Lisbeth Nypan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skulptur for å minnes Lisbet Nypan på Nypvang skole i Leinstrand

Lisbet Nypan, eller Elisabeth Pedersdatter Nypan (født ca. 1610, død september 1670) var en bondekone fra Leinstrand (nå i Trondheim kommune) som ble dømt til døden for trolldom ved bålbrenning.

Lisbet var gift med bonden og skysskafferen Ole Nypan (ca. 1602–1670), som ble dømt til døden for trolldom samtidig, men han ble halshugd. Paret hadde minst tre voksne barn da de ble henrettet. Dette var antagelig den nest siste heksedommen i Norge hvor dødsstraff ble brukt. Saken mot Lisbet og Ole er en av Norges mest kjente heksesaker, spesielt fordi deres sak er den eneste norske heksesak som er omtalt i Rossell Hope Robbins’ encyclopedia of Witchcraft and Demonology fra 1959.

Anklagene mot Lisbet og Ole begynte egentlig da de selv hevdet at de var blitt utsatt for ærekrenkelser, men saken ble fort vendt mot dem. Dette førte til forhør på Leinstrand og senere i Lagtingshuset i Trondheim. Forhørene varte fra mars til september 1670. I følge vitneutsagnene hadde Lisbet hatt ry som helbreder helt fra 1640-årene. Folk kom ofte til henne med sykdom og lidelser. Metodene hun brukte var en blanding av kristen tro, svartekunst og naturmedisin. En av metodene hennes var å «lese i salt», som var en gammel folketradisjon. Hun leste vers over saltet, som etterpå ble spist av pasienten. Flere av vitnene hevdet at de var blitt bedre av Lisbets behandling. Fire av versene hennes ble nedtegnet og er bevart i sakspapirene. Et av versene som ble brukt av Lisbeth og fremlagt under prosessen mot henne lyder som følger:

For Reene
Jesus reed over de He, han steed udaf
og lagde i Leg, Herren i Hou og Huud med Ben
heelt siden som før. Guds Ord. Amen.[1]

Lisbet tok betalt for sine tjenester. Det gjorde folk mistenksomme, og de var redde for at hun satte sykdom på dem for å tjene penger. Når folk eller dyr ble syke, begynte ryktene derfor lett å gå. Det gjorde ikke saken bedre at Ole ofte minnet folk på hvem han var gift med, når han kom opp i krangel. Lisbet innrømmet i retten at hun hadde brukt Guds navn for å helbrede, men hun hadde aldri brukt evnene sine til å skade noen. Hun mente at hun og mannen var blitt ofre for løgn og sladder. Retten trodde henne ikke, og hevdet at hun brukte bønnene til dyrking av Satan og ikke Gud.

Sognepresten i Leinstrand, Ole Mentsen, og fogden Hans Evertsen Meyer (16151688) forsøkte å overtale paret til å tilstå. Men paret fastholdt sitt standpunkt uten å vise noen innrømmelse eller anger, selv etter fengsling og tortur. Det ble oppfattet som forakt for retten og bidro sannsynligvis til den strenge straffen. I dommen står det at de ikke kunne komme med «den rette tilståelsen» på grunn av sine tette forbindelser med Djevelen. Dommer Willem Knutsen og retten så på Lisbet som mer skyldig i trolldom enn Ole. Derfor ble hun dømt å brennes levende på stake, mens mannen ble dømt til halshugging. Dommen ble bekreftet av lagmann Hans Mortensen Wesling (16201671) 5. september 1670, og fullbyrdet i løpet av september. Kildene spriker når det gjelder akkurat hvor Lisbet ble brent. Noen sier at henrettelsen fant sted ved erkebispegårdens mur, andre på fisketorget, mens andre igjen sier at hun ble henrettet på Galgeberget i Ila, utenfor byen. Lisbet Nypan var rundt 60 år da hun ble henrettet og mannen ca. 67 år.

17. mai 2005 ble det avduket en skulptur for å minnes Lisbet Nypan på Nypvang skole i Leinstrand. Den er utformet av Steinar Garberg. Lisbet Nypan har også fått en vei på Kattem oppkalt etter seg.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Prestvik, Torbjørn: Lisbet Nypan : Den siste hekseprosess i Trøndelag som førte til bål og brann, Trondheim 1962

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Hagen, Rune Blix: Hekser – Fra forfølgelse til fortryllelse, Oslo 2003
  • Hagen, Rune Blix: ”Nypan, Lisbet”; i: Norsk biografisk leksikon 2. utg., 7. bd, Oslo 2003
  • Trondheim byleksikon
  • www.trondheim.com: «Trondhjemmere før oss. Lisbeth Nypan»
  • Rune Blix Hagen: «Norwegian witches: Lisbet Pedersdatter Nypan», 2005

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]