GNU/Linux

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Linux distribusjon)
Gå til: navigasjon, søk
GNU/Linux
GNU/Linux
GNU/Linux
Et GNU/Linux skrivebord med KDE-skrivebordsmiljø og Compiz-vindushåndtering som viser «Scale» med minitayrvisning av åpne vinduer.
Skaper Linus Torvalds, Richard Stallman
Utvikler brukernettverk
OS-familie Unix
Kjerne monolittisk
Lisens GNU General Public License
Nettside kernel.org
Denne artikkelen handler om en familie komplette operativsystemer. Se Linux-kjernen for en artikkel om kjernen i operativsystemene.

GNU/Linux er en familie frie operativsystemer.

Linux er egentlig navnet på kjernen i operativsystemene, men brukes ofte i dagligtalen om hele systemet. GNU-verktøyene utgjør sammen med Linux et fullstendig system.

Maskoten til Linux er pingvinen Tux, mens GNU har en gnu som maskot.

Historie[rediger | rediger kilde]

Richard Matthew Stallman fra omslaget av O'Reilly boken.

GNU var først[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: GNU

Den 27. september 1983 annonserte Richard Stallman det ambisiøse GNU-prosjektet, med mål om å skape et fullstendig fritt operativsystem kompatibelt med Unix.[1] Han hadde sagt opp jobben sin ved MIT og innledet GNU-prosjektet sammen med andre programmerere som delte hans visjon. De ville ikke umiddelbart skape et operativsystem uten å ha annen nødvendig programvare slik at det skulle bli mulig å anvende en datamaskin helt uten proprietær programvare.[2]

I løpet av 1980-årene skapte prosjektet tekstredigereren Emacs, kompilatoren GCC (som den gangen kun kompilerte C) og et stort antall andre programmer. Imidlertid hadde GNU ennå ikke utviklet kjernen i systemet, GNU Hurd. Da Linux dukket opp på begynnelsen av 90-tallet skulle det fortsatt drøye over et decennium innen det første programmet kunne kjøres ved hjelp av Hurd.[3]

Så kom Linux[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Linux-kjernen

I 1990 studerte Linus Torvalds informatikk ved universitetet i Helsingfors i Finland. Torvalds brukte opprinnelig Minix på datamaskinen sin, et enkelt operativsystem utviklet av Andrew Tanenbaum til undervisningsformål. For å sørge for at Minix forble et enkelt system egnet til undervisning ville ikke Tanenbaum legge til utvidelser til Minix. Dette var bakgrunnen for at Linus startet utviklingen av Linux.

I 1991 skapte Torvalds en Unix-liknende kjerne for PC-datamaskiner som han slapp fri på Internett.[4] Fra begynnelsen var den ikke ment for allmenn bruk, da hovedmålet til Torvalds var å lære om sammensetningen i operativsystemer.[5] Linux-kjernen, som skulle bli oppkalt etter sin skaper, ble den puslebiten som hadde vært savnet i GNUs operativsystem. Kombinasjonen ble raskt populær, men Linux har på tross av det aldri blitt inkludert i GNU-prosjektet, men blitt utviklet separat.

Etter en rekke utgivelser og koordinering via nyhetsgrupper ble versjon 1.0 sluppet den 14. mars 1994. Neste versjon ble nummer 1.2, som ble sluppet i mars 1995. Siden da har odde-minor-versjoner vært ustabile utviklingsversjoner, mens partalls-minor-versjoner har vært stabile offisielle utgaver.[6]

Etter dette gjorde kjernenummereringen et stort hopp på grunn av endringer og tillegg. Linux 2.0 var langt bedre på nettverk, og den hadde også støtte for bruk av flere prosessorer, Symmetric Multi Processing. Også andre deler av kjernen ble optimalisert med tanke på ytelse.

Nåtid[rediger | rediger kilde]

Selv om Torvalds blir sett på som Linuxkjernens far og skaper, er mesteparten av koden et resultat av en åpen kildekodedugnad med flere tusen utviklere som gjennom lang tid har bidratt til å skape dagens system. Sentrale enkeltpersoner, som Torvalds, har i dag først og fremst et overordnet ansvar i tillegg til å bidra med kode der det er nødvendig. Undersøkelser viser at omtrent to tredjedeler av kildekoden i Linux-kjernen skrives av folk med tilknytning til IT-industrien, mens resten skrives av frivillige[7]

Linux ble lenge utviklet av utvalgte individer og entusiaster, men nå deltar også et antall større bedrifter i utviklingen, enten direkte gjennom sine egne ansatte, eller gjennom finansiering eller bidrag av ulike typer. IBM, Intel, Sun, SGI, Hewlett-Packard og Novell er noen av bedriftene som satser på Linux, og som ser det som en framtidens mulighet. Motivene varierer, men ofte nevnes fleksibiliteten, muligheten til å påvirke, lave kostnader og det å unnvike Microsofts agenda.

Fra begynnelsen var det kun tenkt at Linux skulle kjøres på Intels 80386-prosessorer og dens kloner og etterfølgere, men etterhvert har både kjernen og systemet blitt portert til nesten alle tenkelige og tilgjengelige system, i visse tilfeller bare «for å se om det går», etter den typiske hacker-mentaliteten. Blant annet finnes Linux på Playstation[8], iPod[9], Xbox[10] Amiga[11] og Nintendo DS[12] for å nevne noen av de mer uvanlige eksemplene. I dag anvendes operativsystemet også i mobiltelefoner og håndholdte enheter, ettersom selve kjernen kan holdes veldig liten og ressurs-nøysom.

Navnestriden[rediger | rediger kilde]

Operativsystemet kalles ofte kort og godt «Linux», selv om «GNU/Linux» forsvares av dem som vil gi rettmessig erkjenning til GNU-prosjektet. Richard Stallman og Free Software Foundation insisterer på det sistnevnte begrepet og har til og med et syn på fri programvare som skiller seg noe fra den mer pragmatiske holdningen hos Linus Torvalds og andre.[13]

Arbeidet til GNU og Free Software Foundation med å promotere fri programvare har vært en viktig faktor i gjennombruddet til GNU/Linux de siste ti årene. Torvalds og Stallman har hverandre å takke for utbredelsen av både GNUs programvare og Linux-kjernen. Fortsatt er det uenighet om hva som er det korrekte navnet.

På tross av navnestriden har «Linux» blitt den dominerende benevnelsen på systemet, særlig i dagligtalen. I skriftspråk er det en jevnere fordeling.

