Lilja

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For kvinnenavnet, se Lilja (navn)
Diktets siste del er en hyllest til den omsorgsfulle, kjærlige, lidende moderen, Maria. Veien til frelse går via Maria, og hun deler korsets lidelser med Frelseren. Skulpturer fra 1500-tallet, fra Jakopskirken i Chemnitz.

Lilja er et dikt på norrønt/islandsk1300-tallet, tilskrevet den islandske munken Eysteinn Ásgrímsson (Øystein Åsgrimsson; død 1361). Diktet er skrevet i versemålet hrynhent, som ligner på dróttkvætt, og har 100 strofer. Formen med 100 strofer var brukt i flere europeiske dikt rettet til jomfru Maria, og de 100 strofene tilsvarte de 100 bokstavene i bønnen Ave Maria.[1] Liljen var et vanlig symbol for jomfru Marias renhet. Diktet har blitt beskrevet som «den strengest bygde dråpa som er overlevert frå norrøn tid»[2], med sine symmetrisk plasserte stev-omkvede.

Selv om diktet i sitt versemål legges seg tett opp til den gamle norrøne diktningen, er det i sitt innhold et uttrykk for den nye tid: kristentroen, Maria-tilbedelsen og det kristne verdensbildet. Diktet skildrer den kristne kosmologien, fra skapelse, via frelse og frem til dommens dag, med vekt på å skildre en dramatisk kamp mellom Gud og Lucifer om menneskets sjel. «Liljaskalden tek utgangspunkt i eit religiøst verdsbilete; han teiknar opp det store verdsdramaet frå byrjing til slutt, og i denne samanhengen plasserer han seg sjølv, i forbøn for sjela si.»[2] Syndsbekjennelsene i diktet følger middelalderens forståelse av de sju dødssyndene.[2]

Innholdet er fra strofe 1 «Indledningsbøn»; fra strofe 6 «Englefaldet»; fra strofe 10 «Skabelsen og syndefaldet»; fra strofe 22 «Bebudelsen. Kristi fødsel»; fra strofe 39 «Kristi fristelse»; fra strofe 46 «Kristi lidelse og død» (altså diktets midtpunkt); fra strofe 61 «Kristus i helvede»; fra strofe 67 «Oppstandelsen. Dommen»; fra strofe 75 «Bøn. Lovprisning».

Utgaver på norsk[rediger | rediger kilde]

Ola B. Johannessen og Knut Ødegård før uroppføringen av Ødegaards Lilja-gjendiktning i Erkebispegården i august 1980.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fredrik Paasche. Norges og Islands litteratur inntil utgangen av middelalderen - Norges litteraturhistorie; bd 1. Aschehoug, 1924
  2. ^ a b c Bjarne Fidjestøl. «Lilje og sol, to nørrøne kristenkvæde». I: Syn og Segn; nr 4, 1981

Litteratur[rediger | rediger kilde]