Lisa del Giocondo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Mona Lisa, Lisa del Giocondo, av Leondardo da Vinci

Lisa del Giocondo (født Gherardini; 15. juni 147915. juli 1542 eller ca. 1551), også kjent som Lisa Gherardini, Lisa di Antonio Maria (eller Antonmaria) Gherardini og Mona Lisa, var et medlem av familien Gherardini i Firenze og Toscana i Italia. Hennes navn ble gitt til maleriet Mona Lisa, hennes portrett ble bestilt av hennes ektefelle og malt av Leonardo da Vinci under den italienske renessansen.

Lite er kjent om hennes liv. Hun ble født i Firenze og giftet seg i tenårene med en kles- og silkehandler som senere ble en lokal myndighetsperson. Hun ble mor til fem barn og hadde det som man antar var et komfortabelt og ordinært middelklasseliv. Hun overlevde sin ektemann som var betydelig eldre enn henne.

Århundrer etter hennes død ble Mona Lisa verdens mest berømte maleri[1] og fikk et liv adskilt fra modellen Lisa del Giocondo. Spekulasjoner fra forskere og andre har gjort maleriet til et globalt anerkjent ikon og kommersielt objekt. I århundrenes løp har det vært mange antagelser om hvem modellen var for maleriet, men i 2005 ble Lisa del Giocondo endelig identifisert som reelle modellen.

Tidlig liv og familie[rediger | rediger kilde]

Lisas florentinske familie var gammel og aristokratisk, men hadde over tid mistet innflytelse og prestisje.[2] De klarte seg, men var ikke lenger rike, og levde på inntektene fra en gård i en by som var blant de største i Europa og i blomstrende økonomisk oppgang. Det var også store klasseforskjeller i byen.[3]

Hennes far, Antonmaria di Noldo Gherardini, hadde mistet to hustruer, Lisa di Giovanni Filippo de' Carducci, som han giftet seg med i 1465, og Caterina Rucellai, som han giftet seg med i 1473. Begge døde i barsel.[4] Lisas mor var Lucrezia del Caccia, dattera av Piera Spinelli og Gherardinis hustru i tredje ekteskap i 1476.[4] På en tid eide eller leide Gherardini seks gårder i Chianti som produserte hvete, vin og olivenolje, og som hadde buskap.[5]

Lisa ble født i Firenze den 15. juni 1479 på Via Maggio,[4] skjønt i mange var det antatt hun ble født på en av familiens gårder, Villa Vignamaggio, rett utenfor Greve.[6] Hun er navngitt Lisa etter hustruen til hennes bestefar på farsiden.[7] Som den eldste av syv barn hadde Lisa tre søstre, en av dem het Ginevra, og tre brødre, Giovangualberto, Francesco, og Noldo.[8]

Familien levde i Firenze, opprinnelig i nærheten av Santa Trinita og senere i et leid sted i nærheten av Santo Spirito, mest sannsynlig ettersom de var i stand til utbedre sitt gamle hus da det ble ødelagt. Lisas familie flyttet til hva som i dag er kalt for Via dei Pepi og den gang for Santa Croce, hvor de levde i nærheten av Ser Piero da Vinci, far av Leonardo.[9] De eide også et lite landens hjem i St. Donato i landsbyen Poggio rundt 32 km sør for byen.[10] Noldo, Gherardinis far og Lisas bestefar, hadde latt gå i arv en gård i Chianti til hospitalet i kommunen Santa Maria Nuova. Gherardini sikret seg en leie til en annen av hospitalets gårder og kunne således føre tilsyn med hvetehøsten. Familien tilbrakte somrene der i et hus kalt Ca' di Pesa.[5]

Ekteskap og senere liv[rediger | rediger kilde]