Milepæler[rediger | rediger kilde]

En grafisk historie om Unix-systemer. Linux er et Unix-likt system, men kildekoden stammer ikke fra originalen, Unix.
Dato Hendelse
27. september 1983 Richard Stallman annonserte GNU-prosjektet.
14. mars 1994 Versjon 1.0 av Linux-kjernen ble lansert, men støttet kun i386 maskiner med én prosessor.
8. mars 1995 Versjon 1.2 av Linux-kjernen ble lansert og støttet Alpha, SPARC og MIPS.
9. juni 1996 Versjon 2.0 av Linux-kjernen ble lansert med støtte for flerprosessorsystemer (SMP).
14. oktober 1996 KDE-prosjektet ble annonsert.
August 1997 GNOME-prosjektet ble startet på grunn av tvil rundt hvorvidt KDE virkelig var fri programvare.[14]
12. juli 1998 KDE versjon 1.0 ble lansert.
25. januar 1999 Versjon 2.2 av Linux-kjernen ble lansert.
3. mars 1999 GNOME versjon 1.0 ble lansert.
4. januar 2001 Versjon 2.4 av Linux-kjernen ble lansert med støtte for ISA Plug-and-Play, PA-RISC, USB og PCMCIA.
Juni 2001 Linux Standard Base ble lansert.
17. desember 2003 Versjon 2.6 av Linux-kjernen ble lansert.

Bruksområder og markedsandeler[rediger | rediger kilde]

GNU/Linux kan brukes på et utall ulike måter, både grensesnitt og tema kan variere mye mellom ulike distribusjoner med forskjellige generelle eller spesialiserte bruksområder.

Personlige datamaskiner[rediger | rediger kilde]

GNU/Linux har «vokst opp» og modnet betydelig de senere årene, kanskje delvis takket være flere større bedrifter som har begynt å satse på GNU/Linux og tildelt personale og ressurser til kjedeligere oppgaver som hobbyutviklere gjerne overser.

I dag er de større skrivebordsdistribusjonene veldig anvendelige med gode oversettelser til en stor andel av verdens språk, spesielt for sentrale programmer. Det finnes et stort utvalg av programmer for både underholdning og mer seriøst arbeid. Det kan hevdes med et visst monn at det ikke er så stor forskjell på brukervennligheten til Microsoft Windows, Macintosh eller GNU/Linux på skrivebordsmaskiner, men at problemene derimot er av ulik art.

Det meste som skrives av fri programvare skrives enten spesifikt til GNU/Linux og Unix-liknende POSIX-kompatible slektninger eller plattformuavhengig. I dag finnes det programmer med fri og åpen kildekode til GNU/Linux som kan erstatte omtrent alt som finnes av proprietær programvare til Windows eller Mac OS.

Tjenere[rediger | rediger kilde]

Historisk sett har Linux hovedsakelig blitt benyttet som operativsystem for tjenere og har blitt en markedsleder innen dette området. Netcraft rapporterte i september 2006 at 80 prosent av de mest pålitelige vevhotellene kjører Linux på deres vevtjenere.[15] Dette er på grunn av GNU/Linux' relative stabilitet og høye oppetid, og at skrivebordsprogramvare ofte er overflødig på tjenere. Både Enterprise- og ikke-Enterprise-distribusjoner benyttes for tjenere.

GNU/Linux er hjørnesteinen i LAMP kombinasjonen (Linux, Apache, MySQL, Perl/PHP/Python) som har blitt populært blant utviklere og er en av de vanligste plattformene for Internet-sider.

GNU/Linux er vanlig å benytte som operativsystem for superdatamaskiner. I juni 2007 kjører 77,8 prosent av verdens 500 kraftigste datasystemer GNU/Linux.[16]

GNU/Linuxbasert Sharp Zaurus

Forbrukerelektronikk[rediger | rediger kilde]

Siden GNU/Linux støtter så mange forskjellige prosessorarkitekturer har det blitt populært for produsenter av håndholdte enheter, mobiltelefoner og lignende å benytte et Linuxbasert operativsystem. Fri programvare gjør det også enkelt og kostnadseffektivt å tilpasse programvaren. Innen forbrukerelektronikk generelt, slik som rutere og annet nettverksutstyr, spillkonsoller[17], TV apparater, MP3-spillere og husholdningsutstyr er det ventet at GNU/Linux vil bli en dominerende operativsystemaktør.[18]

GNU/Linux har blitt en stor konkurrent til det proprietære Symbian OS som finnes i mange mobiltelefoner (16.7 prosent av smarttelefoner solgt over hele verden i løpet av 2006 benyttet Linux[19]), og det er et alternativ til Windows CE og Palm OShåndholdte enheter. Den populære digitale video-opptakeren TiVo bruker en versjon av GNU/Linux.[20] Flere nettverksbrannmurer og rutere, -inkludert flere fra Linksys, bruker Linux og dets avanserte brannmur- og rutermuligheter. Korg OASYS og Yamaha Motif XS musikkarbeidsstasjoner kjører også GNU/Linux.

50 prosent av asiatisk forbrukerelektronikk valgte GNU/Linux i 2003 og 63 prosent av prosjektene for 2004 planla i 2003 å bruke GNU/Linux.[21] I tillegg kjører noen SEGA arkade-maskiner, spesifikt Sega Lindbergh, GNU/Linux.

I 2007-2008 dukket det opp et "nytt" segment i PC-markedet. Små, lette og billige bærbare PC-er dukket opp fra produsenter som ASUS, Acer og MSI. Disse maskinene er ofte levert med GNU/Linux som standard.

Programvare[rediger | rediger kilde]

Grafiske grensesnitt[rediger | rediger kilde]

KDE 3.5 på svensk.

I GNU/Linux er det meste bygget opp i lag, fra kjernen og utover finnes det ulike programmer som bygger på hverandre og tar ansvar for hver sin oppgave; sånn er det også i spørsmålet om grafikk og grensesnitt. Det er mulig å ha flere valgbare skrivebordsmiljø på et GNU/Linux system, og de fleste programmene fungerer omtrent likedan uansett hvilket grafisk miljø som velges. Det omvendte gjelder også, for eksempel brukes GNOME også i andre operativsystemer.

