Li Tsung-jen
| Li Tsung-jen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. aug. 1890 Lingui | ||
| Død | 30. jan. 1969[1] (78 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Li Xiuwen (1911–1969) Guo Dejie (1925–1966) | ||
| Parti | Kuomintang Tongmenghui | ||
| Nasjonalitet | Republikken Kina (1912–1949) (avslutningsårsak: regimeendring) Kina (1965–1969) (avslutningsårsak: død) Qing-dynastiet (1890–1912) (avslutningsårsak: regimeendring) Taiwan (1949–1965) | ||
| Gravlagt | Babaoshan revolusjonære gravlund | ||
Li Tsung-jen (tradisjonell skrift: 李宗仁, pinyin: Lǐ Zōngrén, Wade-Giles: Li Tsung-jen, født 13. august 1890 i landsbyen Xixiang ved Guilin i provinsen Guangxi i Kina, død 13. januar 1969 i Beijing), også kalt Delin (德鄰), var en fremtredende krigsherre i Guangxi og militær kommandør i Kuomintang (KMT) under den annen sino-japanske krig og den kinesiske borgerkrig. Han var visepresident og i en kortere periode fungerende president for Republikken Kina under 1947-konstitusjonen. Li ble kommunistsympatisør og flyttet fra Taiwan til Beijing med Zhou Enlais støtte den 20. juli 1965.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Li ble født i den Xixiang; hans far var barneskolelærer i småbyen. Li ble med i Sun Yat-sens revolusjonære allianse «De edsvornes forbund» (Tongmenghui) i 1910, og ble utdannet ved militärhøyskolen i Guangxi.
Offiser[rediger | rediger kilde]
Han sluttet seg til krigsherren Lu Rongtings tropper i hjemprovinsen under den kinesiske republikkens første år. Dette var (Den gamle) Guangxi-klikken. Han ble snart med i Kuomintang, i 1923, og stilte sine styrker i Guangxi til disposisjon for Sun Yat-sens revolusjonære regime i Guangzhou. Li deltok i Nordekspedisjonen, noe som gav han anledning til å styrke sitt grep om Guangxi, og i 1927 inntok hans styrker den viktige byen Wuhan. Lis følgesvenner og soldater kjennes i historien som Den nye Guangxi-klikken.
I 1929 ble Li Zongrens rivalitet med Chiang Kai-shek intensifisert, og følgende år utbrøt en åpen konflikt der Li allierte seg med Wang Jingwei, Yan Xishan og Feng Yuxiang mot Chiang i det som ofte kalles «krigen om sentralslettene». Lis armé inntok Yueyang, men ble til slutt jaget ut av byen. Etter sitt nederlag trak Li seg tilbake til Guangxi med sine styrker og inngikk en allianse med Chen Jitang som var overhode over en rivaliserende regjering i Guangdong.
Rolle under den kinesisk-japanske krig og den kinesiske borgerkrig[rediger | rediger kilde]
Da japanerne invaderte Mandsjuria i 1931 begynte de forskjellige fraksjoner i Kuomintang å enes, og under den andre kinesisk-japanske krig forente Li sef medChiang Kai-shek i kampen mot den japanske invasjon og vant blant annet slaget ved Tai'erzhuang (24. mars til 7. april 1938). Etter japanernes nederlag i 1945 ble Li skilt fra sine oppgaver under den påfølgende borgerkrigen. Den 28. april 1948 ble Li valgt til visepresident i Republikken Kina mot Chiang Kai-sheks vilje, idet Chiang hadde støttet en annen kandidat.
Da Chiang gikk av som president den 21. januar 1949 på grunn av kommunistenes fremganger i borgerkrigen, ble Li interimspresident. Mot Chiangs uttrykkelige råd forsøkte han å forhandle med kommunistene, men de forlot forhandlingsbordet den 20. april og krysset Yangtzefloden følgende dag og inntok republikkens hovedstad Nanking den 23. april. Li flyttet da regjeringen till Guangzhou og forsøkte å organisere et forsvar. I november samme år falt Guangzhou til kommunistene og Chiang Kai-shek flyttet regjeringen til Chongqing. Li ble syk, og begav seg til New York City for medisinsk behandling, og fordømte der Chiang Kai-shek som en diktator.
År i eksil, gjenkomst til det kinesiske fastland[rediger | rediger kilde]
I mars 1950 tok Chiang tilbake presidentposten i den nya regkering som hadde flyktet til Taiwan, samtidig som Li fikk formelt tilbake sitt verv som visepresident, men i 1954 mistet Li alle sine posisjoner.
Li Zongren forble i eksil helt frem til 1965, da han under oppsiksvekkende former returnerte til det kinesiske fastland.
Memoarer[rediger | rediger kilde]
- Li Zongren, Te-kong Tong: The memoirs of Li Tsung-jen [Li Zongren]. Westview Press u. a., Boulder CO 1979, ISBN 0-89158-343-2, (Studies of the East Asian Institute of Columbia University).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Thomas Weyrauch: Chinas demokratische Traditionen vom 19. Jahrhundert bis in Taiwans Gegenwart. Longtai, Giessen (i. e.) Heuchelheim 2014, ISBN 978-3-938946-24-4.
- Thomas Weyrauch: Chinas unbeachtete Republik. 100 Jahre im Schatten der Weltgeschichte. Band 1 (1911 – 1949). Longtai 2009
- Thomas Weyrauch: Chinas unbeachtete Republik. 100 Jahre im Schatten der Weltgeschichte. Band 2 (1950 – 2011). Longtai 2011, ISBN 978-3-938946-15-2.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, oppført som Li Tsung-Jen, Munzinger IBA 00000002437, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
| Forgjenger: ingen (vervet opprettet) |
Republikken Kinas visepresident |
Etterfølger: Chen Cheng |
| Forgjenger: Chiang Kai-shek |
Republikken Kinas president (fungerende) |
Etterfølger: Chiang Kai-shek |