Den 5. mars 1495 giftet Lisa seg med Francesco di Bartolomeo di Zanobi del Giocondo, en moderat framgangsrik handelsmann i klede og silke, og ble hans tredje hustru da hun var 15 år gammel. Hennes medgift var 170 floriner og gården San Silvestro i nærheten av hennes families landsted, et tegn på at familien Gherardini ikke lenger var rik på denne tiden og antagelig også at hun og hennes ektemann elsket hverandre.[11] Eiendommen lå mellom Castellina og San Donato i Poggio, nær to gårder som senere ble eid av Michelangelo.[9] Verken fattig eller blant de velstående i Firenze levde paret et middelklasseliv. Lisas ekteskap kan ha økt hennes sosiale status ettersom hennes ektemanns familie kan ha vært rikere enn hennes egen.[11] Det er antatt også Francesco fikk fordeler ettersom Gherardini var et eldre navn.[12]De bodde i en delt bolig fram til 5. mars 1503 da Francesco var i stand til å kjøpe huset ved siden av hans families gamle hjem i della Stufa. Det er antatt at Leonardo kan ha begynt å male Lisa portrett det samme året.[13][14]

Sentrale Firenze: Francesco og Lisa bodde i Via della Stufa (rødt), rundt 1 km nord for elven Arno. Lisas foreldre bodde nærmere elven, i begynnelsen nord og senere sør (purpur).

Lisa og Francesco fikk fem barn: Piero, Camilla, Andrea, Giocondo, og Marietta, fire av dem mellom 1496 og 1507.[15] Lisa fostret også Bartolomeo, sønn av Francesco og hans andre hustru, Camilla di Mariotto Rucellai, som var rundt et år da hans mor døde. Lisa stemor, Caterina di Mariotto Rucellai, og Francescos første hustru var søstre, medlemmer av den prominente familien Rucellai.

Camilla og Marietta ble katolske nonner. Camilla tok navnet Suor Beatrice og gikk inn i klosteret San Domenico di Cafaggio, hvor hun ble gitt omsorgen for Antonmarias søster, Albiera og Lisas søstre, Suor Camilla (som ble frifunnet i et skandaløs besøk av fire menn i klosteret) og Suor Alessandra.[16] Beatrice døde da hun var 18 år gammel[16] og ble gravlagt i basilikaen Santa Maria Novella i Firenze.[17] Lisa etablerte nære forbindelser til Sant'Orsola, et kloster som var meget ansett i Firenze og hvor hun ble i stand til å plassere Marietta i 1521. Marietta tok da navnet Suor Ludovica og ble et respektert medlem av klosteret i en posisjon med del ansvar.[18]

Francesco ble en myndighetsperson i Firenze. Han ble valgt til Dodici Buonomini i 1499 og til Signoria i 1512, hvor han ble bekreftet som en Priori i 1524. Han kan ha hatt bånd til Medicifamilien politisk eller forretningsmessig. I 1512 da myndighetene i Firenze fryktet at Mediciene kunne komme tilbake fra forvisningen, ble Francesco fengslet og bøtelagt med 1000 florentiner. Han ble løsnet i september da Mediciene kom tilbake.[17][19]

I en redegjørelse døde Francesco av pesten i 1538. Lisa ble syk og ble tatt hånd om av sin datter Ludovica i klosteret Sant'Orsola hvor hun døde rundt fire år senere i en alder av 63 år gammel.[20][21] I forskningsrapport om deres liv er det oppgitt at Francesco levde til han ble 80 år gammel. Han døde i 1539 og Lisa kan ha levd fram til minst 1551 da i så fall ble enten 71 eller 72 år gammel.[10]

I juni 1537 ga Francesco i sitt testamente med mange formaninger Lisas medgift tilbake til henne, ga henne personlige klær og smykker og sørget for hennes framtid. Ved å overdra omsorgen av henne til deres datter Ludovica og, om hun skulle bli uskikket, til deres sønn Bartolomeo, skrev Francesco: «Gi hengivenheten og kjærligheten til arvelater til Mona Lisa, hans elskede hustru; i betraktning av det fakta at Lisa alltid har handlet med edel ånd og som en trofast hustru; ønsker at hun skal ha alt hun trenger...»[22]

Mona Lisa[rediger | rediger kilde]

Det fulle maleriet Mona Lisa (italiensk: La Gioconda, fransk: La Joconde) av Leonardo da Vinci, Louvre

Som florentinere med økonomiske midler var Francescos familie kunstelskere. Hans sønn Bartolommeo ba Antonio di Donnino Mazzieri om å male en fresko til familiens gravsted i Basilica della Santissima Annunziata di Firenze. Andrea del Sarto malte et madonnabilde for et annet familiemedlem.[17] Francesco ga bestilling hos Leonardo da Vinci for et portrett av hans hustru og til Domenico Puligo for et religiøst maleri av den hellige Frans av Assisi. Det er antatt at han bestilte Lisas portrett for å feire Andras fødsel og at familien hadde kjøpet et hus.[14]

