Lidia Zamenhof

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lidia Zamenhof
Født29. jan. 1904[1]Rediger på Wikidata
Warszawa[2]
Dødaugust 1942Rediger på Wikidata
Treblinka[3]
BeskjeftigelseLingvist, esperantist, oversetter, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Warszawa
FarLudwik Lejzer Zamenhof
MorKlara Zamenhof
SøskenAdam Zamenhof
Zofia Zamenhof
NasjonalitetPolen
Signatur
Lidia Zamenhofs signatur

Lidia Zamenhof (født 29. januar 1904 i Warszawa, død antagelig 5. september 1942 i konsentrasjonsleiren Treblinka) var tredje datter av Klara og Ludwik Zamenhof, esperantos skaper.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Født i en sekularisert jødisk familie i Polen hadde Lidia sett effekten av brutale pogromer, krig, rasisme, religiøse og nasjonale strider.

I sin ungdom bestemte hun seg for å gjøre alt i sin makt for på utbre sin fars universelle språk. Dette var de farer som hennes far strevde for å forinte når han skapte esperanto; et nøytralt og lettlært verdensspråk som alle mennesker kunne kommunisere med, og dermed bryte ned barrierene av fiendtlighet og misforståelser. Hun ble også en ivrig forkjemper for homaranismo, en medmenneskelighetslære som ble utviklet av faren og bygde opp under esperantos prinsipper.

Høsten 1925, i Genève, kom Lidia for første gang kom i kontakt med bahai-bevegelsens esperantoklubb som støttet utviklingen av et internasjonalt hjelpespråk. Hun ble attrahert til bahaien, journalisten og esperantisten Martha Root som inspirerte henne meget.

I 1932, Da Lidia var 28 år med utgangspunkt fra Warszawa, begynte hun en seksårig reise gjennom Europa og Amerika som en reisende lærer i esperanto – og en av dets mest hengivne tilhengere og talskvinne. I en tid med fanatisk nasjonalisme og krigshets begynte hun å propagere kraftfullt for internasjonalt samarbeide og fred, for menneskehetens enhet og for likestilling mellom mann og kvinner.

Hennes oversettelse av verket Quo Vadis av Henryk Sienkiewicz ble publisert i 1933 og ble meget godt kjent.

Med sin jødiske bakgrunn møtte hun sin skjebne under den tyske okkupasjon av Polen. Først ble hun og fire av hennes familiemedlemmer satt i fengsel for seks måneders tid i Pawiak-fengselet – grunnen er ikke kjent. Broren Adam så henne aldri igjen. I november 1940 ble hun og andre familiemedlemmer send inn i Warszawaghettoen. Derfra ble hun den 5. september 1942 med flere andre sendt med krøttervogn til konsentrasjonsleiren Treblinka. Det formodes at hun ble drept ved ankomsten dit samme dag, eller temmelig snart etter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 130471909, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Wendy Heller: Lidia. The life of Lidia Zamenhof, Daughter of Esperanto. George Ronald, Oxford, 1985.
  • Wendy Heller: Lidia. La vivo de Lidia Zamenhof, Filino de Esperanto. Flandra Esperanto-Ligo, 2007.

Se også[rediger | rediger kilde]