Hvit admiral

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Limenitis camilla»)
Hvit admiral
Hvit admiral (Limenitis camilla)
Nomenklatur
Limenitis camilla
Linnaeus, 1764
Populærnavn
hvit admiral
Hører til
Limenitidinae, flikvinger, sommerfugler
Økologi
Habitat: i edelløvskog
Utbredelse: det meste av Europa, og Øst-Asia, men mangler mellom Kasakhstan og Amur.
Ikke i Norge, men har til tider hatt bestander i Skåne

Hvit admiral (Limenitis camilla) er en sommerfugl som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). Har nå blitt funnet i Vestfold, hvor man kan se flere Hvit Admiral sommerfugler på nedhogstfelt og i åpne områder i skogen.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor (vingespenn 48 – 59 mm) sommerfugl, på oversiden mørkt gråbrun med hvite bånd, på undersiden er grunnfargen brunoransje. Kjønnene er temmelig like, men hunnen er litt større enn hannen og har noe mer rundede vinger. Kroppen er middels kraftig, hodet ganske stort og bredt. Sugesnabelen er velutviklet, labialpalpene ganske lange og fremoverrettede. Antennene er rundt halvparten så lange som forvingene, markert klubbeformede, med gule spisser. Forvingene er avrundet trekantede, mørke med et oppbrutt, hvitt, litt bølgete tverrbånd, utenfor dette med noen små, hvite flekker. Vingenes ytterkant er temmelig jevn, men på grunn av havlmåneformede, hvite flekker mellom årene kan de se flikete ut ved første øyekast. Bakvingene er ganske store, avrundede, med et bredt, hvitt tverrbånd rundt midten. De har tre rekker av utydelige, mørke flekker utenfor dette og en litt utydleig, oransje flekk ved bahjørnet. Undersidens mønster ligner oversiden, men grunnfargen er brunoransje, ikke mørkebrun, og det finnes noen flere flekker. Bakvingen er blågrønn ved roten. Egget er lysegrønt og nærmest kulkeformet, med små groper omgitt av fine, hårete lister som danner et bikake-lignende mønster. Larven er brun som liten, senere grønn, med to rødbrune, piggete utvekster på hvert kroppsledd. Puppen er ganske karakteristisk, grønn, med en pyramideformet utvekst på ryggen av andre bakkroppsledd og et par lange, rette "horn" på hodet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larven lever på vivendel (Lonicera periclymemum) og leddved (Lonicera xylosteum). Sommerfuglen flyr mest i edelløvskog der det vokser rikelig av vertsplantene. De voksne sommerfuglene flyr i juni – juli og holder seg mest oppe i trekronene. De besøker blomster, for eksempel av bjørnebær (Rubus fruticosus), og drikker også fra sølepytter eller gjærende, utflytende sevje. Larvene er avhengige av varmt sommervær og arten kan dø ut i de nordlige delene av utbredelsen i kalde somre.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten forekommer over det meste av Europa, men har ikke faste bestander i Skandinavia. Mellom 1946 og 1959 hadde den nokså stabile bestander i Skåne, men den forsvant deretter og var borte til noen eksemplarer på ny dukket opp i 2003. Den har aldri blitt funnet i Norge. Arten går østover til Kasakhstan, og dukker opp igjen i Amur-området, Mandsjuria og østover til Japan og Korea i Øst-Asia.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]