Liam Mellows

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Liam Mellows (født 25. mai 1895, død 8. desember 1922) var en irsk republikaner.

Mellows ble født i Manchester i England av irske foreldre, og vokste opp i Wexford i Irland.

Han ble tidlig nasjonlist, og meldte seg inn i ungdomsbevegelsen Fianna Éireann og senere Irish Volunteers. Han ble arrestert og fengslet under Defence of the Realm Act flere ganger. Etter å ha rømt fra Reading fengsel dro han tilbake til Irland, hvor han kommanderte den vestlige divisjonen av Volunteers under påskeopprøret i 1916. Han ledet 600–700 mann som utførte mislykkede angrep på politistasjoner i Oranmore og Clarinbridge i Galway; dette var en av de største aksjonene utenfor Dublin under opprøret.

Etter at opprøret var slått ned flyktet han til USA, hvor han samarbeidet med John Devoy blant annet med å organisere Eamon de Valeras reise i USA 19191920. Han vendte tilbake til Irland under uavhengighetskrigen, og ble forsyningssjef i IRA; i praksis betød dette at han var ansvarlig for innkjøp av våpen.

I valget i 1918 ble han valgt som representant til Det britiske parlamentet for Sinn Féin i valgkretsen Meath North. Som de andre Sinn Féin-representantene boikottet han parlamentet, og var i stedet med på å opprettet Det første Dáil.

Mellows så på den anglo-irske traktat som et svik mot Den irske republikk. Han skrev et sosial program basert på Dáil's Democratic Programme fra 1919, i den hensikt å vinne støtte for traktatmotstanderne. I et land med 130 000 arbeidsløse av en befolkning på 3,1 millioner var dette et umulig program å gjennomføre, og det førte ikke med seg noen holdningsendring i befolkningen.

I juni 1922 tok han sammen med Rory O'Connor, Joe McKelvey, Richard Barrett og omkring 200 andre republikanere kontroll over Four Courts i Dublin. Det tok en tid før Fristatens myndigheter grep inn, men da bygningen ble utsatt for artilleriild måtte IRA-medlemmene overgi seg etter to dager. Mellows hadde en mulighet til å flykte sammen med Ernie O'Malley, men valgte å ikke gjøre dette.

Han ble satt i Mountjoy fengsel sammen med andre traktatmotstandere. Den 8. desember 1922 ble han henrettet ved skyting sammen med O'Connor, McKelvey og Barrett. Henrettelsen skjedde som represalier etter mordet på Sean Hales.