Tekniske fakta[rediger | rediger kilde]

Lengst nede i systemet ligger driver-rutinene og kommuniserer med grafikkkortet ved hjelp av kjernen. I neste lag ligger et vindussystem som i de fleste distribusjoner i dag er Xorg, som også kalles X11 eller X-server. Vindussystemet har ansvar for de aller mest grunnleggende oppgavene når det gjelder å håndtere og tegne opp grafikk på skjermen. En annen egenskap er at vindussystemet fungerer som en tjener-klient model. Det vil si at vindussytemet ikke trenger å kjøre på den maskinen selve programmene kjører. I praksis vil det bety at man kan kjøre en terminal som kun vise vinduer/grafikk mens selve maskinen programmene kjører på befinner seg et annet sted i verden. Linux er også hyppig brukt på noen av de største og kraftigste superdatamaskinene i verden.

Over X11 finnes det vanligvis i dag et komplett skrivebordsmiljø som inkluderer mer avansert vindushåndtering, innstillinger og regler for hvordan systemet skal oppføre seg, menyer, paneler og aktivitetsfelt. Det er også vanlig at nødvendige programmer som filutforsker, kalkulator, tekstbehandling, nettleser, mediespiller og lignende følger med.

Skrivebordsmiljø[rediger | rediger kilde]

Vindushåndtering ved hjelp av Compiz.

De vanligste skrivebordsmiljøene i dag er GNOME, KDE, Xfce og LXDE, likhetene mellom disse er større en forskjellene, og alle bygger på samme prinsipper om vinduer, knapper, ikoner og skrivebord. Disse danner basen for det grafiske skrivebordet som andre grafiske programmer kjører på toppen av i GNU/Linux. Skrivebordsmiljøene er dessuten laget slik at programmer som er laget for ett skal fungere like godt i et annet. De fleste grafiske miljøer for GNU/Linux har arvet noen funksjoner fra sine forgjengere i Unix-verden, blant annet muligheten til å benytte flere virtuelle skrivebord. Mindre populære skrivebordsmiljø er blant andre Enlightenment, EDE og XPDE. Det finnes dessuten GNU/Linuxversjoner av eldre vindussytemer som TWM og FVWM.

Neste generasjon[rediger | rediger kilde]

Det finnes 3D-akselererte grafiske miljø for GNU/Linux, hvor systemet utnytter OpenGL for å tegne opp vinduer og skrivebord. Det mest kjente alternativet er Compiz som utvikles i samarbeid med Novell.[22] Dette gir muligheten til å ta i bruk avanserte effekter med tredimensjonale skrivebord, gjennomsiktige og geleaktige eller roterende vinduer.[23], men det gir også systemet flere tilgjengelige minne og prosessor-ressurser fordi alle grafiske beregninger isteden legges over på grafikkortet. XGL er fritt tilgjengelig og anvendbart også i dag, selv om det fortsatt regnes som eksperimentelt.

Surfe på nettet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Liste over frie nettlesere

Å surfe på nettet har blitt den kanskje vanligste aktiviteten på personlige datamaskiner i dag, så det er viktig at et operativsystem har en bra nettleser. Mozilla Firefox har blitt en veldig vanlig nettleser, og er standard i mange distribusjoner. GNOMEs standard nettleser er Epiphany, som er en svært god nettleser, basert på samme base som Firefox, men som har en del nytenkning når det gjelder favoritter og surfing. KDE kommer med Konqueror som er basert på Webkit, som også ligger til grunn for Apples Safari. Forøvrig finnes også Opera, som er gratis og annonsefri, men proprietær. Det er også mulig å kjøre Internet Explorer via Wine eller Crossover, men det er mest anvendbart til webdesign og -utvikling. Det finnes forsåvidt også en rekke tekstbaserte nettlesere, som Lynx, w3m og Links, som kan være praktiske for de som av en eller annen grunn ikke anvender seg av et skrivebordsmiljø.

E-post[rediger | rediger kilde]

Like viktig er det å kunne lese og sende e-post, og her finnes det også et antall programmer å velge mellom. Mozilla Thunderbird er et søsterprosjekt til Firefox og har blant annet innebyggede funksjoner for å håndtere spam-post. Evolution er et program for e-post, kalender og adressebok utviklet av Ximian og Novell og er standard e-postleser i GNOME. Evolution kan koble seg til Microsofts Exchange og har en del innovative funksjoner for sortering og søking i posten. KDE tilbyr klienten KMail og Kontact. Forøvrig finnes det også et antall tekstbaserte klienter, som Mutt og Pine. Dessuten fungerer vevbaserte tjenester som Gmail og Hotmail som vanlig i alle de vanlige nettleserne.

Kontor[rediger | rediger kilde]

De fleste brukere behøver en eller annen form for programvare for kontorarbeid, om ikke annet fordi det er så vanlig at andre mennesker sender dokumenter i Microsoft Word eller Excel-format. OpenOffice.org er en fri kontorpakke som kan åpne alle Microsoft Office-dokumenter og lagre dem tilbake i samme format. OpenOffice.org er også et av de vanligste programmene på GNU/Linux, da mange moderne skrivebordsdistribusjoner inkluderer det som en del av standardinstallasjonen, ellers finnes det tilgjengelig for enkel installasjon. KDE har sin egen programvarepakke for kontorarbeid, KOffice som også inkluderer alle vanlige programmer brukeren kan forvente seg. Likeså har GNOME kontorprogrammer i form av AbiWord, Gnumeric og GNUcash. Sistnevnte kombinasjon kalles ofte for GNOME office.

OpenOffice.org kan lagre direkte til PDF uten ekstra utvidelsesprogrammer. Når det gjelder å lese og skrive ut PDF, finnes de frie programmene Evince i GNOME og KPDF i KDE. Evince kan forøvrig lese mer enn PDF, for eksempel Postscript, Powerpoint og komprimerte avisformater, med flere. Dessuten finnes også det proprietære Adobe Reader for GNU/Linux.

Chatting og lynmeldingsklienter[rediger | rediger kilde]

De vanligste programmene for å chatte med under GNU/Linux er Pidgin i GNOME-baserte systemer og Kopete for KDE. Begge programmene støtter alle de vanligste protokollene, som MSN, ICQ/AIM, Jabber/Google Talk, Yahoo og IRC. I disse programmene kan brukeren ha kontakter fra forskjellige protokoller eller ulike brukerkontoer i samme kontaktliste og slipper dermed å ha flere programmer åpne samtidig.

Det finnes som vanlig mengder av alternative og spesialiserte programmer, som aMSN, Licq, Centericq eller X-Chat, slik at den som ikke føler seg helt bekvem med de vanligste kan med fordel prøve flere alternativer.

