Let's Make It Legal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Let's Make It Legal
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Regissør Richard Sale
Produsent Robert Bassler
Manus I.A.L. Diamond
F. Hugh Herbert
Mortimer Braus (fortelling)
Medvirkende Claudette Colbert
MacDonald Carey
Zachary Scott
Barbara Bates
Robert Wagner
Marilyn Monroe
Musikk Cyril J. Mockridge
Lionel Newman
Sjeffotograf Lucien Ballard
Klipp Robert Fritch
Filmselskap 20th Century Fox
Utgitt 6. november 1951 USA
Lengde 77 min

Let's Make It Legal er en amerikansk romantisk komedie fra 1951, regissert av Richard Sale og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Claudette Colbert, MacDonald Carey, Zachary Scott, Barbara Bates, Robert Wagner og Marilyn Monroe. Filmen handler om et ektepar som er i ferd med å fullføre skilsmissen, til tross for at ektemannen ønsker å redde ekteskapet. Ytterlige konflikter oppstår når konens ungdomsflørt dukker opp. Manus er skrevet av I.A.L. Diamond, F. Hugh Herbert og Mortimer Braus.

Handling[rediger | rediger kilde]

Ekteparet Hugh og Miriam Halsworth, som har vært gift i 20 år, holder på å fullføre skilsmissen. Han vil ikke skilles, men hun er lei av gamblingen han og ønsker ikke å ta han tilbake. Deres datter, Barbara, svigersønnen Jerry Denham og deres datter Annabella, bor hos Miriam. Jerry ønsker at de skal finne seg et eget sted å bo, men Barbara er mener at moren hadde blitt altfor ensom dersom de hadde flyttet. Hun håper også at foreldrene skal bli sammen igjen. Problemer oppstår når Miriams ungdomsflørt, Victor Macfarland, dukker opp. Victor flyttet derfra for 20 år siden og har nå blitt en vellykket foretningsmann. Jerry innser at dersom Victor blir sammen med Miriam, så kan han selv, Barbara og Annabella endelig flytte for seg selv. Han informerer derfor Victor om at Miriam er i ferd med å skilles. Victor sender blomster, men Miriam kaster de i søpla. Hun har ikke tilgitt han for at han reiste uten å ta farvel for alle de årene siden. Victor oppsøker likevel Miriam og sjarmerer henne, selv om han ikke ønsker å fortelle hvorfor han reiste. Hugh stoler ikke på Victor og mener at han ikke ønsker å gifte seg med Miriam. Hun ønsker på sin side å bevise at han tar feil: Det går ikke mange dager før Miriam har fått Victor til fri til henne. Barbara er knust, mens Jerry er overlykkelig.

Dagen før bryllupet blir Victor kalt til Washington, der han skal på en høring for å avgjøre om han skal representere USA på en internasjonal forretningskonferanse. Miriam er ikke fornøyd, men de avtaler at hun skal reise etter neste dag. Da hun følger Victor til flyplassen avslører han endelig hvorfor han hadde reist for lenge siden. Da hun kommer hjem igjen er hun rasende på Hugh. Samtidig har Jerry en krangel med Barbara som fører til at han tar inn på hotell. Senere på kvelden kommer han tilbake til huset og finner en svært berusert Hugh utenfor. Det kommer fram at Hugh hadde trillet terninger med Victor om hvem som skulle få være sammen med Miriam. Politiet ankommer stedet og arresterer Hugh for å trenge seg inn på en annens eiendom. Jerry blir også arrestert og Barbara drar Miriam med seg til politistasjonen for å betale kausjon. Pressen tar bilder og neste dag er avisene fylt av skandaleoppslag med Victor Macfarlands forlovede og hennes eksmann. Victor forteller Miriam at han ønsker å utsette bryllupet til høringen er over. Hun blir rasende og gjør det slutt. Hugh viser henne så terningen som han brukte da han gamblet med Victor. Han beviser at han hadde fikset terningen slik at han umulig kunne tape. Miriam innser at hun elsker Hugh og de kysser mens Jerry og Barbara fornøyd ser på.

Bakgrunn og produksjon[rediger | rediger kilde]

Manus ble skrevet av I.A.L. Diamond og F. Hugh Herbert, basert Mortimer Braus' fortelling «My Mother-in-Law, Miriam». Under produksjonen ble filmtitlene Grandma Was a Golddigger og Don't Call Me Mother vurdert, før valget til slutt falt på Let's Make It Legal.[1]

Filmen ble Claudette Colberts siste komedie.

Rolleinnehavere[rediger | rediger kilde]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Variety var forholdsvis lunkne til filmen. De påpekte at det var flere morsomme vitser og god humor i manuset, men at det aldri blir særlig effektivt. Colbert fikk ros for sin rolletolkning, mens Carey var «ikke særlig troverdig som en mann som kaster om seg i roser».[2] New York Daily News mente filmen var en «usammenhengende farse», men at den ble reddet av skuespillerprestasjonene til Colbert og Carey. Monroe fikk også ros for å være morsom i sin lille rolle.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Notes for Let's Make It Legal (1951)». TCM. 
  2. ^ «Let's Make It Legal». Variety. 1. januar 1951. 
  3. ^ Riese, Randall og Hitchens, Neal (1987). The Unabridged Marilyn. Congdon & Weed, Inc. ISBN 978-0865531765., s. 435

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]