Lidia Zamenhof

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lidia Zamenhof (19041942), tredje datter til Klara og Dr. Ludwik Zamenhof, esperantos skaper.

Født i en sekularisert jødisk familie i Polen hadde Lidia sett effekten av brutale pogromer, krig, rasisme, religiøse og nasjonale strider. I sin ungdom bestemte hun seg for å gjøre alt i sin makt for på utbrede «utbedre?» sin fars universelle språk. Dette var de farer som hennes far strevde for å forinte «er dette et ord?» når han skapte esperanto; et nøytralt og lettlært verdensspråk som alle mennesker kunne kommunisere med, og dermed bryte ned barrièrene av fiendtlighet og misforståelser.

Høsten 1925, i Genève, kom Lidia for første gang kom i kontakt med bahá'í-bevegelsens esperantoklubb som støttet utviklingen av et internasjonalt hjelpespråk. Hun ble attrahert til bahá'íen, journalisten og esperantisten Martha Root som inspirerte henne meget.

I 1932, Da Lidia var 28 år med utgangspunkt fra Warszawa, begynte hun en seksårig reise gjennom Europa og Amerika som en reisende lærer i esperanto – og en av dets mest hengivne tilhengere og talskvinne. I en tid med fanatisk nasjonalisme og krigshets begynte hun å propagere kraftfullt for internasjonalt samarbeide og fred, for menneskehetens enhet og for likestilling mellom mann og kvinner.

Med sin jødiske bakgrunn møtte hun sin skjebne og omkom trolig i tysk fangeleir i Polen 1942.

Se også[rediger | rediger kilde]