Lexical Decision

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lexical Decision er en av mange tester som psykologer har benyttet seg av i eksperimenter. Kort beskrevet går den ut på at den som tar testen observerer en streng med bokstaver som individet så skal klassifisere så raskt som mulig som et ekte ord eller et ikke-ord (nosens ord).[1] Eksempler på dette kan være kake (ord) mot kzke (ikke-ord). Denne testen benytter seg altså av reaksjonstidmåling. Termen Lexical Decision ble først brukt av David E. Meyer og Roger W. Schvaneveldt i en artikkel fra 1971. 70 tallet har i senere tid blitt beskrevet som den gyllende alder for semantisk hukommelseforskning[2]


Historisk sett har Lexical Decision (fra nå av LD) blitt brukt i alt fra studier av språk, hukommelse, lesing og oppmerksomhetforskning.[3] Hvis man ønsker å identifisere kognitive mekanismene som ligger bakenfor identifisering av ord kan LD være ett nyttig hjelpemiddel.[4] Når man kombinerer LD med et kjent psykologisk fenomen, priming, kan LD brukes til å studere hvordan våres mentale leksikon fungerer. Det som ofte gjøres i en LD oppgave er som følger: Man blir raskt presentert, ikke ett, men to ord. Bare det siste ordet skal diskrimineres som ord eller ikke ord. Dette kan foregå slik: ORD1 vises i 200ms og umiddelbart etter vises ORD2 i 200ms. Vi er ute etter å vite om relasjonen mellom disse ordene kan påvirke hvor raskt forsøkspersonen klassifiserer ORD2 som ord eller ikke-ord. Si at man blir presentert ordene: BURSDAG så FEST. Kategoriseringen av FEST som ett ekte ord går raskere når ORD1 er BURSDAG enn hvis ORD1 for eksempel er ordet BÅT (semantisk urelatert til fest). At diskriminering påvirkes slik er veldokumenterte i ett mangfold eksperimenter[5]


Det er med andre ord her snakk om semantisk priming. Kontekst kan påvirke gjenhenting av hukommelse. Semantisk priming antas å være mulig siden vi innehar et nettverk av semantisk hukommelse. Semantisk hukommelse er ofte stilt i kontrast med episodisk hukommelse.[6] Det er vårt mentale lagerhus for kunnskap om verden og danner grunnlaget for vår forståelse av språk. Faktakunnskap med andre ord. Selv om de to typene hukommelse har blitt sett på som uavhengige systemer har det også blitt påstått at de begge er ulike former av den samme underliggende modulen, for eksempel i en spredd aktiverings modell.[7]


Et problem som har blitt påpekt i forhold til semantisk hukommelse er at dette uttrykket kanskje er noe for bredt (McNamara & Holdbrook, 2003). Det dekker ikke bare relasjoner mellom objekter med semantisk overlapp, men også objekter som assosieres. Ord som hund og katt har en viss semantisk likhet. Men geit er også et dyr. Det faktum at geit ikke primer verken hund eller katt til noen særlig grad viser at hund-katt relasjonen kanskje mest av alt er en ren assosiasjon. Ett naturlig spørsmål å stille er da om semantisk priming foregår i fravær av assosiasjon. Resultatene i eksperimenter som prøver å finne ut av dette har vært blandet. Men i en meta-analyse fant Lucas (2000) at en semantisk primingeffekt faktisk eksisterer.


Som man ser er LD-effekten både lett å beskrive og å dokumentere. Men hva den betyr er ikke like sikkert. LD brukes ofte som ett bevis på at våres mentale leksikon inneholder semantisk informasjon, og at semantisk like enheter innad i dette systemet påvirker hverandre. Resultat fra LD eksperiment er med andre ord viktig for at vi skal forstå mange kognitive aspekter av sinnet vårt. Spesielt hvordan språk prosesseres. Studier som har prøvd å forstå LD ved hjelp av lesjoner har i dessverre beste fall vært inkonsekvente.[8]


Det burde nevnes at LD har en pragmatisk side som går utover den rent eksperimentelle. LD kan for eksempel antagelig brukes til identifisering av psykiske lidelser. Et eksperiment viste at man teoretisk kan identifisere mennesker med Antisocial Personality Disorder ved hjelp av LD (Lorenz & Newman, 2002). Det kan være viktig å huske at; på tross av alle teoriene og uenighetene så finner man ofte nytte av slik grunnforskning. Målet fremover i forhold til LD kan ikke bare være å bekrefte gammel kunnskap, eller kun å finne problemer. Fenomenet må studeres grundigere. Videreutvikling av teorier og konsepter har alltid vært sentralt i vitenskapen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Colman, M. A. (2006). Dyslexia, Lexical Decision. Oxford Dictionary of Psychology. UK: Oxford University Press.
  2. ^ McNamara, P. T., Holbrook, B. J. (2003). Semantic Memory and Priming. In Weiner, I. B. (Ed.), Handbook of Psychology (Bind 4, pp. 447-468). US: John Wilet & Sons, Inc., Hoboken, New Jersey.
  3. ^ Rayner, K., Pollatsek, A., Starr, S. S. (2003). Reading. In Weiner, I. B. (Ed.), Handbook of Psychology (Bind 4, pp. 549-569). US: John Wilet & Sons, Inc., Hoboken, New Jersey.
  4. ^ Rayner, K., Pollatsek, A., Starr, S. S. (2003). Reading. In Weiner, I. B. (Ed.), Handbook of Psychology (Bind 4, pp. 549-569). US: John Wilet & Sons, Inc., Hoboken, New Jersey.
  5. ^ Cutler, A. (2003). Lexical Access. In Nadel, L (Ed.), Encyclopedia of Cognitive Science (Bind 2, pp. 858-864). London: Nature Publishing group.
  6. ^ McNamara, P. T., Holbrook, B. J. (2003). Semantic Memory and Priming. In Weiner, I. B. (Ed.), Handbook of Psychology (Bind 4, pp. 447-468). US: John Wilet & Sons, Inc., Hoboken, New Jersey.
  7. ^ McNamara, P. T., Holbrook, B. J. (2003). Semantic Memory and Priming. In Weiner, I. B. (Ed.), Handbook of Psychology (Bind 4, pp. 447-468). US: John Wilet & Sons, Inc., Hoboken, New Jersey.
  8. ^ Hinton, E. G., Shallice, T. (1991). Lesioning an Attractor Network: Investigations of Acquired Dyslexia. Psychological Review, 98, 1, 74-95.