Libanios
| Libanios | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 314[1][2][3] Antiokia ved Orontes | ||
| Død | 393[4][5][2][3] Antiokia ved Orontes | ||
| Beskjeftigelse | Retoriker, skribent | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Libanios (gresk Λιβάνιος, Libanios; latinsk Libanius; født ca. 314; død ca. 393) var en gresktalende forfatter, lærer i retorikk i Konstantinopel, Nikomedia og Antiokia, velkjent offentlig taler, og en utdannet hedensk sofist i Athen som senere ble kristen.
Libanios skrev et stort antall skrifter som innbefattet en meget fargerik selvbiografi, 63 bevarte taler, rundt 1600 brev, 51 deklamasjoner over hovedsakelig historiske og mytologiske tema, og en stor samling retoriske øvelser som antagelig ble brukt i hans egen undervisning.[6]
Libanios ble født i en familie i Antiokia ved Orontes (dagens sørlige Tyrkia) som tidligere hadde hatt stor innflytelse og var meget kulturinteressert, men familien hadde mistet det meste av sin rikdom og betydning. Da Libanios var fjorten år gammel oppdaget han retorikken, læren om veltalenhet, og det ble hans viktigste intellektuelle fokus resten av livet. Som mange andre ikke-kristne med høy utdannelse på 300-tallet trakk Libanios seg tilbake fra offentlig liv og henga seg til studier. Libanios benyttet sine kunnskaper i retorikk til å være en heftig forsvarer av private og politiske saker. Han var en av de siste stemmene som førte ordet for religiøs toleranse, skjønt hans eget religiøse og kulturelle syn forhindret ham ikke fra å ha livslange vennskap med kristne, både privat og i offentlige sammenhenger.
Han studerte i Athen og begynte sin karriere i Konstantinopel som privatlærer, men ble etter en tid forvist til Nikomedia. Før sitt forvisning hadde Libanios vært en venn av keiser Julian, og en del korrespondanse mellom dem har blitt bevart for ettertiden. For keiseren skrev han i dennes minnetale som betraktes som de litterære høydepunkt i hans karriere. De ble alle skrevet mellom årene 362 og 365. Libanios har mye å fortelle om den fanatiske verden på slutten av 300-tallet. Hans Oration I er en avslørende og fargerik selvbiografisk fortelling, først skrevet i 374 og siden revidert gjennom resten av hans liv, en lærds redegjørelser som ender som en gammel forvist manns personlige dagbok. I 354 aksepterte han en lærerstilling i retorikk i fødebyen Antiokia hvor han bodde fram til han døde. Selv om han selv var ikkekristen var hans studenter av alle avskygninger, blant annet de kristne Johannes Chrysostomos og Theodoros av Mopsuestia. Han var en venn av den hedenske keiseren Julian, som nevnt over, og ble dessuten gjort til praetorianprefekt i navnet, en stor ære, av den meget kristne keiser Theodosius den store.
Verker[rediger | rediger kilde]
- 64 oratorier eller taler innenfor tre emner: juridiske, rådgivende, og epideiktisk[7], både taler som er framført offentlig og taler som er ment for å bli lest (høyt) privat. De to bindene med utvalg i Loeb Classical Library har viet hele første bind til Libanios' taler som omhandler Julian, det andre om Theodosius; det mest berømte i hans «Lamentation» er vanhelligelsen av templene (peri ton leron).
- 51 deklarasjoner, et tradisjonelt format for offentlig retorisk tale i antikken, og handler om emner av historisk og mytologiske emner (oversatt til engelsk ved Russell, D. A.: Libanius: Imaginary Speeches; Johansson, M.: Libanius' Declamations 9 & 10.
- 57 hypoteser eller introduksjoner til Demosthenes' taler (skrevet ca. 352) hvor han plasserer dem i en historisk sammenheng for en lesende nybegynner og uten selv å polimisere.
- Progymnasmatam som består av et par dusin modelløvelser, og disse ble brukt i hans undervisning og ble omfattende beundret og brukt som modeller på god stil.
- 1545 brev har blitt bevart, flere brev enn hva som er bevart etter Cicero. Blant hans korrespondanse var blant annet Censorius Datianus, en innflytelsesrik romersk politiker. Rundt 400 andre brev på latin ble senere akseptert som en del av Libanios’ cupus og oversatt, men det ble senere bevist at disse var enten feilaktig tilskrevet eller forfalskninger av den italienske humanisten Francesco Zambeccari på 1400-tallet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11857258X, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b LIBRIS, oppført som 314-393 Libanios, SELIBR 71241, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Nationalencyklopedin, NE.se-ID libanios, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 17966[Hentet fra Wikidata]
- ^ Alvin, Uppsala Universitet Alvin-ID alvin-person:61376[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gibson, Craig: A Summary of: Libanius, Hypotheses to the Orations of Demosthenes Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Slåttelid, Hermund: «Aristoteles retorikk» i Målmannen: «Epideiktisk tale kan vere lovtalar som prisar gudar, menneske, ein by, eit fagert landskap eller andre ting. Det spørsmålet talaren vil gje svar på, er ofte dette: Kven var han eller ho som talaren fortel om? Fortener dette mennesket ros eller kritikk?»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Oversettelser til engelsk og tysk
- Bradbury, Scott: Selected Letters of Libanius. Liverpool, University Press, 2004. ISBN 0-85323-509-0
- Norman, A. F.: Libanius: Selected Works, 2 bind. Cambridge, Massachusetts: Loeb Classical Library, 1969-1977.
- Norman, A. F.: Libanius: Autobiography and Selected Letters, 2 bind. Cambridge, Massachusetts: Loeb Classical Library, 1993. (Omtalt i Bryn Mawr Classical Reviews).)
- Seeck, Otto: Die Briefe des Libanios
- Cribiore, Raffaella: The School of Libanius in Late Antique Antioch. Princeton: Princeton University Press, 2007. (Inkluderer ET av rundt 200 brev som omfatter skolen og dens studenter) (Omtalt i Bryn Mawr Classical Reviews).)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Centre Libanios, nettsted for Libanios av P.-L. Malosse.
- To moralanekdoter fra Progymnasmata: (på engelsk) om strengheten i den klassiske romersker utdannelse og en encomium av Thersites
- Libanius: «Funeral Oration on Julian», gravtale til keiser Julian
- Libanius and Eurasian political economy, om historien til den såkalte libanioske modell