurman, og to av Mikael Blomkvists kollegaer. Men dette var faktisk en konspirasjon mellom hennes biologiske far, den tidligere sovjetiske spionen Alexander Zalachenko, og «seksjonen» som er en ulovlig fraksjon innenfor Säkerhetspolisen. Seksjonens medlemmer hadde beskyttet Salanders far, etter at han hoppet av fra Sovjetunionen og stakk av til Sverige. Zalachenko hadde tidligere vært et høytstående medlem av GRU, og seksjonen dekket over hans mange påfølgende ulovlige aktiviteter i Sverige for å beskytte ham. Zalachenko fikk sønnen sin (som er Salanders halv-bror) Ronald Niedermann til å drepe Blomkvists kollegaer, fordi de hadde skrevet en avslørende artikkel om prostitusjon og vold drevet av Zalachenko og Neidermann.

Nils Bjurman, en tidligere Säpo-ansatt, ville også blitt avslørt i denne artikkelen. Seksjonen forsøker deretter å inkriminere Salander, for å dekke over deres egen fortielse av Zalachenkos mange forbrytelser. Mikael Blomkvist forsøker å hjelpe Salander, selv om hun ikke vil ha noe med ham å gjøre. Mot slutten av romanen sporer Salander endelig opp Zalachenko til en gård hvor han og halv-broren hennes holder til. Men han skyter henne i hodet, men hun er fremdeles i live når Niedermann begraver henne i skogen. Hun graver seg imidlertid ut igjen, og slår faren sin i ansiktet med en øks, før hun mister bevisstheten. Blomkvist oppdager henne kort tid senere, og får tak i en ambulanse, noe som redder livet hennes. I løpet av Salanders barndom var Zalachenko ofte voldelig og voldtok moren hennes flere ganger. Men han slapp unna straff hver gang, fordi «seksjonen» mente at hans verdi for den svenske stat var langt viktigere enn Lisbeth Salander, eller moren hennes.

En dag, da Salander var 12 år gammel, slo Zalachenko moren så hardt at hun fikk en permanent hjerneskade. Som gjengjeld slengte Salander en hjemmelaget molotovcocktail inn i farens bil, noe som etterlot ham permanent vansiret og med kroniske smerter resten av livet hans. Seksjonen, i frykt for at dette ville føre til eksponering av dem selv, fikk Salander erklært juridisk sinnssyk. Hun havner derfor ved et psykiatrisk sykehus i Uppsala. Der ble Salander overvåket av psykiater Dr. Peter Teleborian, som tidligere hadde konspirert med «seksjonen» for å få Salander erklært sinnssyk. I løpet av oppholdet ved dette sykehuset satte Teleborian henne under forskjellige begrensninger for de mest trivielle overtredelser, som en måte å lufte hans egne undertrykte pedofile drifter på. Etter seksjonens ordre sørget Teleborian for at Salander ble satt under vergemål for å senke hennes troverdighet, slik at ingen noen gang skulle tro på hennes beretninger om faren hennes eller Seksjonen. Det var også «Seksjonen» som sørget for at Nils Bjurman, en advokat som tidligere var ansatt for Seksjonen, ble oppnevnt som hennes verge etter Palmgrens hjerneslag.

Luftslottet som sprengtes[rediger | rediger kilde]

I den tredje Millennium-romanen fra 2007, blir Salander arrestert for overfallet på Zalachenko, samtidig som hun kommer seg på sykehuset. Zalachenko, en pasient ved det samme sykehuset, blir myrdet av noen fra Seksjonen. Mannen forsøker også å drepe Salander, men advokaten hennes Annika Giannini - søsteren til Mikael Blomkvist - sperrer døren og redder Salander. Denne leiemorderen begår deretter selvmord. På grunn av hennes dype mistillit til autoriteter, nekter Salander først å samarbeide på noen måte med hennes egen forsvarer. Hun stoler i stedet på vennene hennes i hacker-miljøet. De hjelper til slutt Blomkvist med å oppdage hele omfanget av seksjonens konspirasjoner, som han forsøker å publisere med risiko for sitt eget liv.

Men Salander gir etter hvert en nøyaktig beskrivelse av de seksuelle overgrepene hun ble utsatt for av Nils Bjurman. Under rettssaken mot henne er Salander trassig, og lite samarbeidsvillig. Påtalemyndigheten bruker vitneforklaringer fra Dr. Teleborian, som fremstår som deres hovedvitne, for å fremstille Salander som sinnssyk og med behov for langtidspleie. Men Giannini ødelegger deretter Teleborians troverdighet ved å introdusere opptaket av Salanders voldtekt. Hun viser også omfattende beviser på seksjonens handlinger, publisert i Millennium av Blomkvist. Samtidig som Giannini begynner å avhøre Teleborian, blir de 10 medlemmene av seksjonen arrestert og siktet for en rekke forbrytelser. Politiet avbryter Salanders rettssak, for å arrestere Teleborian for besittelse av barnepornografi. Dette hadde hackere som Salander kjenner avdekket fra den bærbare datamaskinen hans, og sendt til myndighetene.

Salander blir satt fri samme dag, endelig frikjent. Hun blir også kvitt vergemålet sitt. Senere får Salander beskjed om at hun, som Zalachenkos datter, har rett til en liten arv og en av eiendommene hans. Hun nekter å ta imot pengene, men hun reiser til den nedlagte mur-fabrikken hun arvet etter faren sin. Men der blir hun angrepet av Ronald Niedermann, som har gjemt seg der etter den forrige konfrontasjonen hans med Salander ved Zalachenkos gård. Hun spikrer føttene hans til gulvet, og ringer den samme motorsykkel-gjengen som hadde angrepet henne i den forrige romanen. De myrder Niedermann, fordi han tidligere hadde drept medlemmer av gjengen deres. Hun tar også anonymt kontakt med politiet, for å varsle om hva som foregår ved fabrikken. Senere den kvelden dukker Blomkvist opp på utgangsdøren hennes, og de to forsones endelig som venner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]