Lin Zexu

Lin Zexu, sannsynligste maler: Lamqua, eventuelt Tinqua.

Lin Zexus destruksjon av konfiskert opium i Humen.

Lin Zexu eller Lin Zexiu (forenklet kinesisk: 林则徐, forenklet kinesisk: 林則徐, pinyin: Lín Zéxú, Wade-Giles: Lin Tse-hsü; Foochow Romanized: Lìng Cáik-sṳ̀; født 1785 i Minhou i Fuzhou i provinsen Fujian i Kina, død 1851) var en dyktig kinesisk mandarin som virket i annen del av Qing-dynastiets dager. Han er kjent for sitt forsvar av kinesiske interesser i forkant av første opiumskrig.

Han ble tilknyttet keiserrikets embedsverk i 1810, og steg i gradene til han i 1837 ble utnevnt til guvernør i dobbeltprovinsen Hubei/Hunan, med sete i Wuchang. I denne egenskap ble han året etter gitt i oppdrag å få slutt på den ødeleggende opiumshandelen. Etter å ha kjempet mot opiumet i dobbeltprovinsen ble han i 1839 sendt som særskilt keiserlig kommissær til provinsen Guangdong som generalguvernør av Liangguang. Det var gjennom Guangdong at det aller meste av opiumen strømmet inn i landet. Han krevde at de kinesiske myndigheter der gikk til angrep på opiumtrafikken.

I konfucianismens ånd var han overbevist om at individets rolle som forbindelsesledd mellom fortid og fremtid tilsa at det ikke kunne skalte og valte med sin egen fysiske og åndelige sunnhet på en destruktiv måte. Å forgifte seg selv med opium var dermed å regne som en alvorlig synd. Dette la han også frem i sin appell rettet til dronning Victoria og den britiske regjering, men dette falt for døve ører. Appellen ble offentliggjort i Kanton i 1839:

	We find that your country is sixty or seventy thousand li from China. Yet there are barbarian ships that strive to come here for trade for the purpose of making a great profit. The wealth of China is used to profit the barbarians. That is to say, the great profit made by barbarians is all taken from the rightful share of China. By what right do they then in return use the poisonous drug to injure the Chinese people? Even though the barbarians may not necessarily intend to do us harm, yet in coveting profit to an extreme, they have no regard for injuring others. Let us ask, where is your conscience?

De brirtiske myndigheter overleverte aldri skrivet dronningen, men det ble senere offentliggjort i The Times.

Så forlangte Lin at de utenlandske kjøpmennene å overlevere all den opium de gjemte i sine lagre. Han avkrevde også løfter fra skipskapteinene om å nekte å være med på transport av opium.

Han sette inn hæren mot de britiske handelsmennene som forsøkte å holde på sin opium. I alt kunne han slik konfiskere 20.284 kasser med opium. Alt sammen lot han brenne på stranden ved den lille byen Humen sørøst for Guangzhou, ved Perleflodens bredd. Dette ble ikke tatt nådig opp av britene, og det ble den utløsende årsak til første opiumkrig.

Lin styrket hæren med å organisere rekrutteringen av frivillige. Men ikke alle krefter i samfunnet satte pris på hans innsats. i 1841 ble han forvist ut på landsbygda og nærmest anklaget for å ha satt i gang opiumskrigen på egen hånd.

Men i 1845 ble han tilbakekalt til sitt regjeringsembede, Trass i sin framskredne alder ble han i 1850 gitt i oppdrag av regjeringen å slå ned Taipingopprøret. Men før han kunne skride til verket, fikk han influensa og døde.

Litteratur

• Hummel, Arthur William, ed. Eminent Chinese of the Ch'ing Period (1644–1912). 2 vols. Washington: United States Government Printing Office, 1943
• Julia Lovell: The Opium War: Drugs, Dreams and the Making of China. Picador, 2011. ISBN 978-0-330-53785-8.
• Arthur Waley The Opium War Through Chinese Eyes (London: Allen & Unwin, 1958; reprinted Stanford, California: Stanford University Press, 1968)
• Chang Hsin-pao: Commissioner Lin and the Opium War. Cambridge, MA: Harvard University Press, 1964.

Eksterne lenker

Commons: Lin Zexu – bilder, video eller lyd

• Lins brev til dronning Victoria (Alt)
• Lin Zexu Memorial
• Eksempel på Lin Zexus kalligrafi (archive.org)