Musikk og Video[rediger | rediger kilde]

Juridiske problemer med programvarepatenter[rediger | rediger kilde]

Det finnes et stort antall avanserte og kompetente avspillere for GNU/Linux. Men det finnes problemer på dette området når det gjelder ulike formater og codecer som begrenses av programvarepatenter i blant annet USA. Bedrifter som sitter på disse patentene vil ha betalt for retten til å benytte deres format. Linuxdistributører må betale per lisens for at brukeren skal ha rett til å spille av mediene med sin spesifikke variant av GNU/Linux. Det gjør blant annet Linspire og Xandros, samt flere av de andre bedriftene som har kommersielle versjoner av sine distribusjoner. Det finnes også amatørvarianter som uttrykkelig sier at at en lisensstrid som foregår langt unna deres land på grunnlag av patenter på en type produkter som på prinsipielt grunnlag ikke burde eller kan patenteres i deres land ikke angår utgiverne, og som derfor gir ut distribusjonen sin inkludert støtte for proprietære medieformater, som for eksempel Sabayon og Linux Mint.

Rhythmbox håndterer musikkbibliotek og vevradio i GNOME.

De som ikke tar betalt eller som ikke vil betale ligger dårligere an. I beste tilfelle befinner brukeren seg i en juridisk gråsone om man gjør noe så elementært som å spille av en DVD eller en MP3[24] i USA. Mange distribusjoner inkluderer derfor ikke støtte for disse og andre kommersielle formater, som for eksempel Microsofts og Apples begrensende formater. Der er allikevel mulig og kanskje også helt vanlig at brukere selv installerer denne støtten i etterkant. I de fleste land (også i Norge) er det nemlig helt lovlig om en privatperson skaffer seg denne støtten for personlig bruk.

I mange tilfeller innebærer altså for eksempel patenterte codecer mest noen ekstra tiltak før systemet fungerer fullt ut. Vil brukeren påvirke situasjonen kan denne selv isteden anvende åpne format som Ogg, Vorbis og Xvid og engasjere seg for å stoppe programvarepatenter i EU.[25]

Musikkspillere[rediger | rediger kilde]

Totem 1.2.1 på svensk i Debian.
  • JuK er en jukebox for KDE.
  • AmaroK er en moderne musikkspiller for KDE.

Videospillere[rediger | rediger kilde]

  • Totem er GNOME-prosjektets mediespiller.
  • MPlayer er en gammel og tro kjenning i UNIX-sammenheng, som kan anvende codecer fra Windows.
  • VLC media player finnes også til Windows og Mac OS, og er kjent for å kunne spille av nesten hva som helst uten å trenge ekstra codecs.
  • xine er en annen vanlig spiller som har vært med lenge. Kan også anvende Windows-codecs.
  • Kaffeine er en spiller for KDE som anvender xine for å spille av film.

Kommandolinje[rediger | rediger kilde]

Kommandolinjen (Terminal) i GNOME viser et enkelt program, skrevet i Ruby.

En stor del av GNU-systemet består av de programmene som brukes for å utføre vanlige Unix-kommandoer. På GNU/Linux-system, som på alle andre Unix-liknende systemer, har man tilgang til disse via et tekstgrensesnitt og en kommandolinje eller skall (engelsk: «shell»). Man kan la systemet starte uten grafisk grensesnitt og bare bruke skallet, vanligere er det at man har kommandoskallet tilgjengelig i et eget vindu. De vanlige Unix-kommandoene utfører funksjoner som å flytte, kopiere og slette filer og kontrollere og styre de programmene som kjøres av systemet. Et moderne skrivebordsmiljø kan i prinsippet erstatte kommandoskallet helt, men mange brukere ser at et tekstbasert grensesnitt er kjappere for visse typer jobber.

Administratorer av tjenere kobler seg ofte til andre datamaskiners skall over nettverk eller Internett via grensesnittet SSH. Det er vanlig at vevhoteller som benytter GNU/Linux eller BSD tilbyr denne slags tilkobling til sine kunder, hvilket gjør at brukeren kan arbeide smidigere enn via FTP. I visse tilfeller er det dessuten tillatt å kjøre og kompilere programmer; og å ha tidsplanlagte kjøringer i denne kontoen.

Bash er det absolutt vanligste skallet i dag, selv om det finnes et antall andre med spesialisert funksjonalitet, som C skall og Z skall.

Spill[rediger | rediger kilde]

Det finnes ikke like mange store spill til GNU/Linux som til konsollsystemer eller Windows. Det er vanlig å anta at spillutviklere ofte er av den oppfatning at de fleste som har tilgang til GNU/Linux også har tilgang til Windows, slik at de anser kostnaden å være for høy for å utvikle en kompatibel versjon. Men det finnes noen titler, Linux Gamers' Game List er en lang, men selektiv liste; og The Linux Game Tome er en database med mange oppføringer som er mindre selektiv, som også har brukerkommentarer og brukerrangeringer.

Derimot er tilgangen til små enkle frie spill, for eksempel ulike kortspill og andre puslespill, god; – som er til stor glede for den som bare vil spille noen minutter.

Det er også vanlig at spillutviklere anvender seg av proprietære formater og APIer som DirectX, som GNU/Linux ikke har naturlig støtte for (men se eget avsnitt lenger nede). Dette kan innebære at det kan være et for stort og dyrt arbeid for en bedrift å gjøre om spillet til en annen plattform dersom dette ikke var planlagt i begynnelsen. Men det finnes i dag ingen tekniske begrensninger i maskinvare eller driverrutiner som hindrer moderne spill fra å kjøre like bra som på andre plattformer. Om utviklerne anvender seg av åpne standader som OpenGL og OpenAL eller av en spillmotor (som SDL eller Ogre3D) som kan håndtere både disse og proprietære formater, kan en konvertering være veldig enkel å gjøre, spesielt om den ble planlagt fra begynnelsen av.

Linux virker dessuten på flere spillkonsoller, inkludert Xbox,[26] PlayStation 2, PlayStation 3 og GameCube,[27] som kan gi spillutviklere uten en kostbar proprietær spillutviklingspakke tilgang til disse konsollenes maskinvare.

Konverteringer[rediger | rediger kilde]

Freeciv er inspirert av Civilization-serien.

