Limhamn

Limhamn
Land	Sverige
	; Limhamn; 55°34′45″N 12°55′15″Ø

Limhamn er en tidigere bydel i Malmö, som nå inngår i bydelen Limhamn-Bunkeflo.

Limhamn oppstod som fiskevær og industristed og nevnes første gangen allerede i 1522. I 1886 ble Limhamn en administrativ enhet for tettsted (municipalsamhälle) innen Hyllie kommun, Oxie härad, daværende Malmöhus län. I 1889 ble Malmö-Limhamns järnväg (MLJ, på folkemunne kalt "Sillabanan") anlagt, og samme år startet Skånska Cement AB en fabrikk i Limhamn, som utviklet seg veldig raskt under ledelse av R.F. Berg, også kalt "Limhamnskongen". Det ble i 1888 laget en byplan for Limhamn som avviker fra samtidens byplanleggingsmodell med et rutenettsmønster, og at større del av husene skulle være mindre hus i stedet for større bygårder med utleieleiligheter. R.F. Berg var på denne tiden en veldig drivende personlighet innen selveierbevegelsen som begynte å vokse på denne tiden, og hensikten var at hver fisker eller arbeider skulle kunne eie sin egen bolig.

Fra 1901 omfattet den kommunale administrative enheten også en del av Fosie kommun. I 1906 ble enheten og hele Hyllie kommun til Limhamns köping, som i 1915 ble inkorporert i Malmö by. Samme år ble Malmö stads spårvägars linje 4 gjort ferdig til Limhamn og Sibbarp, dermed ble den tidigere veldig lønnsomme persontrafikken på MLJ ble da nedlades.

Bydelen fortsatte å bygges ut mot sør og mot Malmö. Langs med kysten ved Ribersborgsstranden oppstod kvartaler med patrisiervillar som beboddes av Malmös formuende borgere. Det at det kom en trikkelinje inn mot byen Malmö gagnet også villabebyggelsen langs med Erikslustvägen og Linnégatan og gjorde att Limhamn og Malmö til slutt hadde vokst sammen helt i midten av 1900-tallet. Samtidig fortsatte utbyggingen av industrier ved kysten, Kalkbruddet og sementproduksjonen utvidets etter hvert og ett industriområde ble etablert på et område som fyltes ut i havet. Under verdenskrigen pågikk omfattende militærproduksjon på Ön og på fastlandet, blant annet ble det en tid laget militærfly på Ön.

Etterkrigstiden betydde fortsatt ekspansjon, både for industriene i området og for bostedsbebyggelsen. Til tross for at Linnégatan og noen av tverrgatene til denne gaten fikk mer bymessig liknende flermannsboliger, fortsatte den meste av boligbyggingen å være eneboliger.

I 1973 opphørte trafikken med trikk og ble erstattet med busser. Mellom kalkbruddet og sementfabrikken fantes en jernbane som delte av samfunnet i to deler. Jernbaneskinnene finnes fortsatt, men trafikkeres ikke siden kalkbruddet ble stengt i 1994. En ferjeforbindelse til Dragør fantes mellom 1960–1999 og var en av de mest trafikkerte ferjeforbindelsene mellom Sverige og utlandet. Forbindelsen ble lagt ned da Öresundsbroen ble åpnet.

Nærheten til havet og den store forekomsten av villaer og selveierboliger har gjort at Limhamn ikke lenger domineres av fiskare og industriarbeidere som før i tiden. Til tross at sementproduksjon og kalkbruddsbrytningen som en gang utgjorde grunnlaget for Limhamns ekspansjon nå er nedlagt, har bydelen fortsatt å utvikles og blitt et av Malmös mest velstående områden.

Gamle Limhamn er et område i bydelen Limhamn-Bunkeflo. Bebyggelsen är blandet, men en hel del er spesielle hus for Skåne (gatuhus) fra slutten av 1800-tallet. I Gamle Limhamn ligger Geijerskolan F-5 og Linnéskolan 6-9, og Järavallens, Älggårdens og Snäckans førskoler.

Limhamns museum er en militærkaserne (soldattorp) fra begynnelsen av 1800-tallet. Kasernen ligger ved Limhamnsvägen nær Hylliekroken. Den ble museum i 1956.

Navn[rediger | rediger kilde]

Ordet lim i byens navn betyr kalk, på samme måte som i Limfjorden i Danmark. En egenhet med Limhamn er at området ofte av lokalbefolkning og også av personer bosatt i Skåne benevnes med preposisjonen "på", i både tale og skrift, i stedet for det "i" som er vanligere utenfor Skåne.