Libanon-krigen 1993

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Libanon-krigen 1993, Operasjon Accountability
Konflikt: Libanon-krigen 1993
Dato 25. juli31. juli 1993
Sted Libanon og nordlige Israel
Resultat
Våpenhvile fremforhandlet av USA forbyr angrep på sivile mål. Mye libanesisk infrastruktur ødelagt.
Parter
Israels flagg Israel
Flag of the Government of Free Lebanon.png SLA
Hizbollah
Kommandanter
Yitzhak Rabin
Ehud Barak
Hassan Nasrallah
Tap
Israel Israelsk side


DREPTE
Soldater: 1
Sivile: 2
SÅREDE
Sivile: 13
Soldater: 3
Libanon Libanesisk side


DREPTE
Stridende: ukjent (8-50)
Sivile: 118
SÅREDE
Sivile: ukjent
Stridende: ukjent

Libanon-krigen 1993 var et militært angrep som Israel iverksatte i Libanon sommeren 1993. Angrep ble kalt «Operasjon Accountability» (Accountability betyr "ansvar" på engelsk) i Israel og «Syvdagerskrigen» i Libanon. Krigshandlingene varte i en uke og var i hovedsak rettet mot Hizbollah.

I følge Israelske myndigheter ble angrepet iverksatt av tre grunner: Å rette et direkte angrep mot Hizbollah; Å gjøre det vanskelig for Hizbollah å bruke Sør-Libanon som angrepsbase mot Israel; Å fordrive flyktinger i den hensikt å forsøke å få det libanesiske styret til å gå imot Hizbollah. Angrepet ble i all hovedsak utført med fly, kamphelikoptre, artilleri og krigsskip. Israel hevdet krigen var vellykket, men situasjonen returnerte etterhvert til status quo når begge parter begynte å bryte våpenhvileavtalen som ble inngått.[1]

Mellom 70- og 90% av de som ble drept under krigen var libanesiske sivile.

Våpenhvile[rediger | rediger kilde]

Etter en uke (den 31. juli) ble det fremforhandlet en våpenhvile av USA. Kamphandlingene hadde da ført til at 118 sivile libanesere ble drept, og 300 000 måtte flykte. Israelske raketter skal også ha truffet en FN-stilling og såret tre nepalske FN-soldater.[2] Våpenhvileavtalen gikk ut på at begge parter skulle avstå fra å angripe sivile mål, ettersom deler av Israels begrunnelse for krigen var at Hizbollah hadde gjort nettopp dette.[3] Dette skulle innebære at Israel skulle avslutte sine angrep på libanesiske landsbyer mot at Hizbollah lovte å oppgi sine stadige rakettangrep mot israelske byer. Våpenhvilen skulle vise seg å være skjør og tre uker etter angrep og drepte Hizbollah syv israelske soldater.[4]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Israel hevdet at bakgrunnen for angrepet var at Hezbollah like før hadde skutt raketter inn i en landsby i det nordlige Israel, samt at Folkefronten for Palestinas frigjøring hadde drept fem israelske i den israelske sikkerhetssonen i Sør-Libanon.[3]

Sitat Vi ønsker å fremkalle en utvandring fra Sør-Libanon og nordover, for å presse Beirut-regjeringen til å ramme dem som samarbeider med Hizbollah Sitat
– Yitzhak Rabin, 1993, VG[2]

Resultat/Skader[rediger | rediger kilde]

118 sivile libanesere ble drept i krigen. Det hersker usikkerhet om hvor mange Hizbollah-krigere som ble drept, anslagene variere fra 8 til 50. På israelsk side ble to sivile og en soldat drept. 13 israelske sivile ble skadet og et ukjent antall libanesere. Rundt 300 000 libanesere ble fordrevet fra sine hjem.

Human Rights Watch mente at begge parter hadde begått krigsforbrytelser ved at deres handlinger rammet så mange sivile.[5]

En våpenhvile ble fremforhandlet av USA den 31. juli. Våpenhvilen var skjør og mange mener at bruddene på den bidro til Libanon-krigen i 1996.

Se også[rediger | rediger kilde]

Liste over kriger Israel har deltatt i

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Middle East and North Africa 2003
  2. ^ a b VG - Kjemper i ruinene (28.7.1993)
  3. ^ a b Global Security: "Operation Accountability"
  4. ^ VG- Vil velte fredshåp (20.8.1993)
  5. ^ Human Rights Watch: CIVILIAN PAWNS «Human Rights Watch wrote: 'Both sides have taken actions against civilians whenever the other side was seen as failing to live up to the terms of the "contract" that governed their relationship from July 1993 until April 1996»