Liberatores

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Liberatores («frigjørere») er navnet Cæsars drapsmenn brukte om seg selv.

Mennene som er regnet for å være lederne av sammensvergelsen, var Gaius Cassius Longinus og Marcus Junius Brutus (sønn av Cæsars elskerinne Servilia Caepionis)

Marcus Tullius Cicero var ikke en medlem av sammensvergelsen, og ble overrasket da attentatet var et faktum, men skrev senere til konspiratoren Trebonius at han ønsket han hadde blitt «invitert til den herlige banketten.» Cicero mente at liberatorene også skulle ha drept Marcus Antonius. Konspiratorene mente, imidlertid, at en tyranns dødsfall ville ha en sterkere symbolsk effekt, og hevdet i tillegg at hensikten ikke var et statskupp, men et tyrannmord.

Liste over Liberatores[rediger | rediger kilde]

Rundt 60 mennesker var involvert i sammensvergelsen, men de aller fleste er blitt glemt. I tillegg til Cassius og Brutus, var noen av attentatmennene som følger:

Planer[rediger | rediger kilde]

Cæsar ble drept i Pompeius' teater, men attentatmennene hadde også vurdert andre muligheter for drapet. Et alternativ var å dytte ham ut fra en bro, et annet var å drepe ham under en gladiatorkamp.