Lille Ekeberg gård

Lille Ekeberg gård
Land	Norge
Sted	Bydel Nordstrand
	Historiske fakta
Eier(e)	Thomas Heftye
	Kart
	; Lille Ekeberg gård; 59°53′53″N 10°47′10″Ø

Lille Ekeberg (gnr. 134/2) eller Munkebråten, er en tidligere gård i Oslo-området med hovedbøl på toppen av Ekebergskrenten, nordøst på Ekebergplatået. Våningshuset er fra 1885. I 1800-tallskilder er gården i blant omtalt som England, Høienholm, Heftyløkka og Sørensløkka. Lille Ekeberg barnehage har siden 1950 holdt hus i dagens våningshus.

«Lille Ekeberg» må ikke forveksles med Ekeberg gård («Store Ekeberg») med hovedbøl sørvest på Ekebergplatået. Alle kilder tilsier at de to Ekeberggårdene er og alltid har vært to ulike enheter.

Historie[rediger | rediger kilde]

Hovedbølet på Lille Ekeberg gård er omgitt av steinalderminner. I middelalderen var Lille Ekeberg på én og samme tid klostereie og del av Oslos takmarker. Etter reformasjonen kom gården under Oslo hospital. I 1837 kom Lille Ekeberg på private hender, og i 1917 ble gården oppkjøpt av Kristiania (Oslo) kommune.

Forhistorisk tid[rediger | rediger kilde]

Lille Ekeberg er trolig en av Oslos urgårder. I tilknytning til dagens våningshus ligger flere fredede fortidsminner. En diabasgang med steinbrudd for steinalderredskaper (delvis overbygd på 1980-tallet) ligger tett opp mot gårdstunet. Like oppunder hovedbølet og diabasbruddet går en oldtidsvei med alderdommelig steinbrolegging. Oldtidsveien og steinbruddet er freda som et sammenhengende hele med datering steinalder.

Mye tyder på at det forhistoriske hovedbølet lå omtrent der dagens gårdshus befinner seg. Beliggenheten med en skrent/skråning på to av sidene (her én mot nord og én mot øst), var strategisk med tanke på forsvar. Like sør for gårdstunet ligger rester av offerplasser og gravplasser framme i dagen.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

I middelalderen lå brorparten av Lille Ekebergs gårdsmarker innafor grensene for takmarkerne, der Oslos befolkning fritt kunne hente ved og mose til husholdningen. Eiendomsbesitterne kan ha vært Hovedøya kloster. I senmiddelalderen er Fransiskanerklosteret eier av Lille Ekebergs gårdsmarker. (Fransiskanerklosteret ble etablerte øst i det daværende Oslo rundt 1280/90.)

Den gamle kongeveien over Ekeberg fulgte i middelalderen det gamle steinalderfaret forbi dagens hovedbøl på Lille Ekeberg. (Først på 1600-tallet ble hovedferdselen lagt via Ekebergveien og forbi Ekeberg gård der en nyanlagt kongetrasé ble opparbeidet herfra og tvers over Ekebergsletta.) Den anselige steinanleggninga i skrenten innunder hovedbølet på Lille Ekeberg skal være et skanseanlegg fra seinmiddelalderen.

Etterreformatorisk tid[rediger | rediger kilde]

Etter reformasjonen ble fransiskanerklostrets gårdsmarker lagt til kronen, nærmere bestemt til Oslo hospital. Hospitalet, eller spitalen som det gjerne ble kalt, overtok fransiskanerklosterets gamle bygninger. Munkehagen dukker opp i skriftlige kilder fra 1663, trolig med referanse til de tidlegere eiendomsbesitterne. Munkehagen strakte seg langt oppover Ekebergs nord- og vesthellinger og inkluderte hele området for Lille Ekeberg gård.^[1]

I 1666 nevnes «Egeberg Lille» som rydningsplass i matrikkelen (skattelistene). Dette er første kjente skriftlige kilde for navnet Lille Ekeberg. Når gården nevnes som rydningsplass, kan det dreie seg om nyrydning. Det er ikke utenkelig at Lille Ekeberg ble ødegård etter svartedauden, i likhet med en rekke andre norske gårder. En kilde fra 1671 (se under), omtaler fordervede (falleferdige) hus på Munkebråten.

I 1671 heter det at Oslo hospitals forstander Johan Hagemester stevnet Anne Heynesdatter. Hun hadde hatt plassen Munkebråten i bruk. Husene var fordervet. Og avlingen var ført bort. Det ble forlik.

I 1723-matrikkelen nevnes Munkebråten som en av flere løkker under Oslo hospital, løkker hospitalet forpaktet bort.

I 1737-matrikkelen nevnes igjen Munkebråten/ Lille Ekeberg som en av flere løkker Oslo hospitalet forpakter bort.

I 1773 i Fundation for Oslo Hospital står «Munke-braaten eller Lille Ege-berg» på lista over hospitalets eiendommer.

1802 nevnes Lille Ekeberg /Munkebråten som fehavn (beiteområde for husdyr).

I 1825 ble småbruket England skilt ut fra Lille Ekeberg, men ikke solgt.

I 1827 i Christianias Intelligentssedler står det om auksjon over blant annet «Havnegangen Munkebraaten og Lille-Egeberg, No. 225».