Portrettet Mona Lisa utgjorde 1400- og tidlige 1500-tallets krav for et portrett av en dydig kvinne. Lisa er portrettert som en trofast kvinne via hennes håndbevegelse — hennes høyre hånd hviler over hennes venstre. Leonardo presenterte også Lisa som moteriktig og framgangsrik, kanskje mer enn hva hun egentlig var. Hennes mørke klær og sorte slør var spanskpåvirket mote; det er ikke tegn på at hun er avbildet i sorg over hennes første datter, som en del forskere har foreslått. Portrettet er påfallende stort; dens størrelse er like stort som om det var bestilt av en rik kunstpatron i samtiden. Denne overdrivelsen kan forklares i Francescos sosiale streben på denne tiden.[23]

Tyveriet av Mona Lisa fra Louvre i 1911 og dens utstillinger i Asia og Nord-Amerika på 1960- og 1970-tallet har bidratt til bildets ikonisering og berømmelse.[24]

Leonardo hadde ingen inntekt i løpet av våren 1503, noe som kan forklare hans interesse for å gjøre et privat portrett for kjøpmann med penger.[19][25] Men senere det samme året er det sannsynlig at han utsatte ferdiggjøringen av Mona Lisa da han hadde mottatt penger for å male Slaget ved Anghiari som var en langt mer verdifull bestilling og som han var under kontrakt til å fullføre innen februar 1505.[26] I 1506 betraktet Leonardo portrettet som ufullført.[27] Han var ikke betalt for arbeidet og leverte det heller ikke sin kunde.[28] Gjennom hele livet fraktet Leonardo alle sine bilder med seg, og han kan ha fullført Mona Lisa mange år senere i Frankrike,[12] i henhold til et vitnemål i 1516.[29]

Maleriets tittel er datert til 1550. En bekjent av minst noen i Francescos familie,[10] Giorgio Vasari skrev, «Leonardo tok på seg å male for Francesco del Giocondo portrettet av Mona Lisa, hans hustru»[27] (italiensk: Prese Lionardo a fare per Francesco del Giocondo il ritratto di mona Lisa sua moglie.)[30] Portrettets italienske (La Gioconda) og franske (La Joconde) titler er Lisas ekteskapsnavn foruten også et kallenavn, «den lykkelige».[12]

