Lerkendal hagekoloni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hagekolonien sett fra sør, juli 1958. Gløshaugen i bakgrunnen. Helt t.v. stabburet på Lerchendal gård
Kart over hagekolonien fra 1929, med alle 179 parseller inntegnet
Fra hagekoloniens område på Trøndelagsutstillingen 1930

Lerkendal hagekoloni var et område med kolonihager sør for Gløshaugen i Trondheim. Hagekolonien eksisterte i perioden 1918–1959. Det var bygartner Elisæus Trygstad som tok initiativ til anlegget i 1916. Han skrev først en artikkel i byens aviser der han fremholdt behovet for slike hager i en by med stadig flere små boliger uten tilgang til egen hage med mulighet for dyrking av grønnsaker og bær til eget forbruk. Han skrev deretter til magistratens leder, borgermester Hans Bauck, og sendte med et planforslag for anlegg av 52 hager på kommunens eiendom Lerchendal gård. Trygstad foreslo samtidig at det burde bevilges 5000 kroner til opparbeidelse av parsellene. Magistraten anbefalte forslaget og Formannskapet vedtok planen og bevilget beløpet høsten 1917. Opparbeidelsen av området startet straks og ble ferdig samme høst. De første 52 parsellene ble fordelt ved loddtrekning i april 1918.[1]

Senere ble det foretatt flere utvidelser:

  • 1919: 74 nye hager
  • 1922: 34 nye hager
  • 1927: bevilgning til opparbeidelse av et jordstykke ved siden av det opprinnelige anlegget. Her ble det plass til 19 nye hager, så det nå i alt var 179 parseller i hagekolonien.

Samarbeidet i hagekolonien var godt. Hageeierne[2] samarbeidet om vanning og andre fellestiltak. Blant annet bestemte de seg etter en tid for å få reist et forsamlingshus for hagekolonien. Dette klarte de – og i august 1933 kunne huset innvies.

Hagekolonien hadde selv konkurranser innen området og deltok i konkurranser og utstillinger både i Oslo (1927 og 1938), Stavanger (1925) og Trondheim (Trøndelagsutstillingen 1930). På Trøndelagsutstillingen hadde de en egen mønsterhage og deltok i utstillingen for kolonihager.

Diplom som viser at hagekolonien fikk sølvmedalje for sin «Samling produkter fra kolonihagen» på Trøndelagsutstillingen 1930

Enkelte av de små hyttene i hagekolonien ble brukt som boliger under perioder med stor husnød, selv om dette var ulovlig. I en avisreportasje i 1950 sto det at 30–40 familier overvintret i hagekolonien, der ”snøen gufser inn gjennom de tynne bordveggene og vannet fryser om natten”.[3] Da hagekolonien ble nedlagt, lovet Trondheim kommune å skaffe et nytt område til bruk som kolonihage. Dette skjedde først i 1988, da Klemetsaune kolonihage ble opprettet.[4]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Adresseavisen, 14.04.1943
  2. ^ Kommunen eide fortsatt grunnen, så begrepet «hageeierne» gjelder bare selve plantene, produktene – og de små hyttene, for de parsellene som var bebygget
  3. ^ Kirkhusmo, Anders (1997) «Vekst gjennom krise og krig 1920–1964», Trondheims historie 997–1997, b. 5, s. 379. Oslo, Universitetsforlaget. Les i fulltekst
  4. ^ Bratberg (2008)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bratberg, Terje (2008) Trondheim byleksikon, Oslo, Kunnskapsforlaget. 2. utg. ISBN 9788257317621
  • O–g. (psevd.) «Det vokser både over og under jorda på Lerkendal» I: Arbeideravisa, 29.08.1940, s. 4
  • «Småhagene på Lerkendal jubilerer» I: Adresseavisen, 14.04.1943, s. 4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]