LeseUtviklingsSkjema

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

LeseUtviklingsSkjema (LUS), er et kartleggingsverktøy for skoleelevers leseutvikling. Skjemaet er bygget på forskning om hvordan barn lærer å lese, og kan brukes til å finne ut hvor langt den enkelte elev er kommet i sin leseutvikling. Verktøyet kan nyttes til å plassere alle lesere, uavhengig av alder, inn på et ferdighetstrinn, pedagogisk kalt utviklingstrinn. LUS-skjemaet er delt i 19 progressive trinn, der trinn 18 er delt i tre nivåer.

LUS er i dag et vanlig innslag i norske skoler, og nær alle grunnskoler i Oslo er LUS-skoler. En «LUS-skole» omtales som en skole med:

  • fokus på lesing
  • en gjennomgående forståelse av at leseferdighet er grunnleggende for arbeidet med alle fag
  • fokus på kvalitetsrelatert vurdering
  • rom for diskusjoner om vurdering
  • åpenhet for å ta i bruk ulike metoder i arbeidet med lesing og skriving
  • praksis påvirket av resultater
  • LUS-resultater som grunnlag for ressursfordeling og organisering (ledelsesperspektiv)

LUS legger opp til at alle lærere ved en skole skal være kurset og involvert i arbeidet. LUS Skjemaet er delt i tre faser, fra det helt enkle med gjenkjennelse av ordbildet av eget navn, til evnen til å fordype seg i en større, komplisert tekst og raskt identifisere tekstens innhold og struktur. LUS bidrar ikke med metoder for tiltak til leseopplæring, men er et verktøy for læreren, og bidrar til å holde fokus på det eleven kan, og mindre på det eleven ikke kan. Videre blir neste utviklingstrinn synliggjort. Skolene sitter på den pedagogiske kompetansen og kjennskap til det helhetlige bildet til eleven, og dette danner grunnlaget for de individuelle tiltakene som bør følge en LUS-kartlegging.

LUS-kartleggingens 19 trinn[rediger | rediger kilde]

LUS-skjemaets 19 progressive utviklingstrinn er noe kortfattet slik:

1. Leser og skriver navnet sitt
2. Kjenner igjen leseretningen
3. Skjønner at det som er skrevet kan sies
4. Kjenner igjen ordbilder
5. Skjønner nye ord ut fra kjente ord
6. Bruker enkeltbokstaver for å kjenne igjen ordet
7. Bruker bokstavene effektivt for å lese
8. Kan erstatte tale/lytte med lese/skrive
9. Lyderer for å lese ukjente ord - forventet LUS-nivå i første klasse[1]
10. Veksler mellom ulike strategier for funksjonell lesing
11. Leser stotrende, strever seg frem i teksten - forventet LUS-nivå i andre klasse[1]
12. Leser 3-4 ord fra egen erfaringsbakgrunn før de står fast
13. Leser nesten flytende, står fast i blant - forventet LUS-nivå i tredje klasse[1]
14. Søkeleser, finner svar på faktaspørsmål
15. Leser flytende, foretrekker stillelesing, kapittelbøker - forventet LUS-nivå i fjerde klasse[1]
16. Kan følge skriftlige instruksjoner
17. Leser løpende tekst (TV-teksting)
18.a. Leser bøker lett der handlingen føres ukomplisert videre (bokslukere) - forventet LUS-nivå i syvende klasse[1]
18.b. Ungdomsbøker - forventet LUS-nivå i tiende klasse[1]
18.c. Voksenbøker, tema og symbolikk
19. Overblikk

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Den svenske leseforskeren Bo Sundblad utviklet LUS tidlig på 1980-tallet, i samarbeid med en gruppe lærere i Stockholm. LUS ble tatt i bruk i stockholmsskolene.

De svake resultatene norsk skole har fått gjennom blant annet PISA, PIRLS og Nasjonale prøver på elevers leseferdigheter har presset igjennom tiltak, og LUS, blant flere, er et av de mer gjennomgripende tiltak.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]