Det har vært mange spekulasjoner til Lisas navn til minst fire forskjellige malerier og hennes identitet er forsøksmessig knyttet til minst ti forskjellige personer.[31][32] Mot slutten av 1900-tallet var Mona Lisa blitt et globalt ikon som hadde blitt benyttet i mer 300 andre malerier og i 2000 reklamekampanjer, opptrådte gjennomsnittlig i en reklame i uken.[33] I 2005 oppdaget en ekspert ved universitetsbiblioteket i Heidelberg et notat i margen på bibliotekets samling som etablerte med sikkerhet at det tradisjonelle synet at modellen for Mona Lisa var Lisa del Giocondo. Notatet, skrevet av Agostino Vespucci i 1503, hevdet at Leonardo arbeidet på et portrett av Lisa del Giocondo.[34] Maleriet hadde vært oppbevart i Frankrike siden 1500-tallet da det ble anskaffet av kong Frans I, etter den franske revolusjonen kom det i eie av folket.[35] I dag er det rundt 6 millioner mennesker som besøker et av de aller mest berømte malerier i verden hvert år i Louvre i Paris hvor det er en del av en fransk nasjonal kunstsamling.[36]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Riding, Alan (6. april 2005): «In Louvre, New Room With View of 'Mona Lisa'». The New York Times (The New York Times Company).
  2. ^ Pallanti (2006), s. 58
  3. ^ Pallanti (2006), ss. 17, 23, 24
  4. ^ a b c Pallanti (2006), s. 37
  5. ^ a b Pallanti (2006), ss. 41-44
  6. ^ «History of Vignamaggio». Villa Vignamaggio. Arkivert fra originalen den 12. mai 2006
  7. ^ Pallanti (2006), s. 40
  8. ^ Pallanti (2006), s. 44
  9. ^ a b Pallanti (2006), ss. 45-46
  10. ^ a b c Zöllner (1993), s. 4
  11. ^ a b Zöllner (1993), s. 5
  12. ^ a b c Kemp, Martin (2006): Leonardo Da Vinci: The Marvellous Works of Nature And Man. Oxford University Press via Google Books begrenset forhåndsvisning. ss. 261–262. ISBN 0-19-280725-0.
  13. ^ «Portrait of Lisa Gherardini, wife of Francesco del Giocondo». Musée du Louvre.
  14. ^ a b Zöllner (1993), s. 9
  15. ^ Johnston, Bruce (1. januar 2004): «Riddle of Mona Lisa is finally solved: she was the mother of five». Telegraph.co.uk (Telegraph Media Group).
  16. ^ a b Pallanti (2006), ss. 61-62
  17. ^ a b c Müntz (1898), s. 154
  18. ^ Pallanti (2006), s. 63
  19. ^ a b Masters, Roger D. (15. juni 1998): Fortune is a River: Leonardo da Vinci and Niccolò Machiavelli's Magnificant Dream of Changing the Course of Florentine History (online noter for kapittel 6). Free Press via Dartmouth College (dartmouth.edu). ISBN 0-684-84452-4.
  20. ^ Lorenzi, Rossella (19. januar 2007): «Mona Lisa Grave Found, Claims Scholar». Discovery Channel News.
  21. ^ Lorenzi, Rossella (2. mai 2007): «Mona Lisa's Identity Revealed?». Discovery Channel News (Discovery Communications).
  22. ^ Pallanti (2006), s. 105
  23. ^ Zöllner (1993), s. 12
  24. ^ Sassoon 2001, ss. 14–16
  25. ^ Zöllner (1993), s. 7
  26. ^ Müntz (1898), s. 136
  27. ^ a b Clark, Kenneth, siterte en oversettelse av Vasari (mars 1973): «Mona Lisa» i: The Burlington Magazine (The Burlington Magazine Publications via JSTOR) 115 (840): 144–151. ISSN 00076287. JSTOR 877242.
  28. ^ Zöllner (1993), s. 6
  29. ^ «Mona Lisa 1503-16». University of the Arts, London.
  30. ^ Vasari, Giorgio (1879) [1550, rev. utg. 1568]: Le vite de' più eccellenti pittori, scultori ed architettori. IV. Gaetano Milanesi. Firenze: G.C. Sansoni. s. 39.
  31. ^ Stites, Raymond S. (Januar 1936): «Mona Lisa-Monna Bella». Parnassus (College Art Association via JSTOR) 8 (1): 7–10+22–23. doi:[ http://dx.doi.org/10.2307%2F771197 10.2307/771197]. JSTOR 771197. og Project, Making of America (1914): The Two "Mona Lisas". The Century: A Popular Quarterly by Making of America Project via Google Books, innskanning fra kopi fra Universitet i Michigan. s. 525. Og Wilson, Colin (2000): The Mammoth Encyclopedia of the Unsolved. Carroll & Graf via Google Books begrenset forhåndsvisning. ss. 364–366. ISBN 0-7867-0793-3.
  32. ^ Debelle, Penelope (25. april 2004): «Behind that secret smile» i: The Age (The Age Company). og Johnston, Bruce (8. januar 2004): «Riddle of Mona Lisa is finally solved: she was the mother of five». Telegraph.co.uk (Telegraph Media Group). Og Nicholl, Charles (anmeldelse av Mona Lisa: The History of the World's Most Famous Painting av Donald Sassoon) (28. mars 2002): «The myth of the Mona Lisa». Guardian Unlimited (London Review of Books via Guardian News and Media). og Chaundy, Bob (29. september 2006): «Faces of the Week». BBC News (BBC)
  33. ^ Sassoon (2001), sammendraget og på side 16
  34. ^ «Mona Lisa – Heidelberger Fund klärt Identität (English: Mona Lisa – Heidelberger find clarifies identity)». University Library Heidelberg.
  35. ^ Sassoon (2001), s. 8
  36. ^ Chaundy, Bob (29. september 2006): «Faces of the Week». BBC News (BBC). og Canetti, Claudine (udatert): «The world's most famous painting has the Louvre all aflutter». Actualité en France via French Ministry of Foreign and European Affairs (diplomatie.gouv.fr).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]