Lingua Franca Nova

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lingua Franca Nova
Kart
Brukt i Hele verden.
Antall brukere Totalt antall: >100
Lingvistisk
klassifikasjon
Planspråk
Offisiell status
Offisielt i Ingen land.
Språkkoder
ISO 639-3 lfn

Portal: Språk

Lingua Franca Nova (LFN) er et kunstig internasjonalt hjelpespråk lansert på Internett i 1998 av Dr. C. George Boeree, professor i psykologi ved Shippensburg University i Pennsylvania.

Et annet planspråk med nesten samme navn blei lansert på slutten av 1800-tallet; Lingua Franca Nuova. Men det nye Lingua Franca Nova har ingen forbindelse med dette gamle prosjektet.

Inspirasjonen til språket var både det opprinnelige lingua franca, et kreolspråk, og nyere tids forskning om kreoler. Den berømte tyske kreolforskeren Hugo Schuchardt pekte alt på 1800-tallet på likhetene mellom Volapük og naturlige kreolspråk, og flere filologer har senere pekt på likhetene mellom Esperanto og flere andre kunstige språk og kreoler. Lingua Franca Nova er av de første internasjonale hjelpespråk som bevisst har brukt forskningsresultater om fellestrekk ved kreolspråkenes grammatikk som et mønster.

Språket bygger på fransk, italiensk, spansk, portugisisk og katalansk. Den kreoliserte grammatikken er ekstremt isolerende, for eksempel bøyes ingen verb, men tidene lages med hjelp av tidsadverb.

Boeree ønska at språket skal være umiddelbart forståelig på samme måte som nylatinske hjelpespråk som Interlingua/IALA og Interlingue. Men samtidig ville han ha han en regelmessig grammatikk. Som i Esperanto, Volapük og Idiom Neutral er stavemåten regelmessig og uten unntak, en bokstav for hver lyd og en lyd for hver bokstav. Som i Interglossa er ordstillinga strengt regelmessig. Stavemåten på LSF med bruk av 21 bokstaver er standardisert både for det latinske, det kyrilliske og det greske alfabetet.

Dette programmet er uttrykt i slagordet Lingua Franca Nova – la creol per la mundo! (Lingua Franca Nova – kreolspråket for verden!)

Språket er ikke vernet av opphavsrett, og heller ikke strengt stabilt. Språkskaperen Boree godtar i prinsippet endringsforslag.

Det er anslått at om lag 30 kan snakke Lingua Franca Nova.

Ei gruppe brukere av LFN er aktive på Internett. Ei diskusjonsliste på Yahoo hadde om lag 155 medlemmer i juni 2006. Et wikileksikon skrevet på LFN hadde i august 2007 rett over 1 100 artikler.

Språkeksempel[rediger | rediger kilde]

Lingua Franca Nova
Lingua Franca Nova es desiniada per es un lingua vera simple, coerente, e fasil aprendeda, per comunica internasional. El ave varios cualia bon: Lingua Franca Nova er designet til å være svært enkelt, logisk og lett å lære. Det er beregnet på internasjonal kommunikasjon. Det har en rekke gode egenskaper:
  • El ave un numero limitada de fonemes. El sona simila a italian o espaniol.
  • Det har et begrenset antall lyder. Det lyder nærmest som italiensk og spansk.
  • El es scriveda como el sona. No enfante deve pasa multe anios studia nonregulas!
  • Det staves som det lyder. Ingen barn trenger å lære en masse regler gjennom studier i åresvis.
  • El ave un gramatica vera simple e regula. El es min complicada en esta caso como engles o indonesian.
  • Det har en virkelig regelmessig grammatikk. Det er mindre komplisert enn engelsk og indonesisk.
  • El ave un grupo limitada e tota regula de afises produinte per crea parolas nova.
  • Det har et begrenset antall helt regelmessige forstavelser og endelser for å lage nye ord.
  • El ave regulas de la ordina de parolas bon definada, como multe linguas major.
  • Det har veldefinerte regler for ordenes rekkefølge i likhet med flere store språk.
  • El ave un lista de parolas fundada en la linguas roman moderne. Esta linguas es comun e influensente, e ia contribui la parte major de parolas engles.
  • Det har et ordforråd som er vel fundert i de moderne romanske språkene. Disse språkene har stor utbredelse og de har hatt betydelig innflytelse på store deler av det engelske ordforrådet.
  • El es desiniada per es asetante natural de parolas tecnical de latina e elenica, la "norma de mundo" per fato.
  • Det er designet til å være i samsvar med nye tekniske begreper fra latin og gresk, den egentlige "verdens-standarden."
  • El es desiniada per aperi plu parte "natural" per los ci comprende la linguas roman, ma no min fasil per otras.
  • Det er laget til å være noenlunde "naturlig" for dem, som har kjennskap til romanske språk, uten dermed å bli vanskeligere for andre å lære.
Fader vår på Lingua Franca Nova
Nos Padre, ce es en sielo:
Sante es tu nome.
Tu renia va veni.
Tu vole va es fada,
en tera como en sielo.
Dona nos pan dial a nos.
Pardona nos pecas
como nos pardona los ci peca a nos.
No condui nos a tentia,
ma proteje nos de mal.
La tu es la renia, la potia,
e la gloria a tota tempo.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]