Lion Feuchtwanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lion Feuchtwanger

Lion Feuchtwanger (født 7. juli 1884 i München, død 21. desember 1958 i Los Angeles) var en betydningsfull tysk forfatter.

Liv[rediger | rediger kilde]

Feuchtwanger skrev etter sitt studium i historie og germanistikk i München og Berlin teaterkritikker for Siegfried Jacobsohns tidsskrift Die Schaubühne. Han grunnla 1908 sitt eget kulturtidsskrift Der Spiegel, som samme år ble slått sammen med Die Schaubühne. Han flyttet til Berlin i 1927. Under en foredragsreise gjennom USA ble han i 1933 overrasket av nasjonalsosialistenes maktovertagelse, og vendte på grunn av sin jødiske avstamning ikke tilbake til hjemlandet. I februar 1933 holdt han tale på hotell Commodore i New York. Han påpekte da at det fantes rundt 450.000 jøder i Tyskland, et land med rundt 65 millioner innbyggere. Likevel utkom det daglig atten millioner eksemplarer av antisemittiske aviser, dvs førti eksemplarer pr jøde. I mars 1933, da han oppholdt seg i Sveits, gikk nazistene til angrep på huset hans i Berlin. De stjal med seg hans kones bil og et halvferdig romanmanuskript, og rev i stykker et portrett av Eleanor Roosevelt. «Jeg tror de hadde tenkt å skyte meg, men mislyktes fordi jeg ikke var der,» uttalte Feuchtwanger selv.[1]

Han bosatte seg i Syd-Frankrike, og ble i 1940 internert av det franske Vichy-regimet. Det lyktes ham imidlertid å flykte over Portugal til USA, hvor han bodde i California frem til sin død. Feuchtwanger var en av grunnleggerne av det tyskspråklige Aurora-Verlag i New York i 1944.

Feuchtwanger skrev en rekke romaner, fortellinger, dramaer og essays.

Verker[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • Der tönerne Gott, 1910
  • Jud Süß, 1925, en roman om Joseph Süß Oppenheimer ISBN 3-7466-5600-1
  • Die häßliche Herzogin Margarete Maultasch, 1922-23
  • Wartesaal-Trilogie
  • Josephus-Trilogie:
    • Der jüdische Krieg, 1931-32
    • Die Söhne, 1934-35
    • Der Tag wird kommen, 1939-41
  • Der falsche Nero, 1936
  • Die Brüder Lautensack, 1941
  • Simone, 1943
  • Die Füchse im Weinberg, 1944-46
  • Venedig (Texas), 1946, New York, Aurora-Verlag, opplag 4 000
  • Goya oder der arge Weg der Erkenntnis, 1951
  • Narrenweisheit oder Tod und Verklärung des Jean-Jacques Rousseau, 1950-52
  • Die Jüdin von Toledo (tidligere titel: Spanische Ballade), 1952-54
  • Jefta und seine Tochter, 1955-57

Selvbiografiske nedtegnelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nicholson Baker: Menneskerøyk (s. 39), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0538-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]