Tross alt hender det at konverteringer gjøres, enten at et bedrift av ulike årsaker vil støtte GNU/Linux-plattformen eller at de slipper kildekoden fri, og uavhengige hackere porterer spillet. Vanligvis slippes ikke øvrige ressurser som grafikk og lyd fritt, da må spilleren fortsatt eie en kopi av originalarbeidet for å kunne spille konverteringen.

Id Software slapp for noen år siden kildekoden til Doom under GPL og det finnes et antall prosjekter som har utviklet spillmotoren videre. Samme datafiler som ble benyttet til originalspillet kan derfor nå anvende for å spille Doom på et GNU/Linux-system. Siden har Id begynt å slippe flere titler som Quake 4 og Doom 3 direkte i Linux-versjoner og dessuten bruker de å slippe kildekoden til spillene etter at det har gått noen år, blant annet finnes Quake III Arena tilgjengelig på denne måten.[28] I samme sjanger har også Epic Games sluppet flere spill fra Unreal-serien for Linux, men uten kildekode.

I noen tilfeller gjenskaper uavhengige utviklere et spill uten å ha tilgang til kildekoden, et eksempel på dette er OpenTTD som er en helt frittstående implementasjon av Transport Tycoon Deluxe, Freeciv i Civilzation-sjangeren og Lincity-ng. Begge disse har senere blitt utviklet videre med stadig bedre funksjoner og mer balanserte regler enn originalen. The Ur-Quan Masters er et annet eksempel.

Spill laget for GNU/Linux[rediger | rediger kilde]

Skjermskudd fra Guitar Hero- klonen Frets on Fire, et musikkspill hvor spilleren "simulerer" gitarspilling

Kommersielle storspill som er laget med Linux i tankene er fortsatt veldig sjeldne, utenom noen få eksempel som Id Software. Derimot finnes det en stor mengde spill, kommersielle så vel som frie, skrevet av hobbyister verden over. Det finnes også et og annet prosjekt under utvikling som sikter på å bli stort, PlaneShift for eksempel har som mål å skape et fullskala MMORPG basert helt og holdent på fri kildekode. Verdt å nevne er også åpne og frie danse/rytme/musikkspill som StepMania og Frets on Fire, spesielt da den førstnevnte uttrykkelig er ment å spilles med originalspilltypens kontroller, i dette tilfellet en dansematte. Også Frets on Fire kan ved hjelp av forskjellige adaptere spilles med Guitar Heros gitarliknende kontroller.

Det er få originale frie spill med åpen kildekode som har oppnådd nevneverdig bemerkelse, men noen eksempler er NetHack og Tux Racer.

Windowsspill i Linux[rediger | rediger kilde]

Uavhengige bedrifter har også tatt på seg oppgaven med å portere prominente Windowsspill til Linux etter spillenes initielle slipp. Loki Software var den første slike porteringsbedriften, grunnlagt i 1998 og overgått av Linux Game Publishing i 2001. Wine og den kommersielle avstikkeren Cedega lar mange Windowsspill kjøre under Linux og virtuelle maskiner og arkitekturemulatorer tilbyr kompatibilitet for spill som er laget for andre plattformer. Eksempler på slike er ScummVM og DOSemu.

Mange Windowsspill kan spilles i Linux helt eller nesten helt uten ytelsestap ved hjelp av Wine og Cedega (som baseres på Wine, men har bedre støtte for mange spill, men koster penger). Wine står for «Wine Is Not an Emulator». Begge har en utbredt støtte for DirectX og Cedega har også spesifikke avtaler med spillutviklere for å kunne håndtere kopibeskyttelser korrekt.

Det finnes også ulike spesifikke emulatorer som MAME, DOSBox og DOSEMU for MS-DOS og ScummVM for LucasArts gamle eventyrspill, som kan hjelpe spilleren å spille eldre spill.

Programmering[rediger | rediger kilde]

I et visst antall år ble GNU/Linux utviklet i mangt og meget og av programmerere som skrev programmer og funksjoner for å oppfylle sine egne behov og det er først de senere årene som fokus har blitt lagt på å skape et anvendbart operativsystem for alle og enhver. Med den bakgrunnen er det ikke å forvente annet enn at det finnes mange programmer for utvikling og støtte for et utall programmeringsspråk.

Kompilerbare språk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: GCC

GNU Compiler Collection er en samling kompilatorer og tilhørende programmer som kan kompilere et antall ulike programmeringsspråk, som C, C++ (G++), Java (GCJ), Ada (GNAT), Objective-C, Objective-C++ og Fortran (GFortran). Det er også tilgjengelig støtte for Modula-2, Modula-3, Pascal, PL/I, D, Mercury, VHDL gjennom utvidelser. Selv om det finnes flere kompilatorer tilgjengelig for Linux, har GCC blitt standarden og følger med alle GNU/Linux distribusjoner.

En vanlig installasjon av GNU/Linux kommer også støtte for en lang rekke med frie skall-skript, blant andre, BASH, DASH, RC, BeanShell, Python skall, Ruby skall, CSH, KSH, PDKSH, ZSH, ASH.

Kombinasjonen av alle disse frie verktøyene gjør GNU/Linux til en egnet plattform for programmering og programvare utvikling.

Skriptspråk[rediger | rediger kilde]

GNU/Linux, som alle UNIX-like miljøer har en sterk tradisjon for å bruke skriptspråk for å gjøre arbeidet og livet lettere. Skript er programmer som er skrevet i språk som kan tolkes under kjøringen, hvilket gir et langsommere program, men mye mer fleksibel og effektiv utvikling. Kjente eksempler som det finnes støtte for i GNU/Linux er Perl, Python og Ruby, men også mindre kjente skriptspråk som BASH, DASH, RC, BeanShell, CSH, KSH, PDKSH, ZSH, ASH finnes det støtte for.

Programmering for Internett[rediger | rediger kilde]

Nvu som redigerer svensk wikipedias hovedside.

Da Internett ble vanligere begynte mange å bruke skript for å skape dynamiske nettsider og koble innholdet til databaser og logikk. Dette er fortsatt vanlig, selv om spesialiserte språk som PHP har blitt vanligere. Linux og Perl, Python eller PHP, sammen med vevtjeneren Apache og databasetjeneren MySQL blir ofte forkortet til LAMP og er en av de vanligste plattformene for vevhotell og nettsider. Nå for tiden skrives til og med ganske mange programmer direkte i skriptspråk, da det finnes koblinger til forhåndskompilerte grafikk og vindusbibliotekter, og selve logikken som skriptet har ansvaret for utgjør en forsvinnende liten del av køretiden. For de som av en eller annen grunn sverger til asp, finnes dessuten Mono.

