Li Deyu
| Li Deyu | |||
|---|---|---|---|
| Født | 787[1][2][3] | ||
| Død | 26. jan. 850 Haikou | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, kalligraf, politiker | ||
| Ektefelle | Xu Pan[4] Liu Mou[4] | ||
| Far | Li Jifu[4] | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Tang-dynastiet[4] | ||
Li Deyu (kinesisk: 李德裕; pinyin: Lǐ Déyù, født 787, død 26. januar 850 i Haikou på Hainan), stilnavn: Wenrao (文饒), formelt hertugen av Wei (衛公), var en kinesisk jiedushi og politiker under tre Tang-keisere, og som i begynnelsen av 840-årene var Kinas egentlige kansler.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Li Deyu var leder av Li-partiet i regjeringstiden til den unge keiser Jingzong. Dette partiet havnet i konflikt med Niu-partiet, anført av Niu Sengru, om makten ved Tang-hoffet, en strid som ble kjent under betegnelsen Niu-Li-danzheng. Niu-partiet klarte å hevde seg og overta makten, støttet av de stadig mektigere palassevnukkene.
Jingzongs etterfølger keiser Wenzong initierte i 833 en sammensvergelse mot evnukkene. Da evnukkene oppdaget dette, massakrerte de over tusen av sine formentlige motstandere. Evnukkene fryktet imidlertid at hvis de åpent grep makten, ville de komme på kant med militærguvernørene i provinsene. Derfor lot de lederne av Niu- og Li-partiene elevere til ministerposter, men med begrenset innflytelse. Slik skulle evnukkenes store makt i noen grad maskeres.
Under keiser Wuzong (regj. 840–846) ble Li Deyu snart Tang-dynastiets egentlige kansler. Han kunne støtte seg til sitt fortrolige forhold til keiseren. Under møter og samtaler lot han det fremstå som om det var keiseren som hadde fattet de avgjørende beslutninger. Han forsøkte aldri å stjele noen glans fra keiseren.
Li Deyu var en autoritær politiker. Han fattet sine beslutninger alene mens han vandret frem og tilbake i sin hage. Hans gode forhold til keiser Wuzong gjorde det mulig for ham å skride frem mot evnukkenes leder Qiu Shiliang. Li Deyus byrå ble hoffets egentlige sentrale forvaltningsmessige sentrum.
Tidlig under Wuzongs regjeringstid angrep kirgiserene uigurenes maktområde, hvorpå en stor gruppe uigurer forsøkte å etablere seg i Tang-riket i nærheten av Gulelvens store bue. Li Deyu ble øverstkommanderende i kampen mot disse inntrengerne, i 843 klarte han å tilføye dem en stort nederlag.
Mot slutten av Wuzongs tid innledet hoffet laiseringen av de buddhistiske klostre. Dette tiltaket utgikk i første rekke fra keiseren selv.
I 846 døde Wuzong. Hans onkel Xuanzong, som inderlig hadde foraktet Li Deyu, fratok ham alle embeder og titler og forviste ham til øya Hainan helt sør i landet. Der døde han etter få år; han klarte ikke å finne seg til rette i de klimatiske forholdene på øya.
Kulturminne[rediger | rediger kilde]
De fem embedsmenns tempel (五公祠, Wugongsi), bygd på Mingdynastiets tid i Haikou, er til minne om Li Deyu og fire andre embedsmenn som hadde til felles at de var blitt forvist til Hainan under Tang- eller Songdynastiets tid. Det ble i 2001 tiføyd på Folkerepublikken Kinas liste over kulturminner.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, oppført som Deyu Li, Trove person-ID 1347743, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Deyu Li, FAST-ID 148831, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Michael Höckelmann: Li Deyu 李德裕; (787-850). (Zivil-) Religion, Politik und Biographie.
- Rainer Hoffmann, Qiuhua Hu: China. Seine Geschichte von den Anfängen bis zum Ende der Kaiserzeit. Freiburg 2007. ISBN 978-3793094999