I 1836-matrikkelen har Munkehagen nordre og Munkebråten – også kalt Svingen og Egeberg lille – matrikkelnummer 154 (og løpenummer 224-225).

Fra 1837 til 1917[rediger | rediger kilde]

I 1837 kjøpte Thomas. Joh. Heftye & Søn Lille Ekeberg og Munkebråten.^[2] Heftyes part ble fradelt Nordre Munkehagen - Munkebråten og var 2/5 av hele Munkebråten. Heftye kjøpte en ubebygget tomt og brukte navnet Lille Ekeberg.

I 1852 brukes navnet Heftyløkken.

I 1855 kjøpte Peder Sørensen Lille Ekeberg; gården ble i noen år kalt Sørensløkka.

I 1861 selges Høienholm (Brannfjellveien 8).

I 1885 ble dagens våningshus samt driftsbygninger reist av daværende eier Dahl, som bosatte seg på gården.

I 1886-matrikkelen har Nordre Munkehagen og Munkebråten gårdsnummer 134. Høienholm er oppført med nummer 134/1, mens Lille Ekeberg har 134/2.

I 1905 betalte Lille Ekeberg gård fremdeles avgift til sin tidligere eier, Oslo hospital.

I 1912 ble forlagsmann Nils Falck-Ytter eier av Lille Ekeberg.

Fra 1917[rediger | rediger kilde]

I 1917 kjøpte Kristiania kommune Lille Ekeberg gård etter bystyrevedtak for 200.000,-. Eiendommen var 178 mål stor. Gårdsdriften ble forpaktet bort i drøyt 30 år, altså fram til etter andre verdenskrig.

I 1936 nevnes 28 båser for kuer og 6 plasser for hester.

I 1939 brant våningshuset. Første etasjen ble berget. Oppå den bevarte førsteetasjen ble det reist en halvetasje med skråtak. Dermed fikk våningshuset formen og uttrykket det har i dag.

I 1946 ble deler av Lille Ekebergs marker regulert til bebyggelse, og Obos bygget Lille Ekeberg borettslag på de gamle gårdsmarkene.

I 1950 var gårdsdriften nedlagt. Lille Ekeberg barnehage åpnet i det gamle våningshuset med adresse Barnehjemsveien 2.

Tiidlig på 1950-tallet ble Ekeberg skole reist på Lille Ekebergs tidligere gårdsmarker.

Munkehagen – Munkebråten – Lille Ekeberg[rediger | rediger kilde]

Munkehagen er den overgripende eiendomsbetegnelsen på 1600-tallet. Etter hvert får området en todelt benevnelse: Søndre Munkehagen og Nordre Munkehagen. I neste omgang blir det en tredeling (firedeling): Søndre Munkehagen + Nordre Munkehagen + Munkebråten/ Lille Ekeberg (samt Bakerenga).

Utover på 1800-tallet blir det mer krevende å holde oversikt. Her nevnes kort at allerede på 1600-tallet forpaktet Oslo hospital bort deler av Nordre Munkehagen i større og mindre parter. På 1800-tallet ble partene matrikulert, fradelt/utskilt og solgt fra hospitalet til private eiere. Først ut var parten Svingen gård (som i blant har (tilleggs)navnet Nordre Munkehagen i kildene) og parten Høienholm/Engeland/Lille Munkebråten (som også opptrer som alternative navn på Lille Ekeberg). Svingen og Høienholm selges i 1829. Bakerenga selges i 1836. Lille Ekeberg (også omtalt som Nordre Munkebråten) selges i 1837. Rustadløkken (som ofte kalles Munkehagen i kildene, til tross for at Rustadløkken var en relativt liten del av det som en gang ble kalt Munkehagen) selges i 1859.

Urgård?[rediger | rediger kilde]

Det er vanskelig å få oversikt over hva som egentlig er hovedgården, når det gjelder Lille Ekeberg. Her er mange navn og matrikkelnumre å forholde seg til. Ved utskilling av parter er det i blant sånn at den fradelte part er hovedbølet. Dette er forvirrende. Uansett ymse varianter av eiendomsnavn, matrikkelnumre, løpenumre, gårdsnumre, bruksnumre og fradelinger/utskillnger, er det ikke utenkelig at området der dagens våningshus på Lille Ekeberg gård står (barnehagen), er det opprinnelige hovedbølet på Munkehagen. At gården fra gammelt av het Lille Ekeberg, er heller ikke utenkelig. Navnet kan representere et eldre lag en Munkehagen-navnet. Navnet Lille Ekeberg opptrer i kildene tilbake til 1666, altså tre år etter at navnet Munkehagen nevnes første gang. I Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1390 opplyses det at Oslos bispestol eide åtte hæfsæler i to stuer (gårder) i Ekeberg. Kanskje er den ene Lille Ekeberg.

Hun går sin vante tur
nå i septemberdagen.
Gjennom alleer av
sprødt løv
som knaser under
skoene
lik kavring som brytes
ser hun byen
foran seg
og røken stige opp
ifra Gryten
som om troll
våker over den
og har tent varme
oppunder.

Gunvor Hofmo skildrer en turgåer på vei nedover steinalderfaret i skrenten under Lille Ekeberg gård. Utslippene i Kværnerdumpa skildres som røyk fra en jettegryte.