Utviklingsmiljøer og andre programmer[rediger | rediger kilde]

Samtidig finnes det kraftige frie programmeringsverktøy, slik som Emacs og Vim, og nyere integrerte utviklingsmiljø, slik som KDevelop, MonoDevelop, Eclipse, Gambas. En standard Ubuntu installasjon har 4287 tilgjengelige støttebibliotek via pakkesystemet 18. juli 2007.

Det finnes et antall utviklingsmiljø for GNU/Linux, blant andre KDevelop, MonoDevelop, Eclipse, Anjunta og Gambas, selv om mange isteden anvender seg av avanserte tekstredigerere som Emacs, Vim og Kate.

For å jobbe med HTML og designe nettsider fines Nvu og Quanta Plus som kan jobbe med WYSIWYG («hva du ser er hva du får») eller direkte med koden, eller veksle mellom disse metodene. For den som bare vil skrive ren kode direkte, finnes blant annet Bluefish som har mange funksjoner for HTML og PHP. Dessuten har de fleste avanserte tekstredigeringsprogrammene mer eller mindre støtte for dette.

Kjøring av Windows-programmer i GNU/Linux[rediger | rediger kilde]

Mange brukere har behov for å kjøre Windows-programmer. De enkleste løsningene er Wine, som er fritt og gratis, og de kommersielle programmene Crossover og Cedega. Disse gjør programmene kompatible ved å reimplementere Windows' API innenfor GNU/Linux. Mange programmer kan i dette miljøet kjøre like raskt som på en Windows-maskin, og i enkelte tilfeller raskere. Styrken ved denne løsningen er at programmene ikke krever en installasjon av Windows, og dermed heller ingen Windowslisens. Svakhetene er at det ikke er et 100 % kompatibelt system.

En annen mulighet er Win4Lin, et kommersielt program som konverterer Windows' API slik at den kjører innenfor GNU/Linux fremfor å reimplementere denne. Dette krever at Windows er installert, ikke som operativsystem men som et program i Linux. Windows kjøres så i et vindu, og i dette vinduet kan man åpne alle Windows-applikasjoner. Programmet støtter alle versjoner av Windows, til og med XP, men det er per august 2005 fortsatt problemer med å bruke det i et nettverksmiljø dersom man må gjennom en mellomleddstjener.

Et tredje alternativ er å bruke en virtuell maskin, hvor man kjører hele Windows fra GNU/Linux. Svakheten med en slik emulatorløsning er at man kan få kraftig nedsatt hastighet. Man må installere Windows for at dette skal fungere. Windows-programmer som kjøres på denne måten kan ikke integreres i GNU/Linux-skrivebordet, slik at man f. eks. ikke kan kopiere tekst fra et Windows-program til et GNU/Linux-program slik man kan i Wine og i Win4Lin.

Brukerstøtte[rediger | rediger kilde]

GNU/Linux har et veldig aktivt brukermiljø. Mange GNU/Linux-brukere organiserer seg i brukergrupper der de jevnlig møtes og arrangerer for eksempel foredrag eller presentasjoner.

Det finnes mange nettforum hvor brukere kan legge ut problemene sine. Et par eksempler er engelskspråklige LinuxQuestions.org[29] og Ubuntu Forums.[30] Man kan også bruke IRC for å komme i kontakt med GNU/Linux-brukere. Ved å gå inn i kanalen #linux, som finnes på de aller fleste nettverk, vil man kunne treffe folk som er villige til å hjelpe.

Det finnes dessverre svært få brukerstøtteløsninger som er tilgjengelig for alle. De to ovennevnte metodene innebærer som regel å gi informasjon om problemet ditt ut, enten til E-postlister eller i annen form, et sted hvor enhver tilfeldig person kan lese det. Microsofts Alistair Baker har spilt på dette sammen med Bill Gates i et BBC-intervju, hvor han spør om man virkelig vil ha sikkerhetsproblemet med PC-en sin lagt ut og drøftet av allmennheten.[31] Det som er fordelen med slike metoder er at man kan få hjelp av mange, kanskje flere titalls, personer på samme tid. Det går også enkelte ganger fortere enn for eksempel å spørre kundestøttetjeneste, siden man spesielt på IRC ofte får svar veldig fort, i tillegg til live-hjelp.

Opphavsrett[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: GNU General Public License

Både Linuxkjernen og GNU-systemet er lisensiert under GNU General Public License (GPL). Dette innebærer at programvaren kan spres fritt (gratis eller mot betaling), så lenge kildekoden gjøres tilgjengelig og distribuerte programmer og eventuelle endringer fortsatt blir underlagt GPL. Det er en bred oppfatning om at denne lisenspraksisen, kalt copyleft, er årsaken til GNU/Linux-kombinasjonens framgang. Liknende systemer, som for eksempel BSD, har en lisens som tillater spredning av endrede versjoner, men krever ingenting i forhold til hvorvidt endringer gjøres fritt tilgjengelig. Linus Torvalds har i et intervju sagt om avgjørelsen å slippe Linux-kjernen under GPL at det var «det beste han noengang har gjort».[32]

Distribusjoner[rediger | rediger kilde]

Et GNU/Linux-system består av svært mange programmer – inntil flere tusen. En distribusjon er en samling av slik programvare i tillegg til selve Linux-kjernen.

I hovedsak finnes det to typer distribusjoner, generelle og spesialiserte. Generelle distribusjoner er en type distribusjoner som er ment å kunne brukes til alle slags oppgaver. Disse inkluderer vanligvis bare det aller viktigste man trenger for å komme i gang i standardinstallasjonen. Debian, Gentoo og Slackware er eksempler på generelle distribusjoner. De generelle distribusjonene anbefales vanligvis ikke til nybegynnere, fordi de krever en betydelig høyere terskel å sette seg inn i. Nybegynnere kan gjøre tilværelsen lettere for seg selv, og bedre sjansene sine for å trives med distribusjonsvalget om de velger en spesialisert distribusjon, slik som Ubuntu, OpenSUSE eller Sabayon.

