Lena Andersson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lena Andersson
FødtLena Margareta Andersson
18. apr. 1970[1]Rediger på Wikidata (54 år)
Stockholm
BeskjeftigelseSkribent, journalist, litteraturkritiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedStockholms universitet (akademisk grad: bachelorgrad)
Partner(e)Björn Linnell
NasjonalitetSverige
UtmerkelserIngemar Hedenius-prisen (2005)
Augustprisen (2013) (for: Wilful Disregard)
Guldpennan (2013)
Årets forfatter (2014)
Lagercrantzen (2016)
Signatur
Lena Anderssons signatur

Lena Margareta Andersson (født 18. april 1970 i Stockholm) er en svensk forfatter og journalist. Hun er blant annet litteraturkritiker i Svenska Dagbladet og bidragsyter i Dagens Nyheter og har skrevet for det svenske tidsskriftet Fokus.

Andersson vokste opp i bydelen Tensta i Stockholm.[2] Hun studerte ved ski-gymnasiet i Torsby i Värmland, og konkurrerte i langrenn. Hun har studert filosofi, engelsk, tysk og statsvitenskap ved Stockholms universitet.[3]

Hun har vært vert for programmet Sommar i Sveriges Radio fira ganger, - i 2000, 2002, 2005 og 2008. I 2005 vakte hun stor oppmerksomhet med en ateistisk preken om Jesus i sitt radioprogram. Samme året fikk hun Hedeniuspriset, utdelt av de svenske human-etikernes organisasjon Humanisterna. I 2011 var hun programvert for svenske Vinter i P1.

I 2008 fikk Andersson Sven O. Bergkvist-stipendet fra Sollentuna Skönlitterära Författarsällskap. År 2011 fikk hun prisen som «Årets republikan» av Republikanska föreningen.

I 2013 fikk hun Augustprisen i kategorien skjønnlitteratur for boken Egenmäktigt förfarande – en roman om kärlek.[4] Samme året fikk hun også Publicistklubbens «Gullpenn».[5]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1999 – Var det bra så?
  • 2004 – Du är alltså svensk?
  • 2006 – Duck City
    • Duck City (til norsk ved Heidi Grinde, 2008)
  • 2009 – Slutspelat
  • 2011 – Förnuft och högmod
  • 2013 – Egenmäktigt förfarande - en roman om kärlek
    • Rettsstridig forføyning - En roman om kjærlighet (til norsk ved Knut Johansen, 2014)
  • 2013 – Ingens mamma (antologi, 2013)
  • 2014 – Utan personligt ansvar
    • Uten personlig ansvar (til norsk ved Bodil Engen, 2015)
  • 2015 – Allvarligt talat
  • 2016 – Mer allvarligt talat
  • 2017 – Egentligheter (tillsammans med Dan Wolgers)
  • 2017 – Allt allvarligt talat
  • 2018 – Verkligheten och resten: krönikor 2015-2017
    • Virkeligheten og det andre (til norsk ved Gøril Eldøen, 2018)
  • 2018 – Sveas son: en berättelse om folkhemmet
    • Sveas sønn (til norsk ved Bodil Engen, 2018)
  • Dottern : en berättelse om folkhemmets upplösning (2020)
    • Datteren (2021)[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 338144[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Presentasjon på forfattarformedlingen.se
  3. ^ «Lena Andersson – skribenten som inte vill sluta söka kunskap», intervju med Lena Andersson, Stockholms universitet 2012-3-15 Arkivert 6. mars 2014 hos Wayback Machine.
  4. ^ «Årets Augustpristagare har tillkännagivits». Augustpriset. Arkivert fra originalen . Besøkt 26. november 2013. 
  5. ^ Lena Andersson får Guldpennan, SvD.se 9. desember 2013. Besøkt 12. desember 2013
  6. ^ Norheim, Marta (22. januar 2021). ««Underhaldande ritt på kjepphestar gjennom Sverige»». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 4. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]