De ulike spesialiserte distribusjonene har ulikt fokus; noen er spesielt tilpasset bruk på tjenermaskiner, mens andre er rettet mot hjemmebrukere. Disse distribusjonene inneholder et rikt utvalg av programvare i standard-installasjonen. De ulike distribusjonene, prøver i forskjellig grad å tilpasses til forskjellige brukergrupper, for eksempel kontormennesker, barn og de som er vant til Windows. Dermed oppleves forskjellige distribusjoner forskjellig av ulike brukere i forhold til brukervennlighet.

De fleste GNU/Linux-distribusjonene er fritt tilgjengelig og gratis da mesteparten av programvaren som er inkludert er lisensiert under GNU GPL, mens resten av programvaren vanligvis er lisensiert under andre frie lisenser.

For å forhindre at de forskjellige distribusjonene fjerner seg fra hverandre i løpet av utviklingen er Free Standards Group opprettet. Denne organisasjonen setter en felles standard for alle distribusjonene, Linux Standard Base (LSB). LSB blir støttet blant annet av Red Hat, Novell (SUSE), og Asianux.

Distributørøkonomi[rediger | rediger kilde]

Konkurransemarked[rediger | rediger kilde]

Det som karakteriserer det økonomiske markedet for GNU/Linux-distribusjoner er at prisen på selve programvaren ofte er svært nær grensekostnaden ved å lage én ekstra kopi og distribuere den videre. Internett har ført til at denne grensekostnaden er null for programvare som distribueres via Internett. Lisensbetingelsene i GPL og andre fri programvare-lisenser gir hvem som helst som har mottatt en kopi av programvaren rett til å distribuere en ny kopi videre til hvem som helst. Dette har ført til at GNU/Linux-distribusjoner i dag, vanligvis kan distribueres helt gratis. Denne sammenhengen mellom grensekostnad og pris er det som karakteriserer et økonomisk konkurrerende marked. Fordi en distributør som tar seg betalt programvaren i dette markedet vil bli utkonkurrert av distributører som gir bort den samme programvaren gratis, tilbyr de fleste distributørene programvaren sin gratis. GNU/Linux-distributørene tjener pengene sine ved å tilby komplementære tjenester og produkter.

Kundestøtte[rediger | rediger kilde]

De fleste GNU/Linux-distributørene tjener pengene sine ved å tilby kommersiell kundestøtte. Denne bedriftsmodellen medfører at det er en direkte sammenheng mellom kvaliteten på programvaren og behovet for å utnytte forsikringen som kundestøtten gir. For bedrifter er kundestøtte en forsikring mot nedetid. Det bedriftene ønsker er derfor kombinasjonen god programvare og god kundestøtte, fordi én av delene vil ikke være tilstrekkelig for å sikre seg mot nedetid. Risikoaverse bedrifter kjøper både produkter og forsikring. Å tilby kundestøtte skaper dermed et incentiv til å øke kvaliteten på programvaren, fordi distributørene lever av kvaliteten til programvaren.

Lisenskostnader[rediger | rediger kilde]

Imidlertid er ikke alle distribusjonene gratis. Det kommer vanligvis av at de fleste proprietære medieformater, slik som MP3 og Windows Media, i USA krever at alle som leverer støtte for disse må betale en lisensavgift til patentholderen. Noen amerikanske distributører forsøker å skaffe seg et konkurransefortrinn over konkurrentene ved å tilby støtte for slike formater. (Se Linspire og Xandros). Det innebærer at disse distribusjonene i alle tilfeller må koste penger, fordi grensekostnaden ved å distribuere én ekstra kopi vil øke fra null. Og da vil distributøren tape penger og gå konkurs ved å gi bort programvaren gratis. Disse distributørene forsøker å konkurrere på andre vilkår enn gratis-distributørene og kan derfor legge inn en profittmargin mellom grensekostnaden og prisen slik at de faktisk tjener penger på salget av programvaren. Disse distributørene kan i tillegg tilby andre komplementære tjenester og produkter, slik som kundestøtte.

Installasjon / Pakkesystem[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Pakkesystem

De fleste GNU/Linux-distribusjonene baserer seg på et pakkesystem som lar brukeren søke etter og installere programmer, drivere, temaer, fonter og andre utvidelser enten direkte fra Internet eller fra lokale kilder som CD-rom eller DVD. Noen av de mest kjente pakkesystemene er APT, RPM og Portage. Blant pakkebehandlere med grafiske grensesnitt finner vi Synaptic og YaST.


Sikkerhet[rediger | rediger kilde]

I følge en studie gjort ved universitetet i Stanford i perioden 2000–2004 inneholdt Linux-kjernen 0,17 feil per 1000 linjer med kode. Totalt var det 985 feil i 5,7 millioner linjer med kode.[33] Rapporten viser også at 90 % av disse ligger i enhetsdrivere som er statisk lenket til kjernen.[34] I følge William Guttman, direktør i SCC, inneholder typisk proprietær lukket kildekode mellom 20 og 30 feil per tusen linjer med kode.[35] Det betyr at kildekoden i Linux-kjernen inneholder 150 ganger færre feil enn typisk gjennomsnittlig proprietær programvare.

GNU/Linux er et fiendtlig miljø å være i for virus. For at et Linux-virus skal kunne infisere kjørbare filer, må brukeren som aktiverer viruset ha skrivetilgang til filen. Det er vanligvis aldri tilfelle. Vanligvis eies programmer av «root» og brukeren kjører programmer fra en uprivilegert brukerkonto. Dess mindre erfaring brukeren har, dess mindre sannsynlig er det at brukeren har skrivetilgang til noen kjørbare filer. Selv hvis viruset infiserer et program som eies av brukeren, vil det bare kunne spre seg til andre filer som eies av brukeren og er begrenset til brukerens egen hjemmemappe. Programvare til GNU/Linux er vanligvis fri kildekode og spres derfor ikke i noen særlig grad ukontrollert i binærform, og kildekode er et tøft gjemmested for et virus som ikke ønsker å bli oppdaget. For at et datavirus, som biologiske virus, skal kunne spre seg effektivt må spredningsraten være høyere enn eliminasjonsraten. Hvis reproduksjonsraten faller under grensen for hva som er nødvendig for å erstatte den eksisterende populasjonen, er viruset dømt fra begynnelsen av, selv før nyhetene begynner å øke bekymringsnivået til potensielle ofre.[36]

Gjenutviklingskostnader[rediger | rediger kilde]

En studie fra 2001 av Red Hat Linux 7.1 fant at denne distribusjonen inneholdt 30 millioner linjer med kildekode. Ved å bruke en konstruktiv kostnadsmodell, fant studien at Red Hat Linux 7.1 ville krevd omtrent åtte tusen årsverk om den skulle blitt utviklet ved konvensjonelle proprietære metoder. I følge studien ville all denne programvaren kostet omtrent 1,08 milliarder år-2000-US-dollar å utvikle ved konvensjonelle proprietære metoder. Det tilsvarer omtrent 8,1 milliarder norske kroner.[37]

Mesteparten av koden (71 %) var skrevet i programmeringsspråket C, men mange andre programmeringsspråk var også benyttet: C++, Lisp, assembler, Perl, Fortran, Python og forskjellige skall skript-språk. Litt over halvparten av alle linjene var kode som var lisensiert under GPL. Selve Linux-kjernen var 2,4 millioner linjer med kode eller ca. 8 % av totalen.[37]

I en senere studie viste de samme analysene for Debian GNU/Linux versjon 2.2 at denne inneholdt femtifem millioner kodelinjer og ville kostet 1,9 milliarder år-2000-US-dollar eller 14 milliarder norske kroner å utvikle med konvensjonelle metoder.[38] En tilsvarende SLOC studie for Debian anno 2005 viste at den inneholdt 215 millioner linjer med kode, som tilsvarer en utviklingskostnad på ca. 58 milliarder norske kroner.[39]

Debian Etch inneholder i følge en SLOC-studie fra 17. juni 2007 283 millioner linjer med kildekode (76,5 milliarder kroner), som til sammenligning i følge den samme studien er 7 ganger flere linjer enn Windows XP sine 40 millioner linjer med kildekode (10,8 milliarder kroner).[40]


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Richard Stallman (27. september 1983). «Initial Announcement» (engelsk). GNU. Besøkt 17. juli 2007. 
  2. ^ Richard Stallman. «The GNU Project» (engelsk). 
  3. ^ «GNU Hurd operating system: first user program run using L4 microkernel» (engelsk). WikiNews. 5. februar 2005. Besøkt 17. juli 2005. 
  4. ^ Linus Benedict Torvalds (5. oktober 1991). «Free minix-like kernel sources for 386-AT» (engelsk). 
  5. ^ Linus Benedict Torvalds (26. august 1991). «What would you like to see most in minix?» (engelsk).   Usenet:comp.os.minix
  6. ^ Phil Hughes (1. mai 1995). «Linus Torvalds Releases Linux 1.2.0» (engelsk). Linux Journal. Besøkt 26. juli 2007. «What Does 1.2.x Mean?» 
  7. ^ .Ptasinski, Karol (2007). GPL-lisensiert frihet : en casestudie av GPL-lisensens konsekvenser for ulike brukere (Hovedoppgave i sosiologi). Universitetet i Oslo.  – Side 31 (versjon til nedlasting i DUO)
  8. ^ «Playstation2-linux» (engelsk). Besøkt 22. januar 2008. 
  9. ^ «iPod Linux» (engelsk). Besøkt 26. juli 2007. 
  10. ^ «Xbox-Linux» (engelsk). Besøkt 26. juli 2007. 
  11. ^ «The Linux/m68k Home Pages» (engelsk). Besøkt 26. juli 2007. 
  12. ^ «DSLinux» (engelsk). Besøkt 26. juli 2007. 
  13. ^ Richard Stallman (2002). «Linux, GNU, and freedom» (engelsk). GNU. Besøkt 27. mai 2007. 
  14. ^ «The Story of the GNOME project» (engelsk). Ximian. Besøkt 26. juli 2007. 
  15. ^ «Rackspace Most Reliable Hoster in September» (engelsk). Netcraft. 7. oktober 2006. Besøkt 1. november 2006. 
  16. ^ «Operating system Family share for 06/2007» (engelsk). top500.org. Besøkt 16. juli 2007. 
  17. ^ «Sega Lindbergh: Linux power!» (fransk). Arcade Belgium.  diskusjonsforum
  18. ^ Eirik Rossen (29. august 2003). «Linux mot gjennombrudd i forbrukerelektronikk». digi.no. Besøkt 16. juli 2007. 
  19. ^ Elena Malykhina (27. januar 2007). «The Palm OS Clings To Life» (engelsk). InformationWeek. Besøkt 16. juli 2007. 
  20. ^ «TiVo - GNU/Linux Source Code» (engelsk). TiVo Inc. Besøkt 12. desember 2006. 
  21. ^ «Embedded Systems Development Trends: Asia» (engelsk). eetasia.com. Arkivert fra originalen 1. mars 2004. Besøkt 1. mai 2004. 
  22. ^ Novells offisielle webbside for XGL
  23. ^ 12 minutter lang demonstrasjon av XGL (Google video)
  24. ^ Information og prisliste for å anvende MP3.
  25. ^ Nei til programvarepatent!, www.nosoftwarepatents.com
  26. ^ (en) Xbox Linux Wiki
  27. ^ (en) Gamecube Linux Wiki
  28. ^ Kildekoden til Quake III Arena (Zip-fil på FTP)
  29. ^ «LinuxQuestions.org». 
  30. ^ «Ubuntu Forums». 
  31. ^ Tim Weber (10. mai 2005). «How Microsoft plans to beat its rivals» (engelsk). BBC NEWS. Besøkt 26. juli 2007. «do you really want to have your security issues discussed by the Linux developer community on a public bulletin board?» 
  32. ^ The Pragmatist of Free Software, intervju med Linus Torvalds av Hiroo Yamagata.
  33. ^ (en) «Linux: Fewer Bugs Than Rivals». Wired. 14. desember 2004. Besøkt 7. juli 2007. 
  34. ^ (en) «Linux Report». desember 2004. 
  35. ^ (en) Deborah Gage og John McCormick (8. mars 2004). «Can Software Kill?». eWeek. Besøkt 17. juli 2007. 
  36. ^ http://librenix.com/?inode=21
  37. ^ a b (en) David A. Wheeler. «More Than a Gigabuck: Estimating GNU/Linux's Size». Besøkt 11. mai 2006. 
  38. ^ (en) Jesús M. González-Barahona (3. januar 2002). «Counting potatoes: The size of Debian 2.2». Besøkt 11. mai 2006. 
  39. ^ (en) «SLOCCount Web for Debian Sarge». Libre Software. Besøkt 16. juli 2007. 
  40. ^ (en) «Measuring Etch» (ODF). debconf.org. 17. juni 2007. Besøkt